Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 10. april 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UKEBLAD 159
10. april 1930 TEKNISK
reguleringsplan og innsende denne til vedkommende
regjeringsdepartement gjennem de stedlige myndigheter. Ved
reguleringens fastsettelse kan departementet forlange
avstàtt av konsesjonæren uten vederlag grunn til offentlige
veier og gater — både i og utenfor det regulerte strøk —
samt grunn til opførelse av bygninger til skoler, kirke,
post, telegraf, tollbod, rettslokale og fengsel.
Likeledes kan det pålegges konsesjonæren, efter Kongens
nærmere bestemmelse, å avstå til vedkommende kommune
efter innkjøpspris med tillegg av renter og øvrige utgifter
konsesjonæren ubebygget tilhørende grunn, som han ikke har
eller antas å få bruk for til sin bedrift, og som ansees skikket
til bebyggelse eller andre kommunale formål utenfor dem
som er betinget i foregående ledd. Såfremt der ikke opnåes
enighet om overdragelsessummen, skal den fastsettes ved
skjønn på grunnlag av foranstående bestemmelser.
Kommunen kan ikke uten tillatelse av Kongen selge
nogen del av den således erhvervede grunn.
8. Det bør pålegges konsesjonæren helt eller delvis à
erstatte utgiftene til vedlikehold og istandsettelse av
offentlige veier, broer og kaier, hvor disse utgifter antas à
bli særlig øket ved bergverksdriften. Veier, broer og kaier
som konsesjonæren anlegger, skal stilles til fri avbenyttelse
for almenheten, forsåvidt departementet finner at dette
kan skje uten vesentlig ulempe for bergverket.
9. Konsesjonæren må ikke uten vedkommende
departements samtykke inngå i nogen overenskomst til kunstig
forhøielse av prisene på bergverksprodukter her i riket.
10. Det kan i konsesjonen bestemmes at foredling av
bergverksproduktene i størst mulig utstrekning skal foregå
her i riket og at norske industridrivende skal ha adgang til
å få kjøpt en viss del av produksjonen efter samme pris og
på samme vilkår som opnåes ved almindelig fritt salg.
Vedkommende departement kan i det enkelte tilfelle gi
nærmere forskrifter angående anvendelsen av bestemmelser
som er truffet i henhold til denne post.
11. Er nogen anvisning eller grube som omfattes av
konsesjonen, av konsesjonæren eller nogen av dennes
nærmeste forgjengere erhvervet for en pris som må antas å ha
stått i åpenbart misforhold til verdien, kan der settes
betingelser siktende til å skaffe den tidligere eier et tillegg til
kjøpesummen en gang for alle eller som en årlig avgift
eller godtgjørelse i annen form.
12. Det skal pålegges konsesjonæren å underkaste sig
de bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av
vedkommende regjeringsdepartement til kontroll med
overholdelsen av de opstilte betingelser. Departementet
kan til utøvelsen av denne kontroll ansette en kontrollør,
som overensstemmende med en av departementet utferdiget
instruks skal ha adgang til de kontrollmidler som ansees
nødvendige. Om berettigelsen av kontrollørens forlangender
med hensyn til kontrollen, kan konsesjonæren kreve
departementets avgjørelse. Overfor uvedkommende piikter han
å bevare taushet om det som blir ham bekjent. Hans
godtgjørelse fastsettes av departementet og skal erstattes
det offentlige av konsesjonæren. Ansettes der en felles
kontrollør for flere anlegg eller for visse deler av landet,
kan det pålegges det enkelte anlegg å betale en viss avgift
til dekkelse av utgiftene ved kontrollen.
13. Konsesjonen gis for et bestemt tidsrum av inntil
50 år, regnet fra konsesjonens meddelelse. Ved
konsesjonstidens utløp tilfaller bergverket med tilhørende grunnstykker
og rettigheter innen konsesjonsfeltet, det til grubene hørende
egentlige grubemaskineri med tilhørende bygninger samt
alle veier innen konsesjonsfeltet staten med full eiendomsrett
uten vederlag. Det øvrige til bergverket hørende
byggverk og maskineri som efter bergverkslovgivningen kan
bortflyttes samt jernveier, taubaner og utskibningsanlegg
kan staten innløse for dets verdi efter skjønn på sin
bekostning eller forlange fjernet innen en av vedkommende
departement fastsatt frist.
6. Der kan i konsesjonen bestemmes at foredling av
bergverksproduktene til en viss grad skal foregå i riket,
og at norske industridrivende skal ha adgang til å få kjøpt
en viss del av produksjonen efter samme pris og på samme
vilkår som opnåes ved almindelig fritt salg. Vedkommende
departement kan i det enkelte tilfelle gi nærmere forskrifter
angående anvendelsen av bestemmelser, som er truffet i
henhold til denne post.
7. Konsesjon gis for et bestemt tidsrum, som uten
Stortingets billigelse ikke kan overstige 80 år, regnet fra
konsesjonens vedtagelse.
Ved konsesjonens utløp tilfaller bergverket med
tilhørende grunnstykker og rettigheter innen
konsesjonsfeltet samt alle anlegg under dagen, staten, med full
eiendomsrett uten vederlag. Staten betaler dog et visst beløp
pr. tonn opfart malm bestemt ved særskilt skjønn opnevnt
av Kongen og på statens bekostning. Som grunnlag for
skjønnet blir å legge den verdi som malmen har for fortsatt
drift av gruben.
Det øvrige til bergverket hørende anlegg i dagen av
enhver art, heri også medregnet jernbaner, taubaner og
utskibningsanlegg, kan staten innløse for dets verdi efter
skjønn på sin bekostning eller forlange fjernet innen en
av vedkommende departement fastsatt frist. Skjønnet skal
legge til grunn for sin bedømmelse den pris som man antar
vil opnåes i det åpne marked, og under hensyn til
gjenstandenes anvendelse på stedet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
