Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 3. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
"BT T Nr. 27
Teknisk Ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE , INGENIØR, M. N. I. F.
iniiiiiiinilllliiliiiliiimiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii INNHOLD: Iiiiiiuiiiriiiiitinuiiiiiiiuiiuiitiiiuinnitiii
Vinmonopolets produksjonsavdeling. — Naturen i bybilledet. — Om varmebehandling av stål og anvendelse av spesialstål i maskinindustrien. —
Den nordiske vannkraft. — „Meddelelser fra Veidirektøren*’. — Litteratur. — Betraktninger over døgnets og årets temperaturforløp og innregulering
av varmtvanncentralvarmeanlegg i forhold dertil. — Om samarbeide mellem rørleggere og bygningshåndverkere.
VINMONOPOLETS
PRODUKSJONSAVDELING
Fra møtet i Vinmolopolets styre og representantskap
den 20. ds. blev der utsendt en offisiell meddelelse som
blev gjengitt i dagspressen,.ledsaget rned forskjellige
redaksjonelle tilføjelser — forlydender eller formodninger.
Angående sjefstillingen ved Vinmonopolets
produk-sjonsavdeling kunde «T. T.» således forteile at «det er
mulig at stillingen ikke biir besatt med en teknisk
sakkyndig leder».
Ja, så lenge styret ikke har fattet nogen beslutning
kan man sagtens gjette på muligheter. Men vi har bedre
tro til det nye styres bonsens enn at vi vil formode
at styret skulde gjenta feilgrepet fra første gang denne
fagsjefstilling blev besatt.
Den norske ingeniørforening har ved flere
anledninger henledet Vinmonopol-styrets opmerksomhet på det
faktum at Vinmonopolet ved å overta produksjon av
spiritus og andre destillata i virkeligheten har oprettet
en industriell bedrift som ikke kan ledes på en rasjonell
og tidsmessig måte uten teknisk sakkyndig ledelse.
Vårt blad har også flere ganger i de senere år
behandlet disse forhold. Destillasjonen av sprit og
fremstilling av andre alkoholprodukter til nydelsesmidler og
til teknisk bruk såvelsom fremstilling av fruktviner m. v.
bygger nu for tiden på en teknisk-videuskapelig
forskning som man ikke kommer forbi om man vil ta op
konkurransen med utlandet på dette område. Såvel ved
planleggelsen av produksjonsanleggene som ved den
daglige produksjonsdrift vil det kreve en ingeniørmessig
kjemikerutdannelse å nyttiggjøre tidens tekniske og
videnskapelige innsikt på dette område om det hele skal
lykkes og få fremgang.
Det er store økonomiske verdier det her vil komme
til å dreie sig om.
NATUREN I BYBILLEDET
Har De sett rosene på Blåsen? Ikke. •— Ja, da har De
gått glipp av et syn som De sent vilde glemme. Hele
fjellveggen dekket av roser. I hver sprekk og rift klorer
tornebuskene sig fast, og hver St. Hans utfolder de et rosenflor,
som man neppe ser make til. Nei, bygartner og
havearkitekter og hvad de heter alle sammen kan gå hjem og legge
sig, de biir smågutter overfor Vor Herres gartnerkunst.
Kun skade at vi bymennesker ennu ikke har fått øinene op
for den prakt og skjønnhet, som naturen med ødsel hånd
strør inn mellem våre stygge kaserner og klossede parker
og haver.
Innenfor byens grenser finnes vel nu ikke stort mere igjen
enn denne fjellknaus og så den bitte lille på Vår Frelsers
gravlund som merkverdig nok har undgàtt gartnernes
dynamitt og jordpåkastelse. Ja, så har vi ennu langs Akerselven,
igjen nogeq småflekker av den oprinnelige natur, som
regu-leringssjefen gjør heltemodige anstrengelser for å bevare.
Måtte han bare ha hell med sig.
Men tilbake til fjellet. Har De sett hvad svenskene gjør,
for såvidt piulig å bevare nogen minner om det terreng som
byen er bygget på. De tar omhyggelig vare på sine
fjellknauser, pynter og steller med dem som den kosteligste
dekorasjon i sine parker. I skorter og søkk støtter de naturen
i dens bestrebelser på å klæ fjellet og langs veier og
fjell-skjæringer planter de slyngvekster og fjellblomster og så
fuger de sprekker og slepper med cement for å beskytte det
mot vann og frost og en for hurtig forvitring. Slike
ustygge-ligheter som våre betongforskallinger forekommer ikke.
Enten natur eller lødig kunst.
Når man tenker på en slik park som Nobelparken i
Stockholm, der ligger som en oase av oprinnelig natur midt i
byen, kunde man gråte blod over den måte vi mishandler
vårt herlige terreng på. Nobelparken er en fjellknaus
omkranset av vakker løvskog av størrelse omtrent som
Stensparken eller Uranieborgskogen, salig ihukommelse. Langs
stranden kan barna leke og vasse. Innover strekker sig så
vakre piener under trærne, men inne i skogholtet ligger
fjellet urørt i sin oprinnelighet. Det er en blanding av kunst
og natur, som gjensidig fremhever hinannen og som virker
aldeles betagende. Her oppe på fjellknausen er man helt
omgitt av trekronene så man intet ser av byen og
civilisasjo-nen. Her kan man i 30—40 m’s avstand fra gatens larm og
ferdsel drømme sig langt inn i Sveriges herlige skoger. Her
slår da også barn og voksne sig ned på svabergene og soler
sig eller søker skygge eftersom det passer. Men det er ikke
bare i Nobelparken at svenskene tar vare på fjellet. Ruridt
om i byen i parker og på små piasser ser man gamle Sverige
blotte sin sterke og stenhårde rygg.
I sin almindelighet er nok svenskenes granitt et bedre og
vakrere materiale enn vårt skallberg,men vi har dog mange
muligheter. Det måtte da kunne gå an å gjøre noget annet
ut av våre fjellknauser enn bare jernbaneskråningcr og runde
jordhauger.
Tenk hvad vi kunde ha hatt av herlige pletter innen vårt
byområde, hvis vi hadde hatt sans for å bevare litt av vårt
naturlige terreng. Jeg må i denne forbindelse med vemod
tenke på slike uhyrligheter, som at formannskapet med
ordfører i spissen for en del år siden, avslo å motta den nedre del
av Frognerelven som gave av Thv. Meyers arvinger, fordi det
forlangtes at byen skulde holde opsyn langs elven så skogen
ikke blev tilhold for lasaroner. Tenk for et parkbelte det
kunde blitt fra Drammensveien til Frøen. Men ennu har vi
mange muligheter, det gjelder bare à ta vare på og utnytte
det vi ennu har igjen.
Ernst Bjerknes.
77. ÅRGANG
3. JULI 1930
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
