Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 10. oktober 1929 - Opfinnelsen av den elektriske glødelampe for 50 år siden, av Lars Berg - Et interessant nybygg i Oslo, av G.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det kan muligens interessere at Edisons kulltrådlampe
brukte 5 Watt pr. normallys og at dens levetid var 300
timer. Den normale utførelse hadde en kulltrådbøile og
var på 8 nl., men der utførtes også lamper med 2 eller 4
bøiler, de var da på 16 og 32 nl.
Som nevnt innledningsvis lå den elektriske lampe i luf
ten i de dager. Edison var heller ikke den eneste som nådde
frem til et resultat. Englenderen Swan beskjeftiget sig med
den elektriske glødelampe fra 1877 og foreviste i 1880 sin
lampe for New Castle on Tynes kjemiske selskap. Swans
lampe blev forevist på verdensutstillingen i Paris samtidig
med Edisons, men vakte ikke på langt nær den opmerksom
het som den siste. Englenderne regner at Swans opfin
nelse forelå allerede i 1878 og feiret derfor ifjor glødelam
pens 50-årsjubileum. Det får være dermed som det vil. Så
meget kan dog sies, at om Edison ikke hadde opfunnet gløde
lampen, så hadde Swan gjort det, og hadde Swan ikke gjort
det, så hadde en tredje gjort det. Glødelampen måtte komme.
ET INTERESSANT
Ute ved Skøyen stasjon er i den siste tid raskt vokset
op et eiendommelig nybygg i armert betong. Det er mange
som har undret sig over hvad huset skal rumme. Det ser
ut som en hangar for luftskib, men det er en tennishall
uten et eneste vindu.
Det er herr N. Stibolt som har tatt initiativet til å bygge
denne hall. Den gir plass for to tennisbaner efter interna
sjonale mål — 17 x 36 m.
I teknisk henseende har dette byggverk meget stor inter
esse. Det gjaldt å finne en billig konstruksjon for et bygg
verk som skulde dekke det store areal av ca. 1300 m2 og
samtidig tilfredsstille de fordringer til høideforhold som
tennisspillet på disse to baner krever. Dette måtte gjen
nemføres uten støttevegger eller søiler av nogen art.
Hallen er i sin helhet bygget som et hvelv av jernbetong.
Den holder langs banenes langside en høide av 7y
2 m> mens
den midt over banene er 10 m høi. Disse høidemål vil helt
NYBYGG I OSLO
ut tilfredsstille fordringene ved et riktig tennisspill. Teg
ningene — et snitt og et grunnriss — vil vise bygningens
dimensjonen Bredden, det frie spenn som for ingeniøren
har den største interesse, er 17 m, lengden er 72 m.
På den ene langside er der et tribuneanlegg. Dette er
innpasset i jernbetongbygget efter en elegant konstruktiv
løsning, hvorved de for tilskuerne generende søiler bort
faller.
I bygningen er der også innredet dusjrum, garderobe etc.
Videre er der rum for vaktmester.
Såvel konstruksjonene som anlegget er utført av A/S
Høyer-Ellefsen, som har all ære av byggverket. Fasadene
er tegnet av arkitekt Lars Backer. Byggherren, herr Stibolt,
vil få anledning til å glede mangen tennisspiller i Oslo ved
å ha skaffet denne prektige hall som kan brukes året rundt.
• ‘7.>V,^Syr’ j >*i*wi,*^«–~ \ ’
EBEyT/
.’ . • . !
I : ‘ ’ ’ ’-t.
_•••• •
•_ i 4, t y|L
i i ’ a " -4 4 ffViT
MHK-—’• jl -a li
1 j st >B • ’ WF
HMalHHMnBHHIHHHHEnSHBHBHIBBHHHHlHHHI
Eksteriør av Tennisballen.
Når det nettop blev Edison som blev opfinneren, så kom
det, foruten av at Edison besad de spesielle egenskaper
som foran er nevnt i så utpreget grad, også derav at Edison
straks så hvordan lampen praktisk skulde nyttiggjøres.
Han så hvad der trengtes, konstruerte sin lampesokkel, en
bryter og likeså en sikring til beskyttelse mot kortslutning,
han angav paralellkoblingen og forbedret dynamomaskinen.
Mens Swan kun hadde den nakne lampe å vise på verdensut
stillingen i Paris, forelå der fra Edisons hånd et helt system
for elektrisk belysning og en hel rekke av opfinnelser.
Dette var det som fastslo Edison som den geniale opfinner,
og det er dette som har gjort ham til den elektriske belys
nings far. Av samme grunn var det heller ikke uten betyd
ning at nettop Edison beskjeftiget sig med dette problem
og løste det. Om han ikke hadde gjort det, er det høist
sannsynlig at utviklingen vilde ha forløpet adskillig lang
sommere, og vi vilde idag ikke ha stått hvor vi står.
422 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41-1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
