Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 32. 7. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
7. august 1930
TEKNISK UKEBLAD
355
Fig. 3.
Fig- 4.
Fig. 5.
begrenset fordi brennoljepartiklenes gjennemslagkraft ut
fra oljefordelingsorganet mà stå i et bestemt forhold til
kompresjonsrummets størrelse (og kompresjonstrykket) og
luft-restgass-strømmens intensitet gjennem
halstverrsnit-tet (h) forsåvidt a skal bli høi, altså oljefordelingen
tilfredsstillende. Det fremgår herav at det hersker et
avhengighetsforhold mellem a og qwj. Av den grunn må også
økningen av a ophøre når Hwimax er nådd — altså ved maskinens
mest økonomiske ydelse (Nnorm.). Skal altså a forhøies
utöver denne grense (ved det foreliggende omdreiningstall),
det vil si innsprøitet brennoljemengde pr. omdreining
forstørres, vil thi synke, og altså maskinen bli overbelastet.
Den maksimale Hwi setter således en grense for a. Denne
grense vil under ellers like forhold med hensyn til nWjmax, ligge
høiere ved en helt jevn brennoljefordeling og en homogen
friskluft-restgassladning, enn ved en ujevn
brennoljefordeling hvad nu enten denne kun skriver sig fra en ujevn
brennoljefordeling ut fra oljefordelingsorganet eller en
inhomogen friskluft-restgassladning, eller fra begge deler.
2) ’U-t avhenger dessuten av i hvilken grad
forbrennings-luften er opblandet med restgasser, idet disse nedsetter
for-brenningshastigheten. Man ser herav at store
restgass-mengder er ugunstig i dobbelt forstand idet de på den ene
side altså nedsetter forbrenningshastigheten og på den
annen ^de, ifølge det forangående, vanskeliggjør
oljefordelingen. Det er jo også forklarlig at det er lettere å blande
kun brennstoff og friskluft enn både brennstoff, friskluft
og restgasser. Altså en størst mulig leveringsgrad (X) for
veivkassepumpen sammen med en høiest mulig y (minst
mulig spylelufttap) vil ha innflytelse på og forhøie
denne forsåvidt blandingsdannelsen er god altså punkt 1)
er opfylt.
Av det forangående fremgår således at en dårlig
blandingsdannelse, altså for grov oliefordeling først og fremst
gjenspeiler sig HWj, og en siett oljefordeling, altså lav avirker
sterkt nedsettende pà maskinydelsen, men vel letter
opnåelsen av en høiere i^i. Den høiest mulige qwi og a og
hermed normalydelse (Nnorm.) får man altså når brennoljen
fordeles jevnt til den størst mulige andel forbrenningsluft,
som en best mulig blandingsd^nnelse tillater, og samtidig
restgassmengden i cylinderen er minst mulig d. v. s.
maskinen har en god veivkassepumpe og gode styringsorganer,
hvilket tilsammen ifølge det forangående betinger en god
luftfyllingsgrad (X<?) av cylinderen. Det fremgår altså herav
hvorledes de foran behandlede hovedfaktorer X og y, samt
blandingsdannelsens godhet som tildels inngår i a
(oljefordelingen) men i hovedsaken gjenspeiler sig. i qwl —
griper inn i hinannen og har innflytelse på qwi gjennem
forbrenningshastigheten, altså den hastighet hvormed den i
brennoljen bundne varme omsettes i varmeenergi.
Ved en høi nwi og en god mekanisk utførelse av maskinen,
samt ved anvendelse av et hensiktsmessig smøresystem og
gode smøremidler vil også den mekaniske virkningsgrad
(nm) bli høi. Sluttresultatet blir derfor, som nevnt, en høi
normalydelse (Nnorm.) og en god cylinderutnyttelsesgrad (c).
Er således cylindervolumet på forhånd godt utnyttet ved
normalydelsen sier det sig selv at overbelastningsgraden
ikke biir altfor stor, forsåvidt overbelastningen ikke opnàes
ved et sterkt øket omdreiningstall.
Efter denrte korte oversikt skal betones at foranstående
opregning representerer de mest dominerende innflytelser
på a og Hwi, og at der eksisterer andre faktorer av innflytelse
(for eksempel oljefordelingens og forbrenningens forløp,
fysikalske og kjemiske innvirkninger m. v.) — faktorer hvis
sanne natur og numeriske størrelser videnskapen arbeider
intenst med å efterspore.
Av det forangående har vi éett (,,Teknisk ukeblad” nr. 4)
at koefficienten a, for moderne totaktmaskiners
vedkommende ikke lar sig bestemme uten ved anvendelse av
spesielle prøveinnretninger, nemlig anordninger for avtapning
av røkgassprøver fra cylinderen før luftkanalene åpner
(også for kontrolis skyld under kompresjonen). Disse lar
sig selvsagt lett innbygge på en spesiell prøvemaskin, og er
også nødvendig hvor man vil konstatere mest mulig
uomtvistelige fakta. Jeg mener imidlertid å kunne påvise, at
man ved en almindelig maskinanalyse — under visse
forutsetninger kan bedømme størrelsen av a på størrelsen av
produktet a<p som jo er kjent, idet dette ifølge mine tidligere
utviklinger er identisk med luftfaktoren (q) i
Ostwalddia-grammet. For å belyse dette skal jeg ta et eksempel.
Der er undersøkt to moderne glødehodemaskiner med
tilnærmet samme ydelse og eksempelvis funnet for
normalydelsen som viser fullstendig forbrenning:
(a?)i — 0,33
(a<p)2 = 0,45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
