Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 8. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tf T Nr. 19
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
INNHOLD:
Produksjon og salg. — Den polytekniske forening, generalforsamling — Den norske ingeniørforenings betongdag. — Lydisolasjonsmälinger i
Trondhjems sykehus. — Utstillinger, kongresser. — Forandringer i automobilloven. — Russiand som skibsbygningsland. — Litteratur. Mindre meddelelser. —
Foreningsefterretninger. — Notiser.
PRODUKSJON OG SALG
I en helt moderne industriell bedrift foregår intet
lenger tilfeldig.
Fra råvaren kommer inn i fabrikken og til den går
ut som ferdig produkt har den den hele tid vært
underkastet den strengeste kontroll, ikke bare hvad selve
produktet angår, men også hvad angår den tid som
varen har brukt på produksjonsveien. Denne siste side
av kontrollen har i våre dager fått like stor betydning
som kvalitetskontrollen, da den i høieste grad influerer
på prisen, og da der på dette område er meget å vinne.
Men en bedriftsorganisasjon kan ikke stoppe op
hermed, — den kan ikke bare nøie sig med å vite, at
fabrikkens produkter er gode og billige. Disse skal også
selges. Og dette ledd i en bedrifts virksomhet er like
så viktig og kanskje ikke mindre vanskelig enn de
andre ledd.
En sterk, målbevisst salgsavdeling er en meget viktig
del av en bedrifts organisasjon. Flere av våre industrier
synes å være helt klar over dette forhold, særlig de
industrier som gjennem en årrekke har arbeidet på
eksport. Vi har også i den senere tid set en voksende
forståelse av denne viktige sak, idet enkelte industrier,
som tidligere ikke har arbeidet samlet, har sluttet sig
sammen og dannet felles salgsorganisasjoner, hvorved
blandt annet uheldige konkurranseforhold er ryddet bort.
Men der er ennu industrier eller grener av industrier
som ikke har tatt denne sak op, eller ialfall ikke tatt
konsekvensene av tidens utvikling på området. Dette
gjelder i betydelig utstrekning f. eks. vår mekaniske
industri.
Det er visstnok så at mekanisk industri har vanskelig
for å trives uten sterk beskyttelse i et land, som ikke
selv produserer jern og kuli i større utstrekning, men
vi har dog bedrifter som på dette område har vist sig
å være både levedyktige og fullt berettigede. Når
imidlertid vår mekaniske industri ikke har formådd å følge
tidens utvikling m- h. t- sammenslutning og organisasjon
må årsaken hertil vel først og fremst søkes i vårt
markeds sterke begrensning. Men den skyldes også en rekke
andre forhold som dels henger sammen med vår
økonomiske begrensning, dels også med vår folkekarakter.
Der kan nevnes grener av den mekaniske industri, i
hvilke vi i sin tid hadde et forsprang for eller ialfall
stod på høide med f. eks. vårt naboland Sverige, men i
hvilke vi nu er mere eller mindre akterutseilet, om ikke
hvad selve produktet angår, så dog hvad der angår
omsetning og salg. Mens svenkene i disse grener har en
tildels betydelig eksport, har vi en forholdsvis
ubetydelig sådan eller siett ingen. — Dette forhold må vel
fol
en vesentlig del tilskrives, at de svenske verksteder er
ledet efter andre prinsipper og som følge herav har
sterkere mere moderne salgsorganisasjoner, mens våre
bedrifter delvis eller kanskje helt mangler sådanne.
Vi skal ikke ved denne anledning forsøke à trenge
tilbunds i dette problems mange og vanskelige sider.
Vi vil bare peke på et par enkelte momenter som er alt
for lite påaktet, men hvor reformer sikkerlig vil veie
tungt i vektskålen til fremme av industrien.
De fleste av bedriftslederne innen vår mekaniske
industri har vel arbeidet sig frem ad den rent tekniske
linje, og de har somoftest på grunn av sitt arbeides art
ikke hatt synderlig interesse for eller noget mere
inngående kjennskap til bedriftenes salgsvirksomhet.
Somoftest har de vel også hatt liten anledning til å følge
med i hvordan denne har utviklet sig hos de mere
forretningsmessig organiserte bedrifter. Det rene tekniske
arbeide som lederen gjennem år har beskjeftiget sig
med, vil kanskje som regel ha preget ham så sterkt at
hele hans innstilling vil fortsette å være ensidig
tekniskproduktiv.
På dette punkt er der en svakhet ved vår tekniske
utdannelse, den tar for ensidig sikte på det
konstruktivt-tekniske og ofrer det forretningsmessige og
administrative for liten opmerksomhet. Ikke så å forstå at vi
mener der kan gies avkall på den tekniske utdannelses
grundighet til fordel for det mere forretningsmessige,
men utdannelsen bør formes således at ingeniøren bak
den tekniske konstruksjon alltid holder sig dennes
kommersielle betydning for øie, og han bør fra første stund
innprentes at produktets alfa og omega ikke bare er
behandlingen i konstruksjonskontoret og i fabrikken, men
at en meget vesentlig del av dets verdi såvelsom av
bedriftens velferd også avhenger av dens
salgsorganisasjon. Og det bør aldri slippes av syne at nettop på
dette punkt har ingeniøren en stor opgave å ta op.
Mangen bedriftsleder har også hatt vanskelig for å
dele med andre det store ansvar som er forbundet med
teknisk arbeide, med det resultat at de ikke har lært å
innse betydningen av à utvikle selvstendighet hos sine
underordnede og derigjennem å kunne stole på dem.
Denne en overordnets kanskje største feil tar mangen
avdelingsjef med sig over i lederstillingen, og han vil
da i denne ha vanskelig for å slippe noget ut av sine
hender, overlate nogen bestemmelse til sine
underordnede. Men det må være klart for enhver uhildet
iakt-tager at bedriften vil lide herved, der biir ikke det rette
forhold nedenfra og opad, de underordnede biir lammet
i sin handlekraft, taper interessen og biir gående passive
og vente på avgjørelsene ovenfra-
En virkelig administrator er ikke så redd for å la
sine underordnede ha bestemmelsesrett, han passer mere
77. ÅRGANG
8. MAI 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
