Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 3. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
"MT T Nr. 14
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F.
11111111111 ■ 11111111111111 ■ 11111, i ■ 111111 ti 1111 IN N HOLD: niiuiiuniiiuiiiiiiiiiuniiiiiiiiininiuiii
Våre vannkraftanlegg. — Verdens-kraftpolitikk. — Dødsfall. — Drammens tekniske forening 50 år. — Samarbeidet mellem den teknisk-videnskapelige
forskning og industrien. — Verdenskraftkonferansen i Berlin 1930. – Kjemiske brandslukningsapparater. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. —
Personalia. — Notiser.
77 . ÅRGANG
3. APRIL 1930
VÅRE VANNKRAFTANLEGG
Når man tenker pà at vi idag har utbygget ca. 2
millioner HK lier i landet, og at vi er Europas
vann-kraftrikeste land, må man uvilkårlig forbauses over,
hvor fattige vi er på teknisk litteratur vedrørende de
anlegg, som er utbygget. En sammenligning med f. eks.
Schweiz faller lite heldig ut for oss.
Vi har derimot op gjennem årene vært flittige til å
nyttiggjøre oss utlandets litteratur på området, mens
vi selv har vært overmåde sparsomme med å legge
frem det materiale, som vi eier, og la våre
nybygnings-arbeider nyde godt av dette. På nogen få prisverdige
undtagelser nær har våre byggeledere undlatt å
offentliggjøre planer, arbeidsutførelse, priser etc., som vilde
være et meget nyttig materiale å ha i trykt form og
ikke bare i arkiver, i notisbøker og i hodet på en del
ingeniører, som tar sin viden med sig i graven. At
sådanne utførlige beskrivelser av anlegg kan bringe
økonomiske fordeler som fullt opveier omkostningene ved
trykningen, har man også eksempler på. En vel
gjen-nemarbeidet teknisk beskrivelse av et omhyggelig utført
anlegg undlater nemlig ikke å gjøre sitt inntrykk på
assuranseselskapenes representanter når premiene skal
fastsettes for de assuranserisikoer som overtaes.
Det samme som her er sagt angående
anleggsvirksomheten gjelder dessverre i ennu høiere grad om
driften av anleggene. Vi har bygget og bygget, og er alt
gått bra eller har man fått det til å gå bra efter en
del utbedringer, så har man dermed vært ferdig med
saken.
Som oftest går driften av et anlegg over i helt andre
hender enn de som bygget anlegget, og det biir da ikke
så lett å forbinde årsak og virkning. De fleste av de
folk som bygget får lite eller intet å gjøre med driften,
men kastes gjerne over på nye arbeider og kommer
helt bort fra det som var ferdig.
Sjelden får de anledning til å anstille betraktninger
over deres arbeides kvalitet. Mange ting var kanskje
førsteutførelser, var forsøk, hvis resultater burde
studeres og så å si klassifiseres.
Selv ikke maskinleverandørene hører meget til sine
leveranser, hvis disse funksjonerer tilfredsstillende. At
de gjør det er jo godt og vel, men selv da er der sikkert
ting, som er verd klarleggelse av en fagmann.
I de fleste tilfeller vil vel den utbyggende ingeniør
gå frem således, at han er helt på den sikre side og det
vil også de fleste konsulenter gjøre; dette er vel også,
det riktige, når man ikke har anledning til forsøk i stor
skala. Men derved kommer man sikkert ofte til å bygge
for dyrt, og når man så efterpå ikke får se
driftsresultatene vil sikkerhetsprinsippet atter og atter gjenta
sig og kanskje stadig virke unødig fordyrende på
anleggene.
En systematisk gjennemgåelse av driftsresultatene
ved hvert enkelt ledd i våre anlegg vilde muligens
resultere i at disse ledd kunde forenkles. Men så lenge
man mangler materiale til å bedømme disse ting biir
forholdene gående uforandret videre.
Såvidt det kan forståes har den under dannelse
værende Norsk vannkraftforéning blandt meget annet
også denne sak pà sitt program, hvorfor den bare av
den grunn fortjener støtte. På dette felt som på så
mange andre er det det helt systematiske arbeide, som
det skorter pà hos oss, og kan N. V. K. på dette område
få satt i gang en bearbeidelse av det foreliggende
materiale, vil denne sikkert gi resultater.
I forbindelse med et sådant arbeide faller det
kanskje naturlig også å opta en rådgivende virksomhet,
men det biir vel en fremtidssak.
Foruten de foran nevnte trekk ved vår
anleggsvirksomhet er der også andre sider av denne Som fortjener
opmerksomhet. Det er planleggelsen og utbygningen.
Planleggelsen må visstnok hos oss i almindelighet
karakteriseres som ufullstendig. Man vet vel nogenlunde
hvordan anlegget skal bli, men i detalj vet man det ikke,
og resultatet er at det er vanskelig à drive arbeidet
frem rasjonelt.
Folk som har høstet erfaringer på den annen side
av havet, forteller, at amerikanerne går den motsatte
vei. De ofrer forholdsvis lang tid på planene og
utarbeider disse i detaljer og begynner så først å bygge.
De kan da drive arbeidet med full kraft og gjennemføre
dette på kort tid, hvorved der blandt annet spares mange
penger i renter, noget som vi desverre ofte tenker alt
for lite på.
En hel ting og ikke to halve ting ad gangen er deres
prinsipp.
Efter amerikanernes arbeidslinje faller det også helt
naturlig å utføre de fleste arbeider som entrepriser, hvilket
sikkert medfører store fordeler sammenlignet med den
vei, man ofte har fulgt her i landet. Våre anlegg er
tildels bygget av ingeniører, som neppe har hat
tilstrekkelig erfaring, men for hvem arbeidet riktignok er blitt
en god skole. At arbeidsutførelsen imidlertid under
sådanne forhold må bli dyr og lite rasjonell er en
nærliggende slutning.
Mens den erfarne og dyktige entreprenør eier en sum
av viden og forstår å lede et arbeide forretningsmessig,
vil nybegynneren både savne erfaring og lett komme til
å tilsidesette de forretningsmessige prinsipper, fordi han
ikke er fortrolig med dem og som oftest får noget helt
annet å streve med.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
