Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 10. juli 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A -™- y Nr. 28
Termisk ukeblad
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE .INGENIØR, M. N. I. F.
iilltliniKitlluiiMiuniuinniiliiiniiuii I N N HOLD : iiiiiiiiiiiliniiiiin>iiiiiiiiiiiiiiiiiuniuiiiti
Vår maskinindustri. — Ingeniørlandsmøtet i Bergen. — Statuen av stadsingeniør Carl Adolf Dahl. — Streiflys over opfinnerretten. —
Trøndelags-utstillingen. — Foreningsefterretninger. - Utstillinger, kongresser. - Personalia. — Notiser.
VÅR MASKINIMPORT
Tar man for sig «Norges Handel» og undersøker hvad
vi innfører av maskiner vil man, når man ser bort fra
elektriske maskiner, finne følgende tall:
1 1928, 33,5 millioner kroner. Herav maskiner som
fabrikeres i Norge 20,6 mili. kr.
I 1929, 41,1 mili. kr. og vel en nogenlunde tilsvarende
stigning i tallet for maskiner som utføres her i landet.
Disse verdier er ikke små og de er sikkert verd en
nærmere undersøkelse. Dessverre finnes ikke en
spesifisert opgave i Norges handel, men en sådan opgave
vil nok kunne tilveiebringes, og det vil sikkert lønne sig
for de interesserte organisasjoner å gjøre det.
Et nøiere studium av en sådan spesifikasjon vil
antagelig gi som resultat, at en stor del av de maskiner
som nu innføres, kan erstattes med innenlandske
fabrikater ved et målbevisst arbeide fra våre
maskinverksteders side. Men der må arbeide til og et systematisk
arbeide, hvis det skal lykkes å forandre ovennevnte tall
i vår innenlandske industris favør.
Når vår årlige import av maskiner som også
fabrikeres her i landet, har en verdi av over 20 mili. kr.,
så må årsaken hertil vel for en del søkes i, at våre
verksteder ikke er opmerksom på dette tall og heller
ikke i detalj vet hvilke maskiner, som innføres. Å ha
kjennskap hertil er naturligvis hovedbetingelsen for å
kunne rette på forholdet.
Det næste skritt må bli å legge en plan for angrepet
på dette tall, og denne plan må være bygget på sunde
og helt forretningsmessige prinsipper, hvis den skal ha
nogen verdi. Det er neppe ved en utvidelse av
tollbeskyttelsen for disse maskiners vedkommende man
først og fremst kan hjelpe på forholdet, men
fremstillingen av sådanne maskiner må søkes utviklet i retning
av en massefremstilling, således at varen kan bli så god
og billig, at den helt ut kan konkurrere med den
utenlandske, og videre at der blir utøvet en helt
forretningsmessig salgsvirksomhet og reklame for disse maskiner.
For å kunne komme over i retning av en slags
massefremstilling, kreves der naturligvis en overenskomst
mellem de enkelte verksteder som fremstiller de respektive
maskiner, således at de enkelte typer overlates til et
enkelt eller nogen få bestemte verksteder, som nok vil
ha tilstrekkelig konkurranse fra de utenlandske
verksteder.
Nu utfører en hel rekke av våre verksteder, særlig
de mindre, samme slags maskiner eller produkter og
konkurrerer derved med hverandre på en i mange tilfelle
meget uheldig-måte. Ingen av disse verksteder kan på
■denne måte koncentrere sig om bestemte maskintyper,
men må ta disse op eftersom det faller sig.
For imidlertid å kunne konkurrere med de
utenlandske verksteder, som arbeider efter massef remstill
ings-prinsippet og kan gjøre det på grunn av et større
marked, må man søke å skape et tilstrekkelig stort marked
for et eller nogen få verksteder på hvert enkelt felt, og
dette skulde også kunne lykkes ved et forståelsesfullt
samarbeide med et mål som det foran nevnte for øie.
Dessverre er det på dette felt som på så mange andre
her hjemme at utviklingen strander. Samarbeide er i
vår tid en hovedbetingelse for fremgang.
Der er jo imidlertid i den senere tid på flere felter
gjort gode og store skritt -i den riktige retning, så
opgaven skulde ikke- være umulig for vår
maskinindustri. Men den må ikke slippes ved de første
vanskeligheter, — den må ikke hvile, — der må atter og
atter slåes til lyd for dens betydning og det mål den
tar sikte på, og holder man ut vil man kanskje få se.
at energi og utholdenhet i dette som så mange andre
tilfelle i livet fører frem til målet.
INGENIØRLANDSMØTET
I BERGEN
For dem av deltagerne i Landsmøtet, der skulde ønske å
benytte anledningen til å bese nogen av de tekniske anlegg
på Vestlandet og å forbinde turen til Bergen med en
feriereise gjennem nogen av de vakre og storslagne partier på
Vestlandet, kan dette uten altfor store merutgifter (ett la
sig arrangere.
Man skal således eksempelvis nevne følgende ruter, der
hvad naturscenerier angår, ikke overgåes av så rett mange
i vàrt land.
1. Fra Bergen ti1 Trængereid. Herfra pr. bil over Samnanger
via det storslagne Tokagjelet til Nordheimsund—Øystese,
videre pr. dampskib til Eide i Hardanger og over Voss
til Oslo eller til Odda pr. bil over Haukelifjell til
Telemark.
2. Over Voss til Ulvik—Eidsfjord, hvorfra pr. bil via Fossli
(Vøringsfossen) over Hardangervidda til Haugastøl, —
det mest storslagne veianlegg i Nord-Europa.
3. Over Voss—Stalheim—Ncerodalen til Gudvangen. Herfra
enten til Flam—Myrdal eller til Lærdal og videre pr.
bil over Maristuen—Filefjell til Valdres (eller gjennem
Hemsedal til Gol. Event, også Tyin—Bygdin—Valdres).
4. Fra Bergen v a Sognefjord (Balholm) til Flåm eller
Lærdal.
5. Fra Bergen til Nordfjord: Stryn—Videseter over Grotlid
til Otta i Gudbrandsdalen eller til Merok, Geiranger.
Herfra til Ålesund eller over Ørskog til Vestnes i
Rornsdalen—Åndalsnes—Raumabanen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
