Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 30. oktober 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30. oktober 1930
TEKNISK UKEBLAD
501
Fig. 6.
Fig- 5.
Varmemots tanden
1 1 m2 ° C time
- =––- = 1,175 ––––-
K 0,85 ’ kcal.
Varmemotstanden av veggen i huset før opsetningen
av Masonit på %” lekter var
m2 0 C time
0,78 —■––––
kcal.
Varmemotstanden av Masonite med hulrum biir
således
1,175 -0,78 = 0,395
m2 0 C time
kcal.
Varmemotstanden av hulrummet
Ca. 0,175
Varmemotstanden av Masonitplaten
0,395 -0,175 = 0,22
Varmeledningstallet av Masonit
, 0,11 kcal.
l = ~ - = 0,050 ––––-
0,22 m2°Ctime
Masonitplatene har vært stabile, uten antydning til
«bulning» eller «krympning».
Der har heller ikke vist sig fuktighet på innvendig
side av platene.
2. Ad forsøk nr. L (50).
Forsøkene er blitt utført ved en sammenligning
mellem tidligere kjent bygningskonstruksjon og det nye
forsøkshus nr. L (50). Veggens konstruksjon er vist i
fig. 3. Det ved sammenligning benyttede forsøkshus var:
Forsøkshus nr. XIII hvis veggkonstruksjon er vist i fig. 2.
Tak og gulv i husene var av samme konstruksjon og
dør og vindu av samme størrelse.
Begge hus blev opvarmet med en 2kW elektrisk ovn.
Temperaturen midt i rummet 0,75 m fra taket blev holdt
konstant på 20° C ved hjelp av en temperaturregulator.
Den til opvarmningen forbrukte elektriske energi blev
målt ved kilowattime-måler. Målerne var før forsøkene
justert ved Elekti otekniske laboratorium.
Målerne og temperaturen blev avlest hver dag kl. 13.
I nedenstående tabeli er i første rubrikk angitt
husenes totale varmeforbruk fra 9. desember 1929 til 19. april
1930. De i første rubrikk observerte varmeforbruk må
imidlertid korrigeres dels av hensyn til den lille forskjell
som kan være tilstede i størrelsen på husene og dels
av hensyn til veggenes forskjellige tykkelse.
Varme-forbruket må således korrigeres til en midiere
veggtyk-kelse. Hus nr. XIII er lagt til grunn og
korreksjons-faktoren som er opført i annen rubrikk utregnet efter
dette.
Ved hus nr. L (50) blev korreksjonsfaktoren 0,98. De
benyttede wattime-målere har de i rubrikk 3 opførte
korreksjonsfaktorer. De korrigerte varmeforbruk er
opført i rubrikk 4.
Totale
H ti s nr. [-varmeforbruk-] {+varme- forbruk+} i tiden fra °/i2 29 —n/i 30 [-Korrek-sjons-faktor Korrek-sjons-faktor-] {+Korrek- sjons- faktor Korrek- sjons- faktor+} formåler Korrig.
varmeforbruk Forholdstall for
varmeforbruk Forholdstall for veggene alene
L (50) 1578,1 0,98 1,005 1555,0 118,7 125,5
XIII 1310,1 1,00 1,00 1310,1 100,0 100,0
For å finne de relative forhold mellem husene er i
rubrikk 5 opført varmeforbruket når forbruket i hus
nr. XIII er satt lik 100. De i rubrikk 5 opførte
forholdstall er forholdet mellem husene inkl. tapet gjennem gulv,
tak, vindu og dør.
På samme måte, som nevnt under forsøk XXXXIX er
utregnet varmeforbrukstallene for selve veggkonstruk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
