Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 39. 25. september 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
25. september 1930 TEKNISK
ZEISSTLANETARIET I JENA
Fra tid til annen har man både i dagspressen og
tidsskrifter fått høre om planetariet. Da nu vårt naboland
Sverige har anskaffet et planetarium, kan det kanskje
ha interesse å se litt nærmere på dette tekniske
vidunder, som går ut på å vise alle stjerner og planeter og
deres gang i himmelrummet på en kunstig himmel. Ideen
til planetariet blev oprinnelig undfanget av dr. Oscar von
Muller, direktør for Deutsche Museum i München. Han
vilde fremstille stjernehimmelen mekanisk på en kunstig
himmel og fremla tanken for Carl Zeiss i Jena. Dette lot
sig imidlertid ikke løse ad mekanisk vei, men efter
vidtløftige eksperimenter blev problemet løst ad optisk vei.
Et forsøksplanetarium blev i 1919 bygget på taket av
■en av de store fabrikkbygninger ved Zeiss-verkene i
Jena. Siden er det blitt eksperimentert og eksperimentert
og må nu sies å ha nådd fullkommenhet. Planetarier
finnes nu i en rekke .hovedsteder og større byer rundt
om i verden.
Det vilde føre for langt her å gå i detaljer, men
billedene gir et begrep om hvordan planetariet er opbygget.
Fig. 1 viser plan og snitt av planetariets bygning.
Det er 25 m i diameter og himmelen hvelver sig dunkel
Fig. 1. Plan ag snitt av bygningen.
Fig. 2. Projeksjonsapparatet Øverste del viser et sidebillede sett fra syd,
underste del et grunnriss sett ovenfra. Aksen 1—1 er nu innstillet ’pä
fremvisningen av himmelen sett fra jordens nordpol.
og grå i det indre. Instrumentet, som vi skal komme
tilbake til nedenfor, står i midten (1). Det løper på skinner
(2) og kan flyttes frem og tilbake. Når det ikke benyttes,
blir en hette (3) dekket over det. Der blir også bygget
en sidefløi til huset hvor apparatet kan kjøres ut, så
salen eventuelt kan benyttes til foredrag, konserter etc.
Pulten (4) er flyttbar, og herfra dirigeres apparatet ved
et system av elektriske ledninger med tilhørende brytere
etc. (5) er et Zeiss-Epidiaskop. (6) Kanal for elektriske
ledninger. Innenfor selve betongkuppelen (7), med et
% m mellemrum, er der strukket 10Ö0 m" linstoff og
i mellemrummet her er der ganske uregelmessig plasert
800 stk. ca. 2 nT store blikkplater. I de første
planetarier var ikke dette gjort. Der hadde man bare den
støpte cementhvelving. Men foredraget blev her
uforståelig på grunn av den uheldige akustikk. Det utspente
linstoff lar imidlertid ca. 90 % av lyden slippe igjennem
og de 800 blikkplater danner for lydbølgene en mengde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
