Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 26. juni 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TF T Nr. 26
1EKNISK Ukeblad
77. ÅRGANG
26. JUNI 1930
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
RED AKTØ R: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
iiiiiiiiiinuiiiiiiiiiifiiiniiiiiiitniniiiii INNHOLD: iiiiiiHiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiniiiiiiiiiiiiiiiiiiiti
Hengebroer i Statens veivesen. — Et praktverk om Tysklands vannkraft. — Behandlingen av vassdragsaker ved vattendomstoler i Sverige. —
Svenska teknologföreningens ärsmøte. — „Norden‘‘s teknikerkursus. — Notiser. — Et „Fram“- og polar-museum.
HENGEBROER I STATENS VEIVESEN
DERES UTVIKLING OG NUVÆRENDE STANDPUNKT
Av avdelingsingeniør Einar Aarskog.
Foredrag 11. april 1930 i N. I. F., Oslo avdeling
De første hengebroer i Statens veivesen skriver sig
fra omkring midten av forrige århundre. Omtrent
samtidig blev bygget Bakke bro i Sirdalen (1844),
Sarps-broen over Sarpsfossen (1854) og Åmot hengebro på
Modum (1856).
Disse er alle kjedebroer bygget vesentlig efter tysk
forbillede med kjeder sammensatt av flattjern på
høi-kant og forblindet i leddene med bolter. På denne tid
var hengebroer meget benyttet ute i Europa.
Fagverks-broer av jern hadde ikke ennu fått så stor anvendelse
mest av den grunn at jernets fremstilling og valsning
ennu ikke var utviklet i større grad.
Fig. 1 viser Bakke bro i Sirdalen. Denne har en
spennvidde på 52 m og er helt uavstivet bortsett fra
den avstivning man har i selve brobanen som er av tre.
Broen brukes den dag idag og har gjort sin tjeneste
gjennem snart et århundre. Ifjor fikk den nye
tverr-bærere av jern og blev avstivet sideveis mot vindtrykk.
Sarpsfossen bro hadde en spennvidde av 53,3 m og var
som foregående en kjedebro med flatjernskjeder. I 1879
blev Smålensbanen ført over Sarpsfossen på samme
sted hvor den gamle veibro lå. Den nye bro er en
kombinert jernbane- og veibro. Veibroen er ophengt
under jernbanebroen; til ophengningen er benyttet
henge-stengerne fra den gamle hengebro.
Fig. 2 viser Åmot bro på Modum. Den er bygget i
1856 som kjedebro av flatjernsstag med spennvidde
54 m. Kjedetàrnene er her av støpejern med ledd nede.
Broen er i bruk den dag idag.
Efter disse tre broer blev der en stans i bygningen
av hengebroer her i landet. Hengebroer var ute i Europa
på sett og vis kommet i miskreditt. Praktisk talt alle
broer som var bygget før denne tid var helt uavstivede
broer, som jo er meget sviktende under en ensidig last,
idet kjeden inntar en ny likevektsstilling efterhvert som
lasten flytter sig på broen. Samtidig begynte utviklingen
av fagverksbroer av jern å ta fart og de mindre gode
hengebroer tapte i konkurransen. Man hadde også hatt
adskillige uhell med hengebroer som var styrtet ned.
Dette skrev sig dog fra ubell med dårlig forankring.
I denne forbindelse kan det nevnes at der her i Norge
omkring 90-àrene opstod tvil om hvorvidt forankringene
til Åmotbroen fremdeles var i forsvarlig stand. I 1893
blev derfor stagene gravet op og undersøkt. Det viste
sig herved at jernet hadde holdt sig utmerket, så der
var forsåvidt ingen fare.
Ute i Europa blev der imidlertid i den siste halvdel
av århundredet arbeidet meget på den opgave å råde
bot på de uavstivede hengebroers svakheter, og der
fremkom en rekke nye forbedrede systemer som alle
tok sikte på å tilføre brobanen en større stivhet. Endel
av disse systemer har hatt adskillig betydning. Av disse
kan nevnes de systemer som er vist i fig. 3: Skråkjeder,
Ordish-Léfeuvre, Gisclard og dobbel kabel.
Skrukjedene svarte lite til sin hensikt idet den store
skråhet gjorde at virkningen blev liten. — Systemet
Ordish-Léfeuvre har vært adskillig benyttet; brobanen
er i en rekke punkter ophengt i hvert sitt
triangelheng-verk, og man opnår herved en ganske god stivhet. Den
Fig. 1. Bakke bro. Spennvidde 52 ni. Bygget 1844.
Fig. 2. Åmot bro. Spenvidde 45 in. Bygget 1852.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
