Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 35. 28. august 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28. august 1930
TEKNISK
Salpeterindustrien: Ing. A. Enger.
Skiensijorden: Ing. T. Nielsen.
Stavanger: Dr. ing. Fr. Grude.
Trondhjem: Prof. K. Heje, driftbest. Vold.
Tønsberg: Ing. Bostrøm-Hansen.
Veiingeniørene: Overing. K. Nicolaysen.
Ordføreren innledet med følgende tale:
Mine herrer representanter!
Jeg antar at alle de menn som har stått på denne
plass i nære de 10 siste år har håpet at han skulde
kunne meddele det glade budskap at nu lysner det efter
det rot og de vanskeligheter som krigen skapte på alle
hold, men de er alle blitt skuffet i sitt håp i dette stykke,
og heller ikke mig er det blitt forundt å komme med
noget uttrykk i samme retning. — Det vil dog
naturligvis ikke si at der ikke har vært og er lyspunkter —
dem vi hver dag lengter efter og kikker efter og noterer
oss når vi finner dem, men de forekommer dessverre
spredt og viser sig også dessverre ofte å være
forbigående. — Den eneste næringsgren innen vårt land som
viser en stor og gledelig fremgang for tiden er
pels-dyropdrettingen, men den har hittil ialfall ikke hatt
bruk for den tekniske arbeidskraft, så vi har ikke direkte
hatt nogen nytte av den. Jeg har vel ikke lov til å si
annet enn at vår hvalfangst har hatt gode år, og at
våre verksteder har høstet adskillig utbytte derav, men
der er der, som på flere hold, malurt blandet i begeret
ved at altfor meget av dette arbeide har måttet sendes
ut av landet, fordi forholdene innen vårt land har vært
utrygge. Utrygghet er i det hele et ord som preger
situasjonen, eller hvad skal man kalle en situasjon som
den Foldals verk er kommet op i. Vi synes da at vårt
samfund er så godt underbygget og omgitt méd lover,
at et slikt hull som det der har røpet sig der, vanskelig
skulde kunne tenkes, og dog er det der, det er et faktum,
som bare kan påføre oss en følelse av vemodighet, jeg
kunde gjerne sagt skam, over at slikt ikke er imøtesett,
så en stans i det byggende og bærende arbeidsliv kunde
vært undgått. Om enn våre bergverk arbeider lettere
enn for en del år tilbake, og det nu ser ut til at et av
våre største og eldste verk igjen skal komme i drift
er situasjonen alt annet enn lys. Vår elektrokjemiske
industri som jo i de siste decennier har skutt en svær
vekst er vel den som for tiden har det best, men det
er dog bare relativt å forstå, idet den utenlandske
konkurranse som tildels er bygget på prinsipper og
fremgangslinjer som er fremmede for oss fordi de byr oss
imot, skaffer store vanskeligheter og gjør situasjonen
utrygg. Papir, cellulose og tømmerdrift har store
vanskeligheter å kjempe med og jeg vil derfor bare uttale
håpet om at det vil lykkes riksmeglingsmannen å finne
et grunnlag som kan aksepteres av begge parter så
landet kan undgå en stor og oprivende kamp, som bare
vil øke arbeidsløsheten innen alle klasser og skape
bitterhet.
Jeg har trukket frem et par av de næringsgrener
hvis forhold ligger klarest i dagen og er lettest
gjen-nemsiktige for alle. Vanskeligere er det kanskje å
forstå hvor den store brist er som gjør at vår skibsfart
har dårlige tider. Vi har den mest moderne flåte av alle
jordens nasjoner, står rustet til å ta i med på et felt
som ligger særlig godt til rette for oss, men der synes
ikke å være nogen utsikt til at omsetningen og
vare
byttet kan komme i naturlig gjenge, ennskjønt uår og
varemangel på en kant og overflod på andre kanter
skulde synes å trenge vår tonnasje til sin utjevning.
Som jeg sa er det mig ikke forundt å komme med
noget lyst situasjonsbillede, men vi teknikkens menn må
minst av alle tape motet eller troen på fremtiden. Der
må komme bedre dager efter disse, — dager da
arbeidsløshet ikke lenger er den største og tyngste bør for
samfundet, og med dette håp som bakgrunn vil jeg be
representantene ta dagens arbeide op. La det ikke bli
preget av mismot og tungsinn, men la oss forsøke å løse
de opgaver, de saker som er oss forelagt ut fra
forutsetningen om at det snart måtte inntre normale tider
og sunde arbeidsforhold for oss alle.
I det forløpne år er følgende av våre medlemmer
avgått ved døden:
Ingeniør Aage Aagaard, Kirkenes. Direktør Karl Bay,
Oslo. Ingeniør Olaf Berg, Herøen. Ingeniør Wilh.
Bøl-ling, Oslo. Disponent Axel Christiani, Oslo. Ingeniør
Carl Conradi, Oslo. Overingeniør Georg Heyerdahl,
Oslo. Overingeniør C. Hygo, livsvarig medlem av N. I. F.,
Oslo. Ingeniør Fr. Johansen, Ryfylke. Direktør Einar
Kjelsberg, Horten. Arkitekt Hans Lyche, Drammen.
Ingeniør Ferd. Rojahn, Oslo. Professor Hans Rode,
Trondhjem. Avd.ingeniør Hans Chr. Solberg, Drammen.
Ingeniør Wilh. Stenersen, 0. Aker. Ingeniør Ole Wetten,
livsvarig medlem av N. I. F., Hamar.
Ordføreren minnedes de avdøde i varme og hedrende
•ord og omtalte spesielt professor Rode og avd.ingeniør
Solberg som begge blev revet bort på en så tragisk måte.
Til foreningens æresmedlem, generaldirektør Fleischer,
blev derefter avsendt et hilsningstelegram. De øvrige
æresmedlemmer var på vei til landsmøtet og kunde
derfor ikke nåes.
Ad dagsord. pkt. I: Hovedstyrets beretning.
Presidenten gav en kort oversikt over beretningens
viktigste punkter og påpekte bl. a. den gledelige
rekruttering av nye medlemmer blandt unge ingeniører utgått
fra Den tekniske høiskole. Videre blev omtalt at
samarbeidet med norske ingeniørers og arkitekters
understøttelsesforening nu var blitt fast etablert, samt at det
av Bergingeniørenes forening foreslåtte stipendium for
geofysisk malmletning nu var bevilget av Stortinget og
at den utvalgte stipendiat hr. Brækken om kort tid vilde
begynne sine studier i U. S. A.
Beretningen blev godkjent efter endel bemerkninger.
Ad dagsord. pkt. II: N. I. F.s lover og
optagelsesregler.
Hovedstyrets forslag om at direkte medlemmer som
ikke står tilsluttet nogen avdeling kan avgjøre sin
kontingent én gang for alle efter en nærmere fastsatt skala
blev enstemmig vedtatt.
Ad dagsord.pkt. III: N. I. F.s arbeidsledighetskasse.
Forslag til omorganisasjon.
Hovedstyrets flertal hadde anbefalt vedtatt alt. 2 i
den nedsatte komités innstilling som gikk ut på at
kassen ikke skulde benytte sig av sin rett til offentlig
refusjon. Denne sak forårsaket en lang og livlig debatt.
Efter at et forslag om utsettelse var blitt forkastet blev
det ovennevnte alt. 2 vedtatt men opnådde ikke
kvalifisert flertall (26 stemmer for 12 stemmer mot). Saken
må derfor optaes til avgjørelse på representantskaps-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
