Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 10. oktober 1929 - Et interessant nybygg i Oslo, av G. - Olje- og petroleumsprisene - Nye norske standardblad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Der er installert ialt 64 lamper — 32 på hver side. —
Den ene halvpart av lampene er på 300, den annen 200 watt.
Lampene er fordelt således at man får den sterkeste belys
ning over nettet — altså ved midten av de to spillebaner —
og noget svakere belysning ved ytterkanten av banene.
Hallens vakre form og farver kommer først i den strålende
belysning fullt ut til sin rett.
Da det ved planleggelse viste sig høist upraktisk å
anvende radiatorer på vanlig måte, blev det besluttet at
opvarmningen skulde skje ved varmluftsbatterier innmontert
i nisjer i veggen.
Batteriene får sin varmetilførsel fra et dampkjelanlegg
anordnet i bygningens ene ende. Ledningene er ført frem
under hallens gulv og fordeles her til de enkelte batterier.
Varmluftsbatteriene er direkte innbygget med elektrisk
drevne vifter, der får sin tilførsel av luft enten som friskluft
direkte utenfra eller omluft fra selve hallen, og luften blåses
ut gjennem sjalusigittere, således at der blir en jevn varme
fordeling i hallen. Anvendelse av direkte friskluft eller av
omluft avgjøres av maskinisten, idet forholdet her kanregu
leres ved spjeld. Viftene benyttes om sommeren for direkte
tilførsel av frisk luft.
Opvarmningen av garderobene skjer som vanlig ved
radiatorer og det er dessuten under garderobeskapene lagt
varmerør for tørring av tøi. Hallen er forsynt med dusjbad
og vannklosetter. Anlegget er projektert og utført av Oslo
Rørleggerbedrift A/S.
G.
OLJE- OG PETROLEUMSPRISENE
«La nation Belge» bragte nylig en artikkel som be
handler ovennevnte betydningsfulle økonomiske problem.
Hvorvidt botemidlet mot den avhengighet som Europa
på dette felt er kommet i til de amerikanske oljeekspor
tører ligger så nær for hånden som den belgiske avis
synes å mene, er vel et mere enn tvilsomt spørsmål.
Amerikanerne gir vel ikke uten kamp slipp på den makt
stilling de har opnådd, og de har sikkert gode kort på
hånden.
Men ihvertfall tør det være av interesse å lese hvad
bladet fremholder og vi gjengir et utdrag av artikkelen
i oversettelse:
De amerikanske kompanier har alltid arbeidet på å
tilrive sig fordelingen av sine varer i Europa ved under
trykkelse av mellemhandel. Og dette har også lykkes
dem, takket være deres taktikk å ophope produktene i
sine «Export Tank Oil Terminals» i De forenede stater.
Det skyldes mangel på forutseenhet hos de europeiske
importører, at petroleumshandelen er kommet i henderne
på de mektige amerikanske eksportkompanier.
Avstanden mellem innkjøpspris og salgspris opmun
trer de uavhengige europeiske firmaer, både større og
mindre, til å gjøre forsøk med innførsel av olje og petro
leum. Og for å nå sitt mål søker de å tre i forbindelse
med en eller flere amerikanske eksportører.
Denne fremgangsmåte er forlengst foreldet og fører
bare til skuffelser. Hovedbetingelsen for å kunne kon
kurrere er å kjøpe til de samme priser, på de samme
betingelser og med de samme fordeler som trusten.
Allverden vet at de offisielle innkjøpspriser bestem
mes av trusten. Og de som har noget kjennskap til olje
handelen, vet tillike at trusten seiv får produktene til
meget lavere priser enn disse offisielle.
For å kunne ta kampen op med trusten med håp om
et heldig utfall, gjelder det å efterligne dem. Vi må
etablere oss blandt amerikanerne og kjøpe direkte, uten
nogensomhelst mellemmann, hos de mange uavhengige
produsenter og raffinadører, likesom amerikanerne har
etablert sig hos oss for salg direkte til forbrukerne.
Den amerikanske fremgangsmåte består i å seige til
det størst mulige antall av små kunder; — de store kjø
pere interesserer mindre. For å opnå deres søkning må
man nemlig slå prisene ned; og det gjør amerikanerne
ikke gjerne.
Dersom de uavhengige europeiske importører satte
sig i forbindelse med små produsenter og de uavhengige
raffinerier og avkjøpte dem deres produkter, ikke når
importørene har bruk for disse produkter, men når raffi
nadørene ønsker å seige, — så kunde de skaffe sig et
stort antall små selgere og vilde ikke lenger være av
hengige av en eksportør som optrer som mellemhandler,
og som skal ha sin fortjeneste, og ender med å diktere
sine betingelser.
Publikum står i den förmening at trusten råder over
all handel, både med rå og raffinerte oljer; men dette
er en feiltagelse.
Trusten innehar knapt 35% av produksjonen, mens
over 65 % er i henderne på uavhengige produsenter og
raffinadører. Disse er meget tallrike, bor spredt og for
mår ikke å komme til innbyrdes förståelse, hvilket er til
hell for de amerikanske konsortier og betinger deres
rikdom.
Det hender ofte at de uavhengige produsenter eller
raffinadører er nødt til å seige, enten av mangel på plass
i sine beholdere, ved kildene eller i raffineriene, av
pengemangel eller av andre grunner. Og i disse tilfelle
er det de forenede eksportører som bestemmer prisen.
Europas regjeringer kan gi lover, skrive reglementer
og oprette statsmonopoler så lenge de vil, — de blir
alltid avhengige av de amerikanske eksportører eller av
Sovjet, når det gjelder forsyning med olje, petroleum etc.
De store europeiske sammenslutninger for import og
fordeling står i et sørgelig avhengighetsforhold til sine
leverandøren Disse siste dikterer prisene; og hvis der
opstår en konflikt, har de bukten og begge endene.
De forenede amerikanske eksportkompanier vokter
skinsykt på utførselshavnene, ikke alene i De forenede
stater, men også i Mexiko og Venezuela. Hemmeligheten
ved trustens rikdom og makt ligger i den lette adgang
til å ophope de forskjellige petroleumsprodukter, rå og
raffinert i beholdere i utførselshavnene.
De uavhengige europeiske importselskaper behøver
bare å etablere lagere i disse havner, for ikke alene å
fri sig fra trustens formynderskap, men også å få fast
fot i Amerika og berøve trusten dens privilegium.
Den overenskomst som nylig er sluttet i London mel
lem amerikanerne og Sovjet, har hatt til følge en
betydelig forhøielse av oljeprisene. Og oprettelsen av det
nyeste amerikanske eksportforbund innebærer en trusel
mot forbrukerne i de land, som ikke har formådd å fri
gjøre sig fra trustens formynderskap.
NYE NORSKE STANDARDBLAD
På et møte i Industriforbundets standardiserings
komité den 13. september 1929 blev det vedtatt 30 nye
standardblad, nemlig:
Skruer og muttere
NS 24 : Sorte sekskantmuttere med Whitworthgjenger
i/
4 "_2",
25 : Do. med metriske gjenger 5—52 mm,
26: Halvblanke og blanke sekskantmuttere med
Whitworthgjenger %"—4",
271 : Do. med metr. gjenger 1,7—30 mm,
272: Do. do. 33’—149 mm,
28 : Halvblanke og blanke kronemuttere med Whit-
worthgjenger —4",
29 : Do. med metr. gjenger 5—99 mm,
424 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1929
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
