Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 23. januar 1930 - Mindre meddelelser - Nye markeringsbøier for sunkne fartøier, av Sw. - Foreningsefterretninger - N. I. F. Skiensfjordens avdeling og Skiensfjordens polytekniske forening, av R. V. - N. I. F. Bergens avdeling, av W. K. - N. I. F. Bergens avdelings bygningsgruppe, av E. M. - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
23. januar 1930 TEKNISK
om de nye markeringsbøier for sunkne fartøjer være av
interesse.
De forskjellige lands mariner har allerede i lengere
tid anvendt markeringsbøier på sine U-båter, så man ved
en inntruffen ulykke hurtig kunde kalle hjelp tilstede.
Bøiens forbindelse til u-båt kunde løses innenfra av den
innstengte besetning. Bøien steg op og bragte med sig
en tilstrekkelig lang kabel. På den måte betegnet man
stedet hvor fartøiet var sunket. Bøiene var ofte utstyrt
med telefon, morseapparat og lampe, således at man
kunde sette sig i forbindelse med U-båtens besetning.
Lignende bøier foreslåes nu innbygget på
handelsmarinens sjøgàende fartøjer, og da på den måte at der
på dekk anbringes en baugbøie og en hekkbøie, hvilke
bøier er forsynt med en 350 m lang ståltrosse,
motsvarende en dybde på 250 m. Trossen eller linen er gjort
så lang at man ved hjelp av dypvannsdykkere iallfall kan
redde post og verdisaker. Bøiene er bygget så sterke og
store at de kan bære forbindelseslinen og de kobles
automatisk ut så bøien kan flyte op, når skibet er sunket
så dypt at bøien er ca. 3 m under vann. På den annen
side er linen som holder bøien, festet til fartøiet.
Man er nu gått et skritt videre, idet man på samme
måte som tilfelle er ved de russiske perleminer anbringer
4 bøier i baugen og 4 akter på hekken. Bøiene har
samme konstruksjon som de vanlig anvendte bøier; men
utløsningsanordningene er sådan utført at idet skibet
synker flyter der en styrbord og en bakbord bøie op
såvel i baugen som ved hekken. Et halvt år efter
katastrofen stiger atter to bøier op, og efter et års forløp
utløses de to siste bøier. De anvendte utløseranordninger
er konstruert således at visse metallers korrosjon på
grunn av sjøvannets innvirkning bevirker utløsning. Når
metallene er fortært utløses en fjær der atter igjen gir
bøien fri. Man har valgt denne fremgangsmåte da
forskjellige begivenheter, som isgang eller storm kan rive
bøiene løs og bergningsarbeidet således vil være
forgjeves om ikke nye bøier dukket op og atter muliggjorde
å bestemme stillingen av det sunkne skib. Man har valgt
å la 4 bøier flyte op til å begynne med. Det store antall
er valgt da man kan befrykte at enkelte liner skades om
skibet velter om på havbunnen. Markeringsbøiene er
forsynt med et batteri og en glødelampe, så man også ved
nattetid kan søke efter vraket.
Der finnes flere forskjellige konstruksjoner av disse
markeringsbøier. Nogen er forsøksvis blitt montert, men
nogen klarhet over hvorvidt de er brukbare eller ikke har
man ikke, det får fremtiden vise. De fleste sunkne
fartøjer ligger på forholdsvis grunt vann, man kan ialfall
gå ut fra at det ved hjelp av markeringsbøien vil lykkes
dypvannsdykkere å hente verdifulle gjenstander op fra
vrakene. Sw.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F. SKIENSFJORDENS AVDELING og
SKIENS-FJORDENS POLYTEKNISKE FORENING hadde
fellesmøte i Skiens handelsstands lokale den 10. januar 1930
ledet av formannen, ingeniør T. Nielsen.
Professor H. H. Gran holdt foredrag med lysbilleder
om »Havforskning og studenterliv ved Amerikas
stillehavskyst». Foredragsholderen omtalte arbeidsmåter og
forhold ved et to måneders kursus som han i 1928 holdt
ved den biologiske stasjon ved Friday Harbour i
nærheten av Seattle. Havforskningsstudiet er nytt derborte,
forsøksskibet var lite og instrumentene ennu
ufullstendige, men interessen i stigende. 1 forskningsfeltet Puget
Sound var plantelivet meget rikt så der var gunstige
forhold for undersøkelser av denne art.
Foredragsholderen fortalte meget underholdende om
dette planteliv og mange morsomme episoder fra
studenterlivet derborte. Formannen takket for det særdeles
interessante foredrag. Efter spisepausen gav
foredragsholderen på opfordring endel oplysninger om hvalen og
spørsmålet om mulighetene for en regulering av
hvalfangsten. R. V.
N. I. F. EERGENS AVDELING holdt den årlige
juletrefest den 11. januar. Festen om eftermiddagen fra
kl. 16% til kl. 20% var besøkt av 91 barn og 56 voksne.
Der var dans rundt juletreet, fremvisning av en morsom
film; tryllekunstnere og til slutt julenisse med gaver som
alt vakte stor jubel.
Om aftenen samledes 48 voksne til dans som først
avsluttedes ved 4-tiden søndag morgen. Arrangørene
liadde all ære av den vellykkede tilstelning. Ü/. K.
N. I. F. BERGENS AVDELINGS BYGNINGSGRUPPE
holdt årsmøte den 13. januar, hvor 23 medlemmer var
tilstede. Formannen, ingeniør Jacob Eide, ønsket
forsamlingen godt nytt år og gav ordet til ingeniør Rivenes
som holdt et kort, men innholdsrikt foredrag om «nye
ting ved betongfremstilling». Spesielt blev
vanntilsetnin-gen og stopning under lave temperaturer behandlet Efter
foredraget blev der en kort diskusjon, hvorefter man
gikk til aftensbordet.
Efter maten fortsattes møtet. Årsberetning og
regnskap blev oplest og vedtatt, hvorefter foretokes valg.
Det avgåtte styre, Jacob Eide (formann), Fredrik
Fal-kenberg og Einar Monsen, blev gjenvalgt.
Et forslag fra ingeniør Øvsthus om oprettelse av
teknisk bibliotek i samarbeide med Bergens offentlige
bibliotek blev behandlet og vakte megen interesse. Ing.
Øvsthus og Rivenes blev valgt som gruppens
representanter i en komité der sammen med de øvrige grupper
skulde behandle saken videre. Efter møtet var der atter
selskapelig samvær. E. M.
P. F.
holdt sitt nyttårsmøte den 14. januar under ledelse av
formannen, direktør P. Meinich.
Møtet, som hadde samlet fullt hus, var gitt en festlig
karakter, og blev i alle deler vellykket. Kongen var
tilstede, og blev ønskef velkommen av formannen, som
derefter ønsket medlemmene et godt nyttår.
Der referertes 5 innmeldelser.
Formannen refererte derefter en innstilling fra
komiteen til bedømmelse av ingeniør Alf Bryns arbeide «Om
vurdering av opfinnelsenes kvalitet».
Bedømmelseskomiteen, som bestod av herrene overingeniør A. Berge,
advokat Sigurd Fougner og professor dr. B. F. Halvorsen,
hadde funnet ingeniør Bryns arbeide verdig til å
belønnes med P. F.s sølvmedalje. Komiteens innstilling er
gjengitt på annet sted i nærv. nr. Under forsamlingens
bifall blev sølvmedaljen derefter overrakt ingeniør Bryn,
som i spøkefulle vendinger takket for påskjønnelsen og
for komiteens arbeide med bedømmelsen.
Likeledes forelå der en innstilling fra komiteen til
bedømmelse av en besvarelse av P. F.s prisopgave:
«Hvilke muligheter foreligger for en bedre utnyttelse
av avfallet fra våre fiskerier og vår hvalfangst».
Besvarelsen gjaldt hvalfangsten. Bedømmelseskomiteen, som
bestod av herrene, ingeniørene Th. Arentz, Jacob Lund
og S. Sæbiørnsen, fant ikke å kunne tildele besvarelsen
nogen belønning.
Formannen refererte derefter en innbydelse til P. F.s
medlemmer orn å delta i en kongres for maskinbygning
som holdes i Liége sommeren 1930 i forbindelse med
den internasjonale utstilling sammesteds. — Fra den
Polytekniske Læreanstalt i København hadde foreningen
mottatt et interessant festskrift utarbeidet i anledning av
læreanstaltens 100-årsjubileum. Festskriftet er
tilgjengelig for medlemmene ved henvendelse til P. F.s kontor.
Formannen gav derefter ordet til aftenens
foredragsholder, professor dr. A. W. Brøgger, som talte om «Fra
stenalder til motoralder». I et interessant og fengslende
foredrag fikk man på en knapp times tid et innblikk i
vårt næringslivs tilknytning til og avhengighet av
teknikken fra stenalderen til nutiden. Foredraget blev
mottatt med sterkt bifall, hvortil formannen sluttet
sig idet han fremholdt professor Brøggers fortjeneste av
den norske arkeologi både ved sitt personlige
forskningsarbeide og ved å organisere et glimrende sam-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
