- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1930 /
211

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 15. mai 1930 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

77. ÅRGANG

1 T Nr-20

Teknisk Ukeblad

UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
iiiiiiiniiiiiiiiiiiiiitiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii INNHOLD: iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiiii

Norsk teknisk museum. — Dødsfall. — Den polytekniske forenings prisopgaver 1930–1931. — Et talende dokument. — Litt om lettmetallene. —
Metallmarkedet. — De norské delegerte til verdenskraftkonferansen i Berlin — „Meddelelser fra Veidirektøren". — Litteratur. — Foreningsefterret-

ninger. — Notiser.

NORSK TEKNISK MUSEUM
Av ingeniør Reidar Lund, m.n.i.f.

Historien.

Overleveringen fra generasjon til generasjon og
plikten til å vareta denne overlevering har vel ingen
skildret enklere og vakrere enn vår egen store maler
Edvard Munch.

Hvad den gamle mann har å forteile den lille gutt
under livets tre med selve livet liggende som et skjønt,
i det uendelige svinnende landskap utenfor, er vel ingen
i tvil om. — Hvad det lille barn derimot evner å ta
imot av den gamle erfarne manns viden kan der være
tvil om, og vår slekt har kanskje mer enn nogen annen
fått klarhet over, at barnet ikke har evnet å bevare alt,
men at meget, umåtelig meget er gått tapt på
menneskenes livsvei frem til nutiden.

Kaster man idag et blikk ut over jorden vil man
finne tusener av videnskapsmenn med sine hjelpere i
arbeide med å hente frem av jordens muld, av
grav-kammere og gamle skrifter de vidnesbyrd, som skal
hjelpe oss til å strekke den ubrutte linje fra
menneskehetens barndom frem til vår tid. Hvad forteller ikke
dette veldige arbeide oss!

Jo, ikke bare at menneskene har latt mange av
vidnesbyrdene gå tapt, men også, at menneskene i sitt indre
eier en trang til å kjenne disse vidnesbyrd, og at denne
trang øjeblikkelig krever tilfredsstillelse; når menneskene
har fått ro for livets stormbølger og på en måte er
kommet nogenlunde ovenpåæfter disse. Det som er
uttalt foran gjelder også teknikkens felt, og selv om dette
forholdsvis sent er kommet under bearbeidelse, så står
der allerede ute i Europa monumentale resultater fra
denne bearbeidelse.

Kultur ytrer sig på mange måter hos de forskjellige
folk, men et av de vakreste kjennetegn på kultur
er vel styrken av et folks følelser og respekt for alt
det som har gått forut, for alt det som det skylder
dagens goder, og for de generasjoner som har brutt
veien frem til disse goder. Men et land, et folk kan være
så ungt og så optatt av dagens strev, at det ennu ikke
er kommet til erkjennelse av, hvilken verdi det ligger
i å eie, verne om og skape grobunn for slike følelser,
og det er vel kanskje tilfelle her i Norge hvad
teknikkens felt angår.

Norsk industri og teknikk er både ung og gammel..

Den gamle kjenner vi forholdsvis lite til idag, og den
unge har nok vært så optatt av dagens strid, at den
ikke har fått tid til å ofre tanker på den gamle. Av den
grunn er tanken om oprettelsen av et teknisk museum
her i landet reist av en mann, som står utenfor norsk
industri men s,om eier den kultur og energi og de
følelser, som må være tilstede for å kunne ta op og føre
frem en sådan opgave.

Norsk teknisk museum har som sin største opgave
satt sig å samle det som samles kan av minnesmerker
om vårt gamle håndverk, vår gamle industri og våre
banebrytere på disse områder i form av historikk,
billedmateriale og gjenstander og fremlegge dette
materiale på en sådan måte, at det norske folk skal få et
klart og lettfattelig billede av hvad det har eiet på disse
områder.

Å eie et sådant materiale, et sådant billede, og ha
adgang til hver dag å stå ansikt til ansikt med det, og:

15. MAI 1930

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free