Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 41. 10. oktober 1929
- Innvielsen av Studentersamfundets nybygg i Trondhjem
- Opfinnelsen av den elektriske glødelampe for 50 år siden, av Lars Berg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blev båret på eterbølger over Atlanteren og pr. tråd
rundt Europas kontinent. I de øieblikkene var det som
om man hørte teknikkens vingeslag suse over sig.
Efteråt innvielsesceremoniene var tilendebragt blev
møtet hevet, og man gikk efter en arrangements
pause, hvorunder gjestene beså huset, til dagens
annen fest, «Nachspielet», som blev holdt i den
store og festlige spisesal, på teaterscenen og i festsalen.
Her stod jubelen høit under taket til langt henimot mor
genlysningen og talenes rekke var legio. Også her deltok
Kronprinsen og hans anslående tale for det studenter
samfund til hvilket han var knyttet med så sterke bånd,
vakte stor begeistring.
*
For å avrunde dette lille tverrsnitt av studenterfest
lighetene i Trondhjem nevner vi ballet onsdag aften som
blev en strålende fest i de samme briljante omgivelser
som er nevnt ovenfor. Der deltok 250 par og ballet blev
åpnet av kronprinsparret. — Den næste formiddag —
torsdag — ebbet innvielsesfestlighetene ut med en belivet
sildefrokost i Studenterhytta på Gråkallen.
*
Efter at Trondhjem nu har nådd
det store mål, å sette fot under eget bord i et hus som
svarer til samfundets åndelige og nummeriske krav, så
eksisterer ikke ‘mere dets «byggesak». Samfundet har
fått rummeligere kår for sitt virke, det er blitt avlastet
et stort og tyngende løft, — og dets krefter vil bli fri
gjort for nye tiltak, forfølgelse av nye mål.
Av dipl.ing Lars Berg.
Nedenstående minneartikkel i anledning av den
elektriske glødelampes 50-års jubileum, skrevet av
dipl.ing. Lars Berg i «Elektroteknisk tidsskrift»
nr. 27 for iår, gjengir vi med redaksjonens velvil
lige tillåtelse.
Når tiden er moden for en opfinnelse, så kommer den.
Det er ikke så meget den enkelte mann som skaper opfin
nelsen som utviklingen. Gang efter gang er denne sannhet
blitt bekreftet og neppe nogen gang mere iøienfallende enn
da glødelampen blev til. Detce sies ikke til forkleinelse
for opfinneren, i dette tilfelle Thomas Alva Edison; hans
fortjeneste er stor nok. Det sies til belysning av at opfin
nelsen kom for femti år siden, hverken før eller senere.
Den elektriske buelampe kjente man. Man visste også
at man fikk en metalltråd til å gløde når man sendte en
tilstrekkelig sterk strøm igjennem den. I luft brente tråden
straks op, men man hadde dog i kjennskapet til dette feno
men en god spore.
I 1863 hadde Pacinotti og Gramme konstruert siné lek
triske maskiner og i 1867 opfant Werner von Siemens dyna
momaskinen. Dette måtte bidra meget vesentlig til en
søken efter en elektrisk glødelampe. Allerede før dynamo
maskinens opfinnelse hadde mange forskere beskjeftiget
sig med problemet, og der var endog laget adskillige ,,lam
per”, således en platinglødelampe av den engelske fysiker
Grove i 1840, forskjellige kullstavlamper av amerikaneren
Starr, englenderne Greener og Staite, russerne Lodigin og
OPFINNELSEN AV DEN ELEKTRISKE GLØDELAMPE
FOR 50 ÅR SIDEN
Konn og forskjellige andre i tidsrummet 1840—80, ja endog
en kulltrådlampe som ikke var helt ulik Edisons første
lamper av tysk-amerikaneren Gøbel i 1855. Platinlampene
og kullstavlampene gav i lengden intet tilfredsstillende
resultat, og Gøbels lamper synes ikke og være blitt kjendt.
Gøbel, som var instrumentmaker, anvendte lampene i sitt ut
stillingsvindu og på en vogn med en stjernekikkert som han
gjorde sig nogen inntekter av. Lampene hadde utvilsomt den
opgave å trekke publikum. Flere år efter Edisons opfinnelse
blev disse lamper fremlagt i en patentprocess og anerkjent av
domstolene, og dog er Gøbel, like så litt som Grove og Starr,
glødelampens opfinner. Hvad nyttet lampen seiv, når betin
gelsene for dens utnyttelse ikke var tilstede og når lampen
ikke engang blev kjent? Verden har ikke Gøbel å takke for
opfinnelsen, men Edison.
Efter opfinnelsen av dynamomaskinen i 1867 og forbed
ringen av denne i de efterfølgende år var mulighetene til
stede for en praktisk nyttiggjørelse av en elektrisk gløde
lampe. Forskerne kastet sig med forkjærlighet over prob
lemet. Den elektriske glødelampe lå i luften, det var dog
ikke enhvers sak å fange den inn.
Edison begynte å beskjeftige sig med problemet i 1878.
I 13 måneder gikk hans bestrebelser ut på å lage en gløde
lampe med platintråd. Det lyktes ikke, eller rettere: det
lyktes i den utstrekning det hadde lykkes før, lampen kunde
gi lys en ganske kort stund, men så smeltet tråden av.
Edison vendte sig så til kullet som materiale, han fant
Studentersamfundet i Trondhjem er blitt båret frem
av menn som ikke alle var teknikere — Asbjørn Lindboe
er et strålende eksempel herpå. Men vi kan dog sikkert
uten å gå disse menns fortjenester for nær, hevde at
Studentersamfundet i Trondhjem er skapt og båret frem
av det tekniske miljø i vårt land som er legemliggjort i
vår tekniske høiskole.
Nettop i en tid da det mere humanistisk pregede stu
dentersamfund i hovedstaden gjennemgår en svakhets
periode, er det gledelig å konstatere at den tekniske ånd
— i en by som på grunn av lavere folketall og forholdene i
det hele ikke kan sidestille sin økonomiske og kulturelle
kraft med hovedstadens — har formådd å skape et stu
dentersamfund og et akademisk liv som kan opvise slike
resultater som de vi i disse dager har vært vidne til. Vi
våger å tro at dette er et vidnesbyrd om teknikkens
livskraft i vårt land.
De menn som skal bære vår høiere tekniske under
visning fremover, har ingen lett opgave — dens historie
helt tilbake til Berginstituttet i Kongsberg vidner herom.
Vår tekniske høiskole av idag har heller ikke lette kår —
men den har ialfall den lykke å ha ved sin side et Studen
tersamfund med ungdom og styrke, med bevisste mål og
høie idealer, med friske, levedyktige tradisjoner. Den
kan hente sterke impulser fra denne förnyelsens kilde.
Der blev ved innvielsesfesten uttalt det håp at nissen
i det gamle hus satt på lasset da studentene flyttet over
til den annen elvebredd. Vi slutter oss til dette håp.
420 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:06 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1929/0450.html
