Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 27. februar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
J T Nr. 9
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
1111111111111111111111111111111111111111111111111 INNHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiiiiKitiiiiiii
Det offentlige bergvesen. — Rasjonell dimensjonering av kryssarmerte plater. — Samarbeidet mellem den teknisk-videnskapelige forskning
og industrien. — „Meddelelser fra Veidirektøren". — Dødsfall. — Foreningsefterretninger. — Notiser. — Rettelser.
DET OFFENTLIGE BERGVESEN
TERMINENE 1928—1929 OG 1930—1931
Av Handelsdepartementets forelegg for Stortinget
vedkommende de under dette sorterende innretninger og
bedrifter av „bergmessig” art hitsettes følgende, ledsaget av
enkelte bemerkninger:
Bergvesenet.
Som utgifter ved de 5 bergdistrikter med 5 bergmestre
og 2 avdelingsingeniører opføres kr. 82 500 eller samme
beløp som bevilget for inneværende termin.
Inntektene ved bergvesenet består som bekjent i
stempelavgifter av de utferdigede bergdokumenter og fra 1925
også av anmeldelser og opføres ikke under bergvesenets
budgett, men inngår i den store inntektspost „Stempelavgift
av dokumenter”. Den innkomne stempelavgift av disse
bergdokumenter utgjorde i 1928 ca. kr. 113 000, og
bergvesenet hører således til de statsinnretninger, som ikke
alene bærer sine egne utgifter, men også gir et relativt godt
overskudd.
Av landets bergmestre er i 1929 bergmester Henriksen
i Finnmarkens distrikt gått av efter opnådd aldersgrense,
der som bekjent for bergmestre er 68 år. Da der av
stortingets justiskomité i dens innstilling nr. 166 for 1929 var
vakt mosjon om ved inntredende ledighet i denne
berg-mesterstilling å slå Finnmark og Svalbard
bergmesterstil-ling sammen, har departementet gjort dette spørsmål til
gjenstand for en utførlig betenkning. Både Finnmarkens
og Svalbards distrikter er store distrikter og ved en
kombinasjon vil det være ugjørlig for bergmesteren personlig
å overkomme befaringene i begge i løpet av den korte
sommersesong.
Finnmarkens distrikt, som omfatter Finnmarks fylke og
en stor del av Troms fylke, blev i 1906 utskilt av Nordlands
distrikt efter sterke henstillinger fra interesserte i
distriktet og fra sakkyndig hold. Der er i dette distrikt en rekke
ertsforekomster, hvorav flere ansees for å være de største,
som overhodet er påvist her i landet. Og distriktet hører
til de i malmgeologisk henseende minst undersøkte trakter
i vårt land, så der kan være håp om, at fortsatte
undersøkelse vil kunne bringe nye forekomster frem i dagen. En
energisk og initiativrik bergmester i dette distrikt vil
derfor ha opgaver nok å beskjeftige sig med og kunne bidra
meget til bergverksdriftens fremme innen denne del av vårt
land.
Med hensyn til de bergmesteren på Svalbard påhvilende
befaringer bemerkes, at naturforholdene tilsier, at disse
må foretas i den korte sommersesong. Som bekjent er
driften ved både de norske og utenlandske selskapers
kuligruber nedlagt undtagen ved Store Norskes og nogen
gjen-optagelse av driften ved grubene i en nogenlunde nær
frem
tid er der ingen utsikter til. Svalbardbergmesterens
befa-ringsreiser vil derfor nu bli betydelig innskrenket, og det
er formentlig denne omstendighet som har foranlediget
justiskomitéen til å reise spørsmålet om kombinasjonen med
Finnmark.
Imidlertid finnes der en bestemmelse i
bergverksordningen for Svalbard, som vil medføre, at bergmesteren om
nogen år kan trenge den hele sommersesong deroppe for
sine befaringer, når de forskjellige okkupanter må begjære
utmål for å sikre sig sine rettigheter. Bestemmelsen går
nemlig ut på, at okkupantene innen 10 år må begjære
utmål, og da Norge overtok Svalbard i 1925, vil det, si at
dette må skje innen utgangen av 1935. Man må derfor
være forberedt på, at der om nogen år vil innkomme en
rekke sådanne begjæringer om utmål, og det ligger i
forholdenes natur, at utmålsforretninger på Svalbard vil være
meget tidskrevende forretninger og medføre betydelig
arbeide i marken. Hvert utmål er på 1000 hektar og da
okkupasjonene omfatter store arealer vil hver enkelt okkupant
måtte søke mange utmål for å sikre sig sine felter.
Departementet gjør imidlertid opmerksom på, at sådan
som utsiktene nu nu er, tør det vise sig, at flere av
okkupantene ikke vil søke utmål i den påventede utstrekning og
at de i ethvert fali ikke i lengere tid vil pàta sig den til
op-rettholdelse av utmålene nødvendige drift, som i tilfelle må
skje, selvom den ikke er lønnsom, (se § 15 i
bergverksordningen for Svalbard). Når denne utmålsperiode er over,
vil Svalbardbergmesterens gjøremål bli normalt, og hvis det
da viser sig, at stillingen ikke krever hans hele tid, kan der
bli spørsmål om en kombinasjon med en av
bergmester-stillingene i Norge.
Departementet gjør i denne forbindelse også opmerksom
på, at det arbeide som påhviler bergmesteren for Svalbard,
krever en spesialinnsikt i drift av kuligruber.
Kullgrube-bedriften er nemlig såvel med hensyn til
avbygningsmeto-der og brytning som sikkerhetsforanstaltninger helt
forskjellig fra annen grubedrift. Faren for eksplosjoner ved
kulistøv og grubegass vil alltid være tilstede og henge
faretruende over dem, som arbeider i grubene, og en bergmester
som fører det offentlige tilsyn og påbyr de nødvendige
sikkerhetsforanstaltninger vil ha et stort og byrdefullt
ansvar.
Hvis man skulde gjennemføre den påpekte kombinasjon
nu, uttaler departementet, at da må avdelingsingeniøren i
Nordland og Finnmark, som nu er tilknyttet Nordlands
distrikts kontor i Bodø, overføres helt til Finnmark og
veksle med bergmesteren med befaringsreiser og
utmålsforretninger m. v. om sommeren på Svalbard og i Finnmark
og eventuelt også hvad vinterophold på Svalbard angår.
77. ÅRGANG
27. FEBRUAR 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
