Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 25. 19. juni 1930
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nr. 25
k TF T Nr-25
Iekmisk Ukeblad
77. ÅRGANG
19. JUNI 1930
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
Illlllllltlllllllllllllllllllllllllllllllllllill INNHOLD: iiiiiiiiiiiitiiiiiiiiiiiiiiitiiiifiiiiiiiiiiiiiiiiii
Teknisk og industriell årvåkenhet. — Beretning om det nordiske ingeniørmøte i København 28.–31. august 1929. — Ingeniør Johan Anker formann
i Vinmonopolets styre. — Ingeniørenes studiereise til Frankrike. — Personalia. — Fagsjefens stilling i enkelte av våre bykommuner. —
Praksiskravet ved de tekniske mellemskoler. — Samarbeide mellem nabokommuner. — Oberstløitnant Andersens nye bilring. — Lettmetallene. — Litteratur, —
Foreningsefterretninger. — Notiser.
TEKNISK OG INDUSTRIELL
ÅRVÅKENHET
Fra en fremstående og vel innformert nordmann i U.
S. A. har redaksjonen mottatt et privatbrev, hvorav vi
hitsetter følgende uttalelser angående teknisk
sakkyndighet i utenrikstjenesten:
„–––-De forente stater har naturligvis teknisk utdannet
hjelp knyttet til sin utenriksetat.
Der foreslåes nu i tillegg hertil at de yngre, nettop
ferdige kjemikere og ingeniører søker sig ut for nogen år som
tekniske attachéer, for derved å erhverve sig utsyn og
kunnskaper, og for samtidig å gjøre hjemmeindustrien nytte.
Dette skulde være noget for Norge,’å la de unge ingeniører
fra Høiskolen gjøre tjeneste nogen år ved de forskjellige
legasjoner.
Det vilde ikke bli nogen karriére for vedkommende, —
teknikkens menn hører jo hjemme innen produksjonen; men
det vil være et ledd i utdannelsen, og det burde være stadig
skiftende tor at så mange som mulig kunde ha nytte av
arrangementet.
Utenriksetaten vilde først og fremst stå sig herpå ved
å få inn den tekniske viden, selv om den derved måtte nøie
sig med en jurist eller en forretningsmann mindre.
Jeg finner den måte hvorpå vårt lands tekniske
interesser for tiden er varetatt av vår utenrikske representasjon,
å være i høi grad utilfredsstillende og à ligge langt tilbake
for våre konkurrenter på området. Forretningsinteressene
blir ikke behandlet på denne måte, fordi forretningsmennene
ikke betenker sig på à si fra og å sette sine krav igjennem.
Men indolense er jo ikke hvad man almindeligvis forbinder
med den tekniske stand––-.”
Se det var et friskt pust fra den annen side av havet!
*
Det tør i denne forbindelse ha sin interesse å minnes den
eiendommelige behandling som forslaget om ansettelse av
„tekniske attachéer” ved de viktigste legasjoner fikk i
1921—22. „Rådet for anvendt videnskap” foreslog dengang
at der skulde ansettes tekniske attachéer ved legasjonene
i flere av de ledende industrilands hovedstæder.
Forslaget resulterte i at Stortinget bevilget kr. 25 000
til en sådan attaché som tenktes knyttet til legasjonen i
Washington. — Men den daværende regjering neglisjerte
Stortingets beslutning, og pengene blev tilslutt anvendt til
andre formål. Og senere, under „saneringsårene”, har det
selvsagt ikke vært tale om å få gehør for nogensomhelst
bevilgning til dette for vår tekniske industri meget
betydningsfulle formål.
Men det vil være ytterst beklagelig om ingeniørenes
loyale tilbakeholdenhet når det gjelder disse og lignende
foranstaltninger, skulde mistydes derhen at disse organer
for å utvide vår tekniske horisont og årvåkenhet overfor
fremskrittene ikke lenger er påkrevd, og at man fremtidig
kan se bort fra disse behov ved budgettbehandlingen.
Det synes som om våre statsmyndigheter ikke er
tilstrekkelig klar over hvilken rolle teknikken og dens utallige
anvendelser i produksjonslivet og samferdselen spiller som
samfundsbyggende faktor. Ikke minst i vårt land spiller
teknikken en dominerende rolle, vårt land er på grunn av
klimatiske og geografiske forhold kanskje i høiere grad enn
noget annet europeisk land henvist til å nyttiggjøre sig en
høit utviklet teknikk. Den vei til å knytte teknisk’ insikt til
legasjonene som vår foran citerte landsmann i U. S. A.
antyder, er sikkerlig verdt nærmere opmerksomhet og
overveielse. Den byr bl. a. på muligheten av et årvåkent teknisk
vakthold samtidig på flere steder ute i verden med
forholdsvis beskjedne utgifter, og den vilde gi endel av våre lovende
unge ingeniører adgang til å utvide sin teknisk-kommersiellc
horisont og sine sprogkunnskaper på en måte som sikkert
vilde betale utgiftene tilbake mangefold.
BERETNING OM DET NORDISKE
INGENIØRMØTE
i KØBENHAVN 28.-31. AUGUST 1929
Under serien «Ingeniørvidenskabelige skrifter» har
Dansk ingeniørforening nylig utsendt den bebudede
«Beretning om Det nordiske ingeniørmøde i København
28.—31. august, samt om Den polytekniske læreanstalts
iOO-aars fest».
Dette omfangsrike bind — på ikke mindre enn 1142
sider ■— er redigert av det store ingeniørmøtes
utrettelige og energiske generalsekretær, brandinspektør Povl
Vinding.
Verkets første del, på 200 sider, innledes med en
redegjørelse for møtets tilblivelse og de forberedelser
som, under samarbeide med ingeniørorganisasjonene i
de andre nordiske land, gikk forut for møtets avholdelse.
Derefter kommer navnefortegnelser over bidragsydere
til ingeniørmøtets garantifond, over medlemmene av
møtets presidium, organisasjonsutvalg og øvrige
admi-nistrasjonsorganer og over møtets 1356 deltagere
(hvorav 546 damer).
Til dette innledende avsnitt av bokens første del
slutter sig så det utførlige referat av de forskjellige
representative og festlige begivenheter under Ingeniørmøtet
og Den polytekniske læreanstalts 100-års fest. Referatet
er ledsaget av en rekke illustrasjoner som hos møtets
deltagere vil gjenkalle i erindringen mange interessante
enkelttrekk fra møtets forløp.
Til slutt inneholder bokens første del utmerkede
fotografiske gjengiveler av den lange rekke kunstnerisk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Oct 2 00:39:12 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1930/0311.html
