Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 5. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
5.juni 1930
TEKNISK UKEBLAD
263
Med den således sikrede avsetning for sin produksjon
for de nærmeste år fremover kunde Orklaselskapet gå
videre i sin utvikling. Det moderniserte ytterligere sin
grubedrift så det nu står som vårt lands, ja Europas
også, best utstyrte og mest moderne kisbergverk.
Samtidig hermed fortsattes arbeidet for å styrke ytterligere
selskapets stilling utad, og i ovennevnte tidsskrift («T. f.
K. og B.») hefte nr. 10 for 1926 kunde vi meddele, at det
var lykkes å istandbringe samarbeide mellem Orkla og
det store spansk-engeiske Rio Tinto kisconcern, idet det
med stor dyktighet benyttet det gode kort, som det
hadde på hånden i sin utmerkede, strengt
hemmeligholdte metode for utvinning av kisens innhold av foruten
sink også småmengder kobolt, sølv etc., som det i form
av lisenser solgte til to av konsernets
ekstraksjons-verker. Denne metode hadde Orkla latt utarbeide ved
sitt svenske datterselskap A/B Oscarshamn kopparverk.
Det efter denne metode fremstillede sinkhvitt var av
utmerket kvalitet, og dette medførte, at et sinkinnhold
i kisen fra før å være ilde sett og betingende nedslag
i prisen nu blev av verdi og dertil sikret full betaling
for kisens svovelinnhold.
Efterat Orklaselskapet på denne måte hadde fått sin
avsetning sikret, blev forsøksarbeidet med en
rasjonel-lere utnyttelse av kisens forskjellige bestanddeler
fortsatt med kraft. Av disse er svovlet den viktigste. Nu
lar det sig ikke nekte, at det byr flere fordeler å bruke
gedigent svovel for fremstilling av svovelsyrling for
fabrikasjon av svovelsyre eller av sulfitlut ved
cellulosefabrikkene fremfor svovelkis, selvom det faller noget
dyrere. Heri har de amerikanske svovelselskaper hatt
en stor fordel og derfor i stor og faretruende
utstrekning kunnet fortrenge svovelkisen. At dette har kunnet
skje i land, som må innføre kis for sin industri, kan
man visstnok ikke si så meget på, men at man også i
vårt land i stor utstrekning ved våre
sulfitcellulose-fabrikker har gått over fra å bruke den norske
svovelkis til det amerikanske svovel er en høist sørgelig
foreteelse og dertil nasjonaløkonomisk sett forkastelig. Disse
fabrikker unddrar våre kisgruber en innenlandsk
avsetning på 35 000 tonn kis, idet de isteden importerer det
amerikanske svovel og forverrer dermed vår
handelsbalanse med ca. kr. 600 000.
Efter en beregning vi anstillet i 1927 (se herom
nærmere «T. f. K. og B.» årgang 1927, side 121) medførte
for disse fabrikker bruken av det amerikanske svovel
en merutgift av kr. 3,50 pr. tonn lett blekelig cellulose.
Selv de kredittgivende banker, som burde ha et vektig
ord å si her, har ikke løftet en finger for å hitføre en
forandring i den ønskelige retning. Under disse forhold
må derfor våre kisgruber for å komme på like fot i
konkurransen komme derhen, at de også fremstiller
svovlet i gedigen form og i forbindelse dermed i det
hele tatt av sin kis fremstiller foredlede produkter av
alle de verdifulle bestanddeler.
Skulde det lykkes å løse dette problem på en teknisk
og økonomisk heldig måte, vilde dermed en ny æra være
oprunnet for våre kisgruber. Vi minner i denne
forbindelse om, hvad Orklas direktør, ingeniør N. E. Lenander,
uttalte derom i sin artikkel «Utsiktene for den norske
svovelkis på verdensmarkedet i «T. f. K. og B.» årgang
1924 side 168:
«På disse områder foreligger en masse problemer,
og jeg tviler på, at den dag er så langt borte, da store
Fig. 5. Overing. Jenssens „skraper".
Fig. 7. Automatisk tømning av vognene.
fremskritt foreligger som en virkelighet, og da vil den
norske kisindustri gå en meget lys fremtid i møte, og
den vil da rykke frem og bli av meget større betydning
for hele landets fremtidige velferd.»
Meget og iherdig arbeide har vært ofret rundt om i
landene for å løse dette problem, og det blev Orkla
som efter årelangt eksperimentalarbeide løste det, en
Fig. 6. Manøvrering av tapningsluke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
