Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 30. januar 1930 - Optisk sikring av tog under fart, av Harald Hansen - Frihavnen i Barcelona, av Sw. - Litteratur - Anmeldelse: Bygningsstatiske meddelelser, av J. E. Orvin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30. januar 1930
TEKNISK UKEBLAD
55
Fig. 7.
utnytte lyset, er fylt med selen. Når selencellen blir
belys blir selenet ledende, hvorved strømmen går over
fra den ene halvdel til den annen, d. v. s. der dannes en
strømkrets. Det er denne strøm som blir forsterket.
Fig. 7 viser cellen skjematisk.
Det til det optiske signalsystem hørende speil er
festet til semaforen og innkapslet i et rundt
beskyttelsesrør. Speilet består av 3 speilflater, som arbeider med
total refleksjon, altså uten vanlig speilbelegg, og står
loddrett på hverandre, som veggene og gulvet i et
værelsehjørne. Det innfallende lys vil, fordi det samtidig
reflekteres av hver av de 3 speilflater, under alle
omstendigheter bli kastet parallelt tilbake i
innfallsretnin-gen. Det har intet å si om lokomotivet «svanker» noget
under farten, som lokomotiver vanligvis gjør. Det er
også uten betydning om speilets stilling endrer sig noget,
idet lyset som følge av speilets særegne konstruksjon
alltid kastes tilbake i innfallsretning. Dreies speilet om
sin loddrette akse, følger derimot strålen med. Disse
speilflater er det, som ved å gies en annen avslipning
enn 90°, kan sende lysstrålen tilbake, ikke i
innfallsret-ningen, men noget utenom denne, enten i randen av
linsen på fartsbegrensningsapparatet, eller i randen av
lyskilden på vaktsomhetsapparatet, så den tilbakekastede
stråle treffer de her anordnede. «øine». Ved å slipe
speilflatene med sikte på den tilbakekastede lysstråles
avdrift for å nå bestemte punkter, kan altså en flerhet
av virkninger iverksettes.
Angående systemets praktiske brukbarhet synes der
ikke å herske nogen tvil. Denne optiske togsikring later
til å ha fremtiden for sig. Med den stadig tiltagende
utvikling av jernbanene i alle land er det av betydning
at publikum forstår at der gjøres alt for de reisendes
sikkerhet. Og med dette system vil sikkerheten bli
dobbelt. Ikke bare togpersonalet men også stasjonene vil
ha innflytelse på et tog under fart. Når nu systemet blir
tatt i bruk på de nevnte sterkt trafikerte strekninger,
vil man få anledning til å prøve dets brukbarhet.
Harald Hansen.
Jernbanekontorist.
FRIHAVNEN I BARCELONA
Fredag den 31. januar vil ingeniør Chr. Bjørn
Petersen fra København holde foredrag i N. I. F. Oslo
avdeling om «Projekt til frihavn i Barcelona». Som bekjent
fikk ingeniør Petersen 1. premie i den internasjonale
konkurranse om en frihavn i Barcelona 1928. Foredraget
blir et ledd i utvekslingen mellem de nordiske
ingeniørforeninger av foredragsholdere. Dette samarbeide har
tidligere skaffet oss flere utmerkede foredragsholdere
fra nabolandene, således ifjor banesjef H. Flensborg
med sitt foredrag om «Broen over Lillebelt». Man tør
vel gå ut fra at også ingeniør Petersens foredrag vil
samle en stor og interessert tilhørerskare. Ingeniøren
boldt samme foredrag i Trondhjem den 29. januar og
reiser fra Oslo til Bergen hvor foredraget vil bli gjentatt
den 3. februar.
Ingeniør Chr. Bjørn Petersen er født 1869 i Birkelev
i Sønderjylland og blev polyteknisk kandidat i 1893. Fra
1893—95 var Petersen assistentingeniør i Københavns
havnevesen, 1895—97 ansatt ved Ivigtut Kryolitbrudd,
1898—99 ved Københavns havnevesen og assistent ved
bygningsfagene ved Den polytekniske læreanstalt, 1899—
1922 ledende ingeniør, senere sjefingeniør i etatsråd N.
C. Monbergs forretning.
Ingeniør Chr. B. Petersen.
Siden 1923 har ingeniør Petersen drevet egen
ingeniør- og entreprenørforretning med
vannbygningsarbei-der som spesialitet. 1920—21 var han medlem av
kommisjonen for utnyttelse av Danmarks stenleier, senere
sakkyndig rådgiver for de danske statsbaner og det
nedsatte riksdagsutvalg i anledning bygning av broen over
Lillebelt. Sammen med professor Rosen fikk ingeniør
Petersen 1925 1. premie i den internasjonale konkurranse
for bygning av en høibro over Københavns havn syd for
Langebro, som nevnt 1. premie 1928 i den internasjonale
konkurranse om frihavnen i Barcelona og premie i den
internasjonale konkurranse i 1928 om utvidelse av Revals
liavn.
Ingeniøren har gjennem årene utført et stort antall
ingeniørarbeider, særlig vannbygningsarbeider såvel i
som utenfor Europa og ritfører for tiden flere
jernkon-struksjons- og havnearbeider i København, således den
nye Tuborg havn, utført for A/S De forenede bryggerier.
Dette arbeide innviedes for et par måneder siden. Som
det vil erindres, blev havneanlegget besiktiget under det
nordiske ingeniørmøte i København 1929.
Ingeniør Chr. Bjørn Petersen er ridder av
Dane-bro^ SlV.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20701.
BOKANMELDELSER
Bygningsstatiske meddelelser.
Utgitt av Dansk Selskab for Bygningsstatik.
«Bygningsstatiske Meddelelser» utsendes som
tvangfri hefter — foreløbig ca. 6 ark om året.
Abonnementsprisen er kr. 10.
Dansk Selskab for bygningsstatikk blev stiftet den
9. oktober 1928 med det formål à arbeide for den
videnskapelige utvikling av bygningsstatikken, fremme in-.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
