Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 19. september 1929 - Studentersamfundet i Trondhjem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eller fester i denne snurrige runde sal med sin tette
tobakksrøk under cirkuskuppelen, kan bevidne at lokalet,
sin absolutte prunkløshet tiltross, hadde en egen, udefi
nerbar charme.
Så langt fra å være missnøid med denne bygning,
har da også Trondhjemsstudentene alltid omgitt og inn
gitt den med) sin varmeste begeistring og det kommer
nok til å flyte tårer, åpenlyst eller i smug, når den
gamle rare kassen nu snart skal forlates. Den mangel
fulle opvarmning er dog kanskje det sterkeste ankepunkt
mot den gamle møtesal. Det kunde til sine tider være
helsenedbrytende koldt, mens luften på de store fester
nærmest måtte betegnes som übeskrivelig. Til alminde
lige møter og fester, var dog lokalet stort nok og ganske
hensiktsmessig.
Men fra to forskjellige kanter rykket husspørsmålet
atter inn på livet av studentene. Først og fremst vokset
samfundet meget sterkt. Det var ikke lenger en förening
for Høiskolens studenter, men et virkelig studentersam
fund, åpen for alle akademikere. Det opstod en meget
fruktbar vekselvirkning mellem studentene og byens fast
boende borgere, hvilket igjen bidrog til at rammen, som
til å begynne med føltes rummelig nok, nu sprengtes.
Der utvikledes en rekke underordnede og sideordnede
institusjoner, studentersamfundets eget tidsskrift, ordens
vesen, teater, orkester, en studentersangforening, idretts
forening o.s.v., altsammen institusjoner som naturlig
søkte tak over hodet hos Studentersamfundet — som ikke
hadde tak nok til sig seiv!
Dertil kom at de ca. 90 % av studentene som er
hjemmehørende utenfor Trondhjem var henvist til billige
spisesteder og hybler — behovet for hyggeligere sam
lingsrum, restaurant o .1. øket sterkt, særlig under kri
gen da mange av studentene led ondt.
Studentersamfundet hadde derfor ikke lenge vært i
Cirkus før man begynte å samle til et byggefond. Hoved-
inntektene til dette skrev sig fra «Studenterukene», en
institusjon som siden 1915 har vært regelmessig i aktivi
tet hvert annet år. Under disse studenteruker setter stu
dentene sammen underholdning av enhver tenkelig art
for byens borgere, teater, optog, omvisning, tombola,
bodegaer o.s.v., og ukene har da også innbragt mellem
15 og 23 000 kroner hver gang. Men det rakk naturligvis
ikke langt og jeremiader over økonomien fra samfundets
forretningsfører var en årlig tilbakevendende begivenhet.
Man må også huske på at Studentersamfundets drift, om
det skal fylle sin opgave, må være dyr, og Trondhjems
studentene betaler da også tappert en kontingent som
har ligget omtrent dobbelt så høit som den Oslo-studen
tene betaler til sitt samfund.
I 1918 hendte noget som bragte utviklingen inn i et
helt nytt spor. Studentersamfundets hovedinntekt hadde
vært driften av en kinematograf i møtesalen, når de ikke
seiv benyttet den, men nu vilde Trondhjems kommune
være alene om kinoen. Resultatet var at samfundet måtte
seige sin kjære bygning og stod igjen uten hus.
Det var dog store lyspunkter ved salget. Samfundet
kunde fortsette sine tradisjoner ubrutt ved å leie Cirkus
og salget gav en konjunkturgevinst på ca. 160 000 kr.,
hvorved grunnvolden for et virkelig byggefond var lagt.
Fra 1920 blev arbeidet med byggesaken drevet fremover
med all mulig kraft. Når bestrebelsene nu er kronet med
hell, har Studentersamfundet tre ting og takke for dette.
For det første sig seiv: Den forsiktige ledelse, den frei
dige pågåenhet og optimisme og hvert enkelt medlems
offervillige arbeide. Dernæst velvilje fra Trondhjem kom
munes side, en velvilje som bl. a. skaffet Studentersam
fundet gratis en herlig beliggende tomt på Vollan, og
for det tredje Staten, som også har vært meddelaktig i
tomten og som har skjenket samfundet ikke mindre enn
350 000 kr. av Pengelotteriets overskudd. — Studenter
samfundet har imidlertid vist sig Kommunen og Statens
’ " *’*’ Wl
r? *
Fig. 2. Her arbeides! For bordenden: "byggekomitéens formann, advokat Asbj Lindboe, ved bordet i forgrunnen: bygge
ärbeidenes felles sekretær, overlærer Rønneberg. Det siste møte i byggekomitéen før den flyttet inn i den nye bygning.
388 TEKNISK LTKEBLAD Nr. 38 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
