Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 9. januar 1930 - Cementindustrien idag, av Alfred Holter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
9. januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
15
klasses maskinelt utstyr alltid et forsprang i
konkurransen selv om betydelige beløp er
anvendt til innkjøp av tekniske hjelpemidler.
Som følge av disse spesielle drifts- og
omset-ningsforhold er industrien i de større land
sterkt organisert, dels som rene finansielle
sammenslutninger og, hvor dette ikke er
op-nådd, arbeides det som regel gjennem felles
salgscentraler. Ute i verden finner man
gjennemgående organisasjoner som omfatter
årsproduksjoner varierende fra 5 til 25 miil.
fat, eller også salgsorganisasjoner med
tilsvarende omsetninger.
Det ligger jo nær å tro at disse
trustlignende organisasjoner er dannet for å holde
prisene kunstig oppe, men jeg kan trøste
defrykt-aktige med, at nettop ved denne rasjonalisering
har det vært mulig å fà cementen billig frem
til forbrukerne på et rasjonelt vis. Cementen
er nemlig et så tungt og billig produkt at det
ikke tåler den kryssvise forsendelse eller nogen
av de øvrige kolbøtter som uvegerligfølgermed
mangel på teknisk og kommerciell organisasjon.
Cementindustrien i Europa produserer idag
ca. 180 miil. fat årlig. Forholdene har efter
krigen av flere grunner vært vanskelige. For
det første har alle land jo mere eller mindre
måttet gjennemgå sin deflasjonsprosess, og
da denne er kommet til forskjellige tider i
de forskjellige land, har de land som først
fikk deflasjoner hatt store vanskeligheter når
de møtte konkurransen fra land hvor ennu
inflasjonen var i full gang. Særlig har den
belgiske cementindustri vært generende. Med
en arbeidslønn som utgjorde en fjerdedel til
en tredjedel av den som f. eks. vi må betale, og
dertil lavere kulipriser, er det ikke godt å
konkurrere. Dette forhold blev ytterligere
skjærpet ved at den belgiske industri istedenfor
à legge sig op reserver til å møte deflasjonen med,
førte en prispolitikk som kun forrentet den
i anleggene nedlagte, sterkt reduserte
gullverdi. Opskrivninger fant riktignok sted, men
ikke i forhold til den belgiske francs
synkning under gullverdien.
Nu er imidlertid omslaget begynt dernede,
myntens indre kjøpekraft er raskt på vei
nedover mot den ytre kjøpeverdi, og forholdene
vil da av sig selv efterhånden fremtvinge en
annen prispolitikk. Men anledningen til å
legge op de store reserver er gjennemgående
for spilt. Cementindustrien i land med normal
valuta nærer derfor et berettiget håp om at det
forsprang i konkurransen som inflasjonen har
bragt enkelte land, efterhånden vil forsvinne.
Jeg vil her benytte anledningen til å be
det cementforbrukende publikum overveie det
foran oplyste, når det tales om belgiske
cementpriser kontra norske. Hvad gjør i det hele
tatt én krones forskjell på cementtønnen
gjen-nemsnittlig på et bygg? For helt
gjennem-førte betonghus 0,8 %, for almindelige hus med
betongkjellere en brøkdel av denne sats. —
Fig. 1. A|S Dalen portland-cementfabrik, Brevik.
Fig. 2. Toppen av kalkstenbruddetCmed fabrikken i bakgrunnen.
Fig. 3. Dampskuffel for lastning av kalksten i stenbruddet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
