Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 29. mai 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UKEBLAD
253
29. mai 1930 ’ TEKNISK
og vinkelmaster. Høiden er fra 15 til 23 m. Ledningene
er av stålaluminium med en 17,8 mm2 stålkjerne og
107,2 mm2 aluminiumtverrsnitt. De er ophengt i Hewlett
isolatorer med normalt 4 ledd.
De 7000 Volt fjernledninger er delvis luftledninger,
dels kabelledninger. Ledningen mellem Øvre Lerfoss og
Vollan er bygget i 1901 på trestolper med 30—-40 m
avstand. Efterhvert som disse forfaller, skiftes de ut med
jernbetongstolper av Saxonia-typen. Luftledningens
lengde er 4614 m. Ved en overgangstasjon på Tempe
går den over i en 1523 m kabelledning. Mellem Nedre
Lerfoss og fordelingsstasjonen i Klæbuveien er det lagt
4 stk. kabler 3X95 mm2 i en lengde av 5170 m. Fra
Moholdt transformatorstasjon til fordelingsstasjonene er
der lagt 3 stk. jordkabler, 3X120 mm2, i 2680 m lengde.
— Foruten disse hovedtilførsler er der 3 sekundære
luftledninger fra Øvre Lerfoss over Byåsen til
overgang-stasjonen på Steinberget.
Fordelingsnett med transformatorstasjoner. Det
høi-spente fordelingsnett er i alt vesentlig i kabler, bare
utenfor byen er det i luftledninger. Det høispente
kabelnett var oprinnelig bygget som et ringnett, og
fjernled-ningene fra Lerfossene førte direkte inn i dette.
Efterhvert som nettet vokste, viste systemet sig uholdbart,
og man bygget da en central koblingstasjon for hele
byen, idet høispenningsnettet samtidig gikk over til et
kombinert stjerne- og ringsystem. Tilsammen er der
21 strømsoner, hvorav de 5 er for enkeltkonsumenter.
Fordelingstransformatorene er for størstedelen
anbragt i jernkiosker i gatene og for en mindre del i hus
av mur eller betong, i kjellerrum eller i underjordiske
rum av betong. Man har ca. 170
fordelingstransformatorer spredt utover byen. Størrelsen er gjennemsnittlig
136 kW. For utstillingen på Nidarø i sommer er
installert to stykker transformatorer på 700 kW, som
omsetter spenningen fra 7000 Volt til 220 Volt — den
vanlige spenning her i landet.
Samkjøringen mellem Kraftstasjonene under den
nuværende utbygning foregår normalt på den måten at
koblingstasjonene I og II i Klæbuveien overtar hver sin
halvpart av nettets fordelingsstasjoner. De er tilknyttet
hver sin seksjon av 6000 Volt samleskinner på Moholdt.
Øvre Lerfoss er tilknyttet koblingstasjonen I på Vollan,
Nedre Lerfoss og reservestasjonen i 11a er tilknyttet
fordelingstasjonen II i Klæbuveien. Parallellkjøringeu
foregår på 60 000 Volt samleskinner. For å lette
samkjøringen er det lagt en egen kabeltelefon mellem
driftkontoret i byen og kraftstasjonen og understasjonene.
Sporveien.
Som vi allerede har sett, blev Trondhjems
sporveis-anlegg fra først av bygget som en del av
elektrisitetsverket, og de to etater er fremdeles under den samme
øverste ledelse, nemlig direktør Garstad. Den 3,5 km
enkeltsporede linje som da blev bygget har utviklet sig
til en samlet sporlengde av 13,9 km fordelt på tre linjer:
Lamoen—-Ila, Jernbanen—Øya og Jernbanen—Singsaker.
Samtlige er dobbeltsporet.
Trondhjemstrikken er «smalsporet», hvilket synes å
være et heldig valg, godt avpasset for behovet. De eldre,
første motorvogner hadde plass for 28 passasjerer, de
senere anskaffede motorvogner tar 54. I sommer er der
anskaffet vogner fra Strømmens verksted med plass til
Norges tekniske høiskole.
80 passasjerer. De nyere tilhengervogner har inngang
fra midten og egen avdeling for «røkning tillatt».
Den gamle vognhall er nu ominnredet til
Elektrisitetsverkets hovedkontor, og sporveien har fått sig to helt
moderne vognhaller med verksteder — en på
Voldsminde (Lamoen) og en på Dalsenget (ved Øya-linjens
endepunkt).
Trondhjems sporvei gjør ypperlig tjeneste for sin
by; i løpet av de første 25 driftsår hadde den befordret
ialt ca. 160 millioner passasjerer og kjørt 26 millioner
vognkilometer.
Telefonanlegget.
startet som et privat foretagende av brødrene Spørck i
1880. Et par år efter blev det overtatt av kommunen,
og hadde da ca. 200 abonnenter. I 1898 blev anlegget
overtatt av Staten og hadde da ca. 800 abonnenter. Det
nuværende telefonanlegg har 5056 optatte nummer med
6598 apparater og arbeider efter det manuelle system
med multippelbord. Det er nok planer for ombygning
til helautomatisk system, men det er formodentlig langt
frem, da det gamle system frerpdeles arbeider
tilfredsstillende. Mesteparten av ledningene ligger nu i
jordkabel og luftledningsnettet minker stadig. Den samlede
trådlengde er nu 44 162 718 meter.
Antall samtaler kulminerte i 1921 med over 18,5
millioner, men er senere gått ned, mest på grunn av at
man i 1928 har innført trinvis tariff med samtaletelling.
G. B.
Fra elven.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
