Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 3. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
150
TEKNISK UKEBLAD
’Nr. 14-1930
Apparatene kan godkjennes i følgende klasser:
a) For slukning av almindelige brandtilfelle i boliger,
fabrikker m. v. (såkalte normalapparater forutsettes å kunne
benyttes istedenfor vann).
b) For slukning av brand i ildsfarlige væsker, bensin,
petroleum o. lign., i oljer, tjære, karbid og elektriske
høi-spenningsanlegg. Dette gjelder de rene spesialapparater.
c) For anvendelse i garasjer, automobiler og
motorbåter.
Det har også interesse om apparatet skal tåle frost, og
eventuelt hvilken temperatur.
Skal apparatet kunne anvendes ved brand i elektriske
anlegg, må der innsendes betryggende attest for at
slukningsmidlet ikke er ledende.
Der er fastsatt en rekke detaljerte bestemmelser for
prøvning, og i overensstemmelse med disse bestemmelser
har prøveutvalget ifjor prøvet en hel rekke apparater, dels
sådanne som tidligere har vært prøvet, dels nyanmeldte
apparater. På grunnlag av prøveresultatene har så hittil
Norges brandkasse, Assuransekomitéen og
Autotariffor-eningen godkjent apparatene for forskjellige formål.
Av de til prøvning anmeldte skumslukningsapparater
tilfredsstillet ganske visst enkelte såvel de fordringer som blev
stillet til normalapparater som til spesialapparater for
slukning av brand i ildsfarlige væsker. Forsikringsselskapene har
imidlertid ikke villet godkjenne skumapparater samtidig
for begge formål. Enten godkjennes apparatet som
normalapparat, altså som vannapparat, og dette vil bli tilfelle med
de apparater som har et forholdsvis tynt skum — eller de
godkjennes som spesialapparat for ildsfarlige væsker.
Prøveutvalget foreslog en rekke apparater godkjent
„for anvendelse i garasjer, automobiler og motorbåter”.
Assuransekomitéen har imidlertid ikke villet godkjenne for
dette formål med den begrunnelse at sådanne apparater
ikke berører Brandtarifforeningen. Da nu
Auto-tariffor-eningen godkjenner apparatet for automobiler, fant Norges
brandkasse bare å kunne godkjenne for garasjer alene. Men
med den begrensning for anvendelsesområdet som dermed
var gitt, blev fra Brandkassens side fordringene for
godkjennelse forsåvidt noget skjerpet, som de minste typer av
apparater blev skjøvet ut. Således blev intet pulverapparat under
4 kg, intet tetraklorkullstoffapparat under 2 1 og intet
skumapparat under 8 1 innhold godkjent av Brandkassen
for garasjer. Skumapparatet måtte samtidig tilfredsstille
fordringene til apparater for slukning av brand i ildsfarlige
væsker.
Auto-tarifforeningen forlanger av de skumapparater som
skal godkjennes for automobiler, at apparatene er forsynt
med egen lukkeanordning for den indre beholder.
Likeoverfor pulverapparater er stillet forlangende om at der skal
fremlegges en betryggende attest for at pulveret ikke vil
kunne øve nogen smerglende eller rivende virkning pà
lageret eller andre flater, som gnir mot hinannen.
Pà side XIV er en fortegnelse over de apparater som
pà grunnlag av forannevnte prøver er gitt en foreløbig
godkjennelse. Den endelige godkjennelse gis først efter
tilforlatelighetsprøven om 1 år.
Brandvernforeningens tiltak er av stor interesse for
vår industri.
Tilliten til apparatene vil utvilsomt stige og dermed
også anvendelsen. Og kanskje endel av de verdier som
ellers går op i luer, vil bli spart for samfundet.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes
gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
BOKANMELDELSER
Chefinspektøren for fabrikktilsynet:
Bygningsmessige bestemmelser.
Hefte 8 sider.
Foreliggende hefte som inneholder «Bygningsmessige
bestemmelser» er utgitt til veiledning ved bygning av
nye eller ombygning av eldre industrielle anlegg. Under
henvisning til arbeiderbeskyttelseslovens forskjellige
paragraffer er meddelt de forskrifter som ifølge nevnte
lov fordres for innredning av de forskjellige lokaler,
fabrikkrum, maskin- og fyrrum, spise- og vaskerum etc.
og trappeganger og disse lokalers opvarmning, belysning
og ventilasjon. Sw.
Förteckning över Finnlands forsar.
Utgitt av Hydrografiska Byrån i Helsingfors 1930.
Fortegnelse over Finnlands vannkraft i fullstendig
form er nu begynt å utkomme, idet Hydrografiska Byrån
i Helsingfors har utgitt en opgave for Uleelv med
bielver. I forordet meddeles at behovet for en sådan
fullstendig’ fortegnelse basert på direkte målinger har gjort
sig stadig mer og mer gjeldende. Av økonomiske
grunner kan en samlet fortegnelse over hele landets
vannkraft ikke utgies under ett, hvorfor man har gått til
offentliggjørelse i flere avsnitt.
Den foreliggende fortegnelse over Uleelv innledes
med en almindelig oversikt bl. a. over størrelse,
geologiske forhold, nedbør, kraftmengder, isforhold,
fløtning og fiske. Selve fortegnelsen har 16 rubrikker
omfattende nedbørområde, lengder, høider, vannføringer og
kraftmengder og som bilag følger 35 plansjer med kart,
lengdeprofil, arealer og vannføringer grafisk angitt for
hele vassdraget. Den siste plansje viser de
karakteristiske vannføringsforhold i et lavvanns- og et
høi-vannsår og middelvannføringene i perioden 1912—1926
med angivelse av isløsnings- og islegningstider.
Fortegnelsen er utgitt i en meget tiltalende form og
plansjene er trykt på et særlig godt papir.
For dem som måtte interessere sig for Finnlands
vannkraft vil jeg i denne forbindelse meddele, at foruten
i W. P. C. transactions 1924 er en fortegnelse over
Finnlands viktigere vannfall med tabellarisk angivelse av data
utgitt av Hydrografiska Byrån i 1911, og en utredning
om kraft- og elektrisitetsforholdene i Finnland er utgitt
som publikasjon nr. 157 (1923: 12) fra Svenska
Vatten-kraftföreningen ved direktør G. M. Nordensvan.
Chr. Ræstad.
F. Lawaczeck, dr. ing.: Magasinering av
elektrisk överskottsenergi i form av vätgas.
40 sider. Svenska Vattenkraftföreningens
Publikasjoner nr. 219 (1929:7). Pris kr. 2,00.
Elektrisiteten adskiller sig fra andre varer derved at
den forbrukes i samme øieblikk som den produseres.
Den lar sig ikke magasinere og produksjonens størrelse
må derfor alltid svare til forbrukets størrelse. Et
elektrisitetsverks produksjonskapasitet, d. v. s. størrelsen av
det instaljerte strømproduserende maskineri og
ledningsnettet, må derfor tilpasses efter de største forekommende
belastninger. Da nu maksimalbelastningene kun
inntreffer i en bestemt tid av året og i en bestemt tid av
døgnet mens belastningen til andre tider er betydelig
mindre, følger derav at elektrisitetsverkenes
produksjonsevne eller nedlagte kapital i almindelighet ikke utnyttes
fullt ut. De fleste verker har derfor til visse tider ledig
energi eller overskuddskraft, som det er av den største
betydning for deres økonomi å få avsatt. Å finne en
anvendelse for denne overskuddskraft er det problem
som forfatteren søker å løse. — Det skulde synes nær-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
