Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 45. 7. november 1929 - Den norske ingeniørforenings representantskapsmøte 1929, av Thv. H. - Dødsfall: Overingeniør J. Haakon Hoff - Støperiteknisk forening, av R. L.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
den minst viktige del av dagens program. Ved steken
holdt ingeniør Frimann Dahl en meget anslående tale
for ingeniørene og deres representantskap. Presidenten
fremholdt herunder bl. a. at rekrutteringen til N. 1. F.
nu helt hadde skiftet karakter. De unge som nu i store
skarer strømmet til föreningen var helt overveiende høi
i koleingeniører som bragte med sig en glimrende korps
ånd fra sitt utmerkede studenterliv i Trondhjem. Ingeniør
foreningens anseelse vilde herved stige ikke bare kvan
titativt men også kvalitativt.
Derefter fulgte taler, bl. a. av ingeniør G. Randers
for föreningens æresmedlemmer, for hovedstyret av råd
mann Bassfie som blandt annet fremhevet den utmerkede
måte ingeniør Frimann Dahl hadde representert förenin
gen på både i Kjøbenhavn og i Trondhjem, for de to
fremragende ingeniører som föreningen idag hadde hedret
med Eydes pris og mange flere taler som plassen
dessverre forbyr oss å komme nærmere inn på.
Den belivede fest fortsattes langt ut i de små timer
i den allerbeste stemning.
TIlV. H.
DØDSFALL
OVERINGENIØR J. HAAKON HOFF, en av de mest
kjente norske ingeniører i De forenede stater, er avgått
ved døden i Chicago i en alder av 62 år. Han var født
i Oslo og blev uteksaminert fra den tekniske skole i 1888.
Straks efter reiste han til Minneapolis, hvor han begynte
å arbeide sammen med sin eldre bror, Olaf Hoff, som
var kommet over nogen år tidligere. Olaf Hoff døde i
1925 i New York, hvor han hadde skapt sig et frem
ragende navn som bro- og tunelbygger. Vi viet hans
minne en omtale i «Teknisk ukeblad» nr. 5/1925.
Haakon Hoff fikk snart ansettelse i American Bridge
Company, som er en underavdeling av U. S. Steel Cor
poration, og som kontraherende ingeniør for dette vel
dige selskap utførte han anlegg for en rekke gruber og
stålverker i Statene og i Canada. Også i Chile hadde
han tilsyn med store arbeider.
Han blev overingeniør i det nevnte selskap i 1906 og
var i en årrekke bosatt i Chicago hvor han nød megen
anseelse.
STØPERITEKNISK FÖRENING
kunne
i i våre jernstøperier og blandt støperiteknik
idag er en annen enn for 10 år siden vil lett
faktorer, som er bestemmende for å nå et godt
på dette vanskelige og særpregede felt av den
resultat
mekaniske industri, er blitt optatt til inngående og delvis
lig behandling og flere vakre resultater er
videnskapelig
allerede nådd.
Der kan også spores en centraliseringsbevegelse, idet
flere mekaniske verksteder helt eller delvis har nedlagt
sin støperiavdeling for å vie en rasjonell maskinfremstil
ling sin fulle opmerksomhet.
Der skal eksempelvis nevnes, at Foss Jernstøperi for
tiden utfører de store og vanskelige cylinderstøpninger
for flere av våre skibsbyggerier. Dette støperis elektro
støpejern begynner også efter 3 års arbeide å bli møtt
med større förståelse og få innpass. Som siste nyhet på
området her i landet har Foss Jernstøperi i disse dager
med utmerket resultat utført dreierbenkstativer med
kokillestøipte føringer for Brødrene Sundt.
.. ..
> tÆfe wIéf
.
?®.
’ Ste».
Direktør H. Stub.’
Når forholdene innen vår støperivirksomhet kan frem
vise virkelige fremskritt, må dette i første rekke tilskrives
Støperiteknisk förening, som er sjelen i det målbevisste
arbeide, som nu pågår. Föreningen blev stiftet i 1920
på initiativ av direktør H. Stub, som siden har vært för
eningens virksomme formann, med det formål å fremme
den tekniske side av støperifaget.
Meget tidlig blev en utenlandsk ekspert ansatt som
konsulent, og som sådan har i de senere år virket inge
niør Sixten Nilsson, hvis glødende interesse og store
fagkunnskap sikkert har vært av stor betydning for
föreningens virke. Under hans ledelse har föreningen
arrangert en rekke støperitekniske kurser, samtidig som
han har virket blandt föreningens medlemmer.
Föreningen har også bevilget flere tildels meget store
stipendier, som med tiden vil gi resultater.
I tilslutning til direktør Stubs virksomhet som for
mann i Støperiteknisk förening skal også nevnes, at det
var hans verk, at vår utmerkede støperitekniske fag
forskole blev oprettet, — en skole, som også har betyd
ning for undervisningen ved de tekniske skoler i Oslo
og for de støperitekniske kurser.
Föreningens årlige generalforsamling blev holdt 28.
oktober og i tilslutning til denne var der for föreningens
medlemmer og en rekke innbudte arrangert en sammen
komst med foredrag av ingeniør G. Tysland om «Norsk
rujernsproduksjon og norsk rujern som støperijern».
Efter en kort historisk oversikt, som blandt annet gav
oplysning om, at vi for tiden har en råjernproduksjon,
30 000 tonn, som er større enn vi nogen gang tidligere
har hatt den, gikk foredragsholderen over til å omtale
bedriften i Bremanger og det råjern, som nu fremstilles
der.
Driften er helt rasjonelt gjennemført, så betjeningen
er meget liten. Ovnens kapasitet er 9000 kVA med en
normal produksjon av 50 tonn pr. døgn. Der benyttes
malm fra Rødsand gruber med .innhpld av vanadium,
hvorved man får et kvalitetsjern, som er blitt meget
etterspurt såvel i Amerika som Europa. Støpejernet,
som man får av dette rujern, utmerker sig blandt annet
ved stor varmebestandighet og har derfor fått anven
delse til cylindergods for forbrenningsmotorer og lig
nende.
Av den diskusjon, som fulgte efter foredraget, frem
gikk det, at man her i landet har hatt vanskeligheter
med råjernet på grunn av dets forholdsvis store kull
stoffinnhold. Ingeniør Nilsson oplyste imidlertid om at
At
kens
ånden
menn i
merkes.
De
7. november 1929 TEKNISK UKEBLAD 469
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
