Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 30. august 1929 - Internasjonal sammenslutning av åndsarbeidere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IT T Nr-35
Teknisk Ukeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
30. AUGUST 1929
INNHOLD:
Internasjonal sammenslutning av åndsarbeidere. — Hundreårsjubileet ved Den polytekniske læreanstalt i København — Når bygningsloven gjøres
gjeldende. — Rasjonalisering. — Metallmarkedet. — Lokomotivets sjel. — Siemensbauten. — Foreningseflerretninger. — Notiser.
IIHIIIIIIIIIIIIIIIllllllllllllllllllllillllllllllllllllllllllllllllllllilllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
Med demokratiets sterke fremmarsj i de siste decen
nier av forrige århundre har der efterhvert funnet sted
en forskyvning av likevekten mellem såmfundslagene —
økonomisk som socialt og kulturelt — der som bekjent
på mange måter ikke har vært gunstig for store grupper
av den åndsarbeidende klasse. Disse siste er så å si blitt
skjøvet tilside av den kropsarbeidende samfundsklasse
som under førerskap av kraftige og målbevisste organi
sasjoner — nasjonale som internasjonale — har banet
sig vei frefm til en betydelig bedret stilling i samfundet,
socialt såvelsom økonomisk, både relativt til de andre
såmfundsklasser og absolutt.
Denne tilbakegang i åndsarbeidernes sociale stilling
er så meget mer bemerkelsesverdig som der, ialfall på
flere områder, innen åndsarbeidernes rekker er foregått
en utvikling som både kvantitativt og kvalitativt veldig
har øket betydningen av deres arbeidsinnsats, økonomisk
som kulturelt. Vi behøver bare å nevne ord som natur
videnskap, journalistikk, ingeniørkunst o.s.v. for å rulle
op et billede av åndsarbeidets ekspansjon.
Den relative tilbakegang i åndsarbeidernes sociale og
økonolmiske samfundsplasering som har vært en følge av
den nevnte utvikling blev særlig iøinespringende under
verdenskrigen og etterkrigsårene, og den fremkalte ønsket
om å samle de spredte bestrebelser til varetagelse av
åndsarbeidernes velferd i en sterk internasjonal organi
sasjon.
Tiltaket til en sådan organisasjon utgikk fra Frank
rike, hvor der blev dannet en nasjonal Corrfédératiori des
Travailleurs intellectuelles. Senere er lignende organi
sasjoner stiftet i mange andre land og i 1923 blev der
dannet en internasjonal sammenslutning av alle disse
organisasjoner, Confédération international des Travail
leurs intellectue’ls (C. I. T. I.) som har holdt en rekke
kongresser i forskjellige av Europas hovedstæder.
Ved federasjonens internasjonale kongress i Paris
1927 blev begrepet åndsarbeider gitt følgende definisjon:
«Åndsarbeider er den som skaper sine eksistensmidler
ved et arbeide, i hvilket åndsarbeidet med alt hvad det
medfører av initiativ og personlighet, er overveiende i
samimenligning med det fysiske arbeide».
/
INTERNASJONAL SAMMENSLUTNING AV ÅNDSARBEIDERE
Det viktigste resultat hittil av federasjonens arbeide
er vel, at Bureau International du Travail (Det inter
nasjonale arbeidsbyrå) i Genéve, der som bekjent er en
selvstendig, permanent institusjon i nær tilknytning til
Nasjonenes forbund, også har tatt åndsarbeidernes sak
o|) på sitt program. Byrået har i den anledning nedsatt
et råd med 11 medlemmer, hvorav de 4 velges av C. I. T. I.
og de øvrige 7 fordeles med én representant for den
internasjonale journalistorgamsasjon, én representant for
den tyske og én for den italienske åndsarbeidersammen
slutning, to representanter for ikke-europeiske ånds
arbeidersammenslutninger og to representanter for den
internasjonale arbeidsgiverorganisasjon.
Åndsarbeider-federasjonens siste kongress blev holdt
i Warszawa i 1928. Som representant for «Almindeligt
Dansk Ingeniørforbund» møtte ved denne kongress inge
niør ]ohs. Kristensen, og han har i en artikkel i dansk
«Polyteknisk tidsskrift» nr. 14 for iår gjort nærmere rede
for åndsarbeiderbevegelsen og dens tilknytning til de
internasjonale centralinstitusjoner i Genéve såvelsom for
forhandlingene ved kongressen i Warszawa. Vi har til
latt oss å hente endel av ovenstående data fra denne
artikkel som vi vil anbefale interesserte å studere nær
mere. Fra samme kilde tillåter vi oss også å nevne
nogen av de viktigste spørsmål som blev behandlet på
den nevnte kongress: Normalkontrakttanken. Konkur
ranseklausuler. Lønnede opfinneres rettsstilling. Utveks
ling av åndsarbeidere. Videnskapelig eiendomsret. Ophør
av en journalists tjenesteforhold når hans blad skifter
politisk farve. Faglig forsikring. Arbeidsløshet blandt
åndsarbeidere. Kunstneres forhold til engasjemensbyråer.
Organisasjon av parlamentariske, nasjonale grupper til
forsvar for åndsarbeider-interessene, o.s.v.
Hvis disse spørsmål blir tatt op og behandlet på en
sådan måte at der virkelig kommer noget ut av det,
berører de jo adskillige punkter som også er av betyd
ning for vår tekniske stand.
Den norske ingeniørforenings hovedstyre har gjennem
korrespondanse oprettholdt forbindelse med federasjonen
siden dens stiftelse. Nogen representant har dog ikke
senere vært sendt til de holdte kongresser.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
