Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 47. 21. november 1929 - Tradisjonen i vår ingeniørutdannelse - Vannkraftanlegget ved Shannon i Irland, av H. Wallem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T T Nr.47
Teknisk Vkeblad
76. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FÖRENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE. INGENIØR. M. N. I. F.
21. NOVEMBER 1929
INNHOLD:
Tradisjonen i vår ingeniørutdannelse. Vannkraftanlegget ved Shannon i Irland. Motorkjøring pä vinterføre. Personalia. ~Meddelelser fra
Veidirektøren”. Praksiskravet ved de tekniske mellemskoler. Mindre meddelelser. Foreningsefterretninger. Notiser.
Ill’lMllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll|||||||||||||||||||||||||||||||||lllllllllllllllllllllllll|||||lllllllllllllllllllllllllllllll||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||l||||||
TRADISJONEN I VÅR INGENIØRUTDANNELSE
Under den fest som de tekniske foreninger i Trond
hjem forleden gav for overingeniør Jacob Moe, holdt
professor dr. Watzinger en tale hvorunder han kom inn
på forholdet mellem den nedlagte Trondhjems tekniske
læreanstalt og Norges tekniske høiskole. Professoren
uttalte ifølge «Nidaros» at Høiskolen måtte betraktes
som en direkte fortsettelse av læreanstalten, den type
forandring som betegnes av den ene skoles avløsning
av den annen hang sammen med selve teknikkens ut
vikling.
flyter sammen i en bred strøm. Den lengste av elvene
er den som fra Kongsberg gjennem Universitetet flyter
til Norges tekniske høiskole. — På Kongsberg stod den
norske ingeniørutdannelses rugge og denne vagge heter
Bergseminariet 1). — De andre tre bielver var de tek
niske skoler i Trondhjem (åpnet 1870), i Kristiania (åp
net i 1873) og i Bergen (åpnet i 1875).
Det vil kanskje innvendes at Bergseminariet i Kongs
berg — senere bergfakultetet ved Universitetet — bare
gav en spesialutdannelse for bergmenn. Hertil er det
å si at bergverksdriften og de virksomheter som lå op
til den i midten av det 18. århundrede var den domi
nerende industri i vårt land, og de øvrige grener av
industrien og arbeidslivet hadde på den tid neppe så
danne dimensjoner eller en så differensiert utvikling, at
man kunde tenke på å anlegge en ingeniørmessig ut
dannelse for dem. Dessuten var bergundervisningen ikke
en ensidig spesialutdannelse, den bygget på en efter
tidens forhold fyldig undervisning i naturfag såvelsom
ren og anvendt matematikk, og undervisningen i de
maskinelle og bygningstekniske innsikter som grube
driften krevet, blév heller ikke forsømt. Der blev endog
undervist i arkitektur.
Det var ikke først og fremst en høiere skole som
avløste en lavere, det var den nye tids skoleform som
avløste den gamles. Denne avløsning fant sted over
hele Europa, så å si alle tekniske høiskoler i Tyskland
er opstått på denne måte.
Konklusjonen i professor Watzingers tale var den at
Norges tekniske høiskole ikke burde regne sin alder fra
1910, men fra 1870 da Trondhjems tekniske læreanstalt
begynte sin virksomhet.
Om Trondhjem i 1930 vil feire 60-års minnet for op
rettelsen av sin fortreffelige tekniske læreanstalt vil det
sikkert vinne sterk tilslutning over det hele land. Men
det er efter vår mening ikke berettiget å datere Norges
tekniske høiskoles alder fra oprettelsen av Trondhjems
tekniske læreanstalt.
Leser man bergseminariets historie vil man også se
at de menn som arbeidet ved dette institutt førte en
kamp for å få det utvidet til en bredere anlagt teknisk
undervisningsanstalt, og da spørsmålet om et norsk
universitet omkring 1800 for alvor blev tatt op, blev
der satt sterke krefter inn på å få Bergseminariet ut
videt til et sådant. Det var selveste grev Herman Wedel-
Jarlsberg som tok initiativet hertil. Men dette forslag
førte altså ikke frem og i 1811 blev Universitetet åpnet
i Kristiania og samtidig blev bergstudiet overført til
dette. Det var nu meningen at den tekniske utdannelse
skulde legges bredere an — som et slags teknologisk
fakultet. Men tidens ugunst og trange kår umuliggjorde
også her at disse planer blev gjennemført, og det blev
utdannelsen av bergkandidater — den tids berginge
niører — som blev stående igjen som den ubrutte linje
fra Kongsbergseminariet av 1757. Og denne linje førte
i 1910 direkte over i Høiskolens bergavdeling — på
samme måte som de tre skoler i Kristiania, Bergen og
Trondhjem også gikk op i den store enhet: Høiskolen.
Da kampen om oprettelsen av Norges tekniske høi
skole blev utkjempet omkring århundreskiftet var menn
utgått fra eller knyttet til alle disse ingeniørskoler aktive
1 ildlinjen og det prinsipale spørsmål var oprettelsen
av en høiskole eller ikke. Dens geografiske beliggenhet
var et spørsmål som først kom i annen linje.
Hvis Høiskolens tradisjon efter professor Watzingers
forslag skulde knyttes til en enkelt av de tre omtrent
samtidig oprettede tekniske skoler, hvis utvikling som
ingeniørskoler — ialfall for de tos vedkommende —
forløp omtrent parallelt, vil dette bety en skyvning j
bakgrunnen av de andre skoler, som sikkert vil bli
opfattet som en urett av de mange fremragende inge
niører hjemme og ute i verden som har fått sin utdan
nelse ved disse.
Vi vil i denne anledning minne om den fortreffelige
artikkel som profesor, dr. Edgar B. Schieldrop skrev i
vårt blad nr. 40, for 3. oktober iår under titelen «Kongs
bergværelset i Trondhjemstudentenes hus». Professor
Schieldrop påviste her att vår ingeniørutdannelse i vir
keligheten er grunnlagt i og med oprettelsen av «Berg
seminariet» i Kongsberg i 1757. Konklusjonen av hans
interessante utredning er at den tekniske undervisning
her i landet opviser billedet av 4 bielver som tilslutt
Det forekommer oss — alle de nevnte forhold såvel
som analogien med de utenlandske høiskolers utvikling
tatt i betraktning — at hvis man nu vil trekke op linjen
for den norske ingeniørutdannelse og eventuelt knytte
minneår til denne, må det naturlige utgangspunkt bli
Bergseminariet i Kongsberg av 1757.
x) uthevet her.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
