Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 13. november 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
534
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 46 - 1930
TRYKKHØIDETAP I LEDNINGER
MED KONTINUERLIG
FORANDERLIG TVERRSNITT
Herr Baasluiiis Jessen har skrevet en artikkel om
„Trykkhøidetap i ledninger med kontinuerlig foranderlig tverrsnitt”
med et teoretisk hovedkapitel „Almen beregning av
trykk-høidetapet”, hvor der fremlegges en, efter forfatterens
mening, ny metode som særlig viser sin overlegenhet ved
„utpreget konicitet”. Forfatteren mener at han ved i sin
bokstavliste og i et resymé à ha benyttet utrykket
„trykkhøidetap forårsaket av friksjon”, har gjort det klart for
sine lesere at denne almene beregning for rør med varierende
tverrsnitt kun beskjeftiger sig med tap som ikke skyldes
tverrsnittsforandringer. Det er mulig at herr Baashuus
Jessen ikke har overvurdert opfattelsesevnen hos leserne
i sin almindelighet, til min har han iallfall stillet for store
fordringer. Dette er sàmeget mere forsmedelig som jeg
diskuterte saken med ham pà forhånd og fremla mine
innvendinger (d. v. s. min misforståelse av „hvad B. J.s artikkel
egentlig omhandler”) såvel muntlig som skriftlig for ham
før jeg, på hans egen opfordring, offentliggjorde dem.
Har jeg misforstått herr Baashuus Jessen, så har han på
sin side også ganske eftertrykkelig misforstått mig, sà det
fàr gà op i op.
Miti innlegg har forhåpentlig i nogen mon bidratt til
à klarne forholdet. Det hele vilde forøvrig ha vært meget
klarere fra begynnelsen av hvis forfatteren tydeligere hadde
skjeldnet mellem det i artikkelen som er kjent fra før, og
hans eget bidrag.. Selve beregningsmetoden, uttrykt ved
tilnærmelsesformelen
L,
h = J I • dL (I = tap pr. m).
har stàtt i elementære lærebøker iallfall i de siste femti år.
Når herr Baashuus Jessen derfor taler om „den her
fremlagte metode” som „utfyller et huli i hydraulikken” siktes
der til at han har anvendt denne formel til en særlig utførlig
matematisk behandling av det spesielt enkle tilfelle at
integralet reduserer sig til
/i = c J x" dx
Li
Det er selvfølgelig et skjønnsspørsmål hvorvidt de
matematiske vanskeligheter dette integral frembyr, er av den
art at det i vår tid er umaken verdt å øke ingeniørens
rikholdige forråd av spesialformler av den grunn. Men når
det nu ganske endefrem følger at løsningen er (n < — 1)
så vil bare et flyktig blikk på herr Baashuus Jessens
omskrivninger overbevise en om at det åpenbart er meget vanskelig
å servere dette resultat på nogen enklere form.
Når denne beregningsmetode er tatt op igjen til behandling
i vårt tidsskrift i en form som efter min mening lett kan
lede til den feilaktige opfatning at der er tatt hensyn til nye
faktorer, har jeg sett en berettiget opgave i meget sterkt
å fremheve at trykktapsberegninger som er bygget på en
skjematisk generalisering av eksperimentelle data fra
ledninger med konstant tverrsnitt, ikke kan gjøre rede for
mere enn den bestanddel av tapet som så å si er felles for
alle ledninger. Motstande som er typiske for
tverrsnitts-endringer blir der ikke tatt noget som helst hensyn til.
Edgar B. Schieldrop.
BILENES FORURENSNING AV
LUFTEN MED GASS OG STØV
Referat av professor dr. S. Torups innlegg i Norsk
kjemisk selskaps Osioavdelings plenumsmøte i P. F.
den 4. november 1930.
De store tekniske hjelpemidler som den moderne
teknikk og industri har stillet til menneskets rådighet
har på mange måter lettet kampen for livet, spart
men-neskekrefter og menneskearbeide, men det lar sig ikke
nekte at ikke få av dem er kjøpt med økede farer for
menneskets sundhet.
Staten har oprettet fabrikkinspeksjon og
sundhets-politi og en lovgivning som tilsikter å avvende og
avbøte farene, men dessverre er det ofte blitt ved den
gode vilje, nettop fordi at de forhold som skaper farene
er så nøie knyttet til selve det tekniske fremskritt og
til våre krav på andre hold. Til de store tekniske
fremskritt som griper dypest inn i nutidsmenneskets liv hører
opfinnelsen av eksplosjonsmotoren. Den har på en rekke
punkter likefrem omformet vårt liv. Som
automobilmotor har den revolusjonert person- og godstransporten,
som båtmotor har den omformet fiskeribedriften, som
traktormotor har den og yil i måske ennu høiere grad
i fremtiden omforme landbrukets arbeidsmetoder. Det
er den som har forvandlet spørsmålet om flyvning og
lufttrafikk fra en drøm til virkelighet.
Men det er ingen uskyldig og uskadelig tjener-
Bruken har medført en rekke farer og vanskeligheter
ikke bare for dem som direkte kommer i berøring med
maskinen og som skal bruke og stelle den, men også for
omgivelsene.
Ikke minst gjelder dette for automobilene. Faren blir
her så meget større som automobilene ved en utvikling
som vel meget få hadde tenkt sig, er kommet i hendene
på alle, og derfor på mange som ikke har forståelsen av
farene og. derfor ikke tar de forholdsregler som er
nødvendige for å verne sig selv og andre mot dem og
bøte på de uheldige følger av denne overveldende
utvikling.
Her skal i korthet redegjøres for de farer for helse
og liv som skyldes de gassarter som opstår under
forbrenningen i motoren og som uttømmes i luften omkring
automobilen og derfor nødvendigvis må bli innåndet av
alle som befinner sig i nærheten av den, de såkalte
ekshaustgasser.
At disse gasser er i høi grad giftige, har man lenge
visst, og ekshaustgassers natur og sammensetning og
enkelte bestanddeler har allerede i de siste 20 år vært
gjenstand for undersøkelse både i U. S. A. og Europa.
Her hjemme har stadsfysikus Geirsvold i Bergen i
«Nordisk medicinsk tidskrift» 1930 gitt en meget klar oversikt
over de kliniske og hygieniske sider av saken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
