Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 51. 18. desember 1930 - Foreningsefterretninger - N. I. F. Skiensfjordens avdeling og Skiensfjordens polytekniske forening, av B. G. - N. I. F. Oslo avdelings gruppe av maskin- og fabrikkingeniører, av A. R. - N. I. F. Trondhjems avdeling, av T. K. - N. I. F. Oslo avdeling, av I. F. K. - Konkurranser - Internasjonal konkurranse - Notiser - Professor Johan Meyer - Bureau international de l’aluminium, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
592
TEKNISK UKEBLAD
Nr. 51 - 1930
Efter spisepausen kåserte foredragsholderen over
inntrykk og oplevelser fra sitt fire-årige virke i den sterkt
kosmopolitiske tekniske stab, og livet i sin almindelighet på
Erins grønne ø. B. G.
N. I. F. OSLO AVDELINGS GRUPPE AV MASKIN- OG
FABRIKK1NGENIØRER holdt møte i Ingeniørenes hus den
10. desember med foredrag av direktør Alf Ihlen, Strømmens
værksted, om: „Den moderne bilbuss’ konstruksjon og
virkefelt”.
Statsbanenes hovedstyre samt N. I. F. Oslo avdelings
automobilingeniørgruppe var innbudt. Møtet blev ledet av
formannen i Maskin- og fabrikkingeniørenes gruppe, ingeniør
Borchgrevink.
Foredragsholderen gjorde rede for den overgang til å
bruke større busser, som man nu er oppe i, og som er
begrunnet i kravet om bedre driftsøkonomi. Ved å gå over til
hen-siktsmessigere konstruksjon, har man fått trykket mere
jevnt fordelt på foraksel og bakaksel, hvorved den tillatte
belastning på veien bedre kan utnyttes. Fremdeles har man
ved å anvende lette metaller opnådd en betraktelig lavere
vognvekt.
Av størst interesse var den mosjon foredragsholderen
fremførte om å åpne en bussrute over de strekninger av
Sørlandsbanen, som ennu gjenstår. Det vil derved være mulig
à åpne trafikken allerede fra næste år. Reisen
Oslo—Stavanger vil da kunne foretas pà 20 timer, og ordningen vil også
virke heldig pà den måte at den vil bidra til å oparbeide
trafikk for Sørlandsbanen, som denne kan overta etterhvert
som den biir ferdig. Bilrutestrekningen er allerede
prøvekjørt, og man mener under rimelige forhold å kunne holde
forbindelsen regelmessig igang.
Foredraget blev påhørt med stor interesse og der utspant
sig en livlig diskusjon, hvori bl. a. deltok major
Sem-Jacob-sen og ingeniør Kahrs. A. R.
N. I. F. TRONDHJEMS AVDELING holdt møte den 10.
desember. Foredragsholder var formannen selv,
stadsingeniør Thesen, og sitt program tro vilde han fortelle om
hvordan byen kunde forbedres ved et mere moderne
renholdssystem: „Forbedringer i byens renholdsordning uten økede
utgifter”. — Ingen by i Skandinavia, bortsett fra Gøteborg,
har et bedre renholdssystem enn vårt, uttalte
stadsingeniøren, men det mà vi ikke slå oss til tåls med, stillstand er
tilbakegang. Nye transportmidler og nye vognsystemer har
skapt muligheter, men mest kan man utrette ved rent
organisatoriske forbedringer. Ved à innføre standardiserte
søppelkopper, eiet av kommunen, kan man innspare så
meget at omkostningene til nyordningen vil bli utlignet.
Vitsen med standardiserte kopper er jo fremforalt den at
bæreren slipper å gå ut med det fulle spann, tømme
det og vende tilbake med det tomme. Han tar med sig et
tomt spann, og tar det fulle med sig ut, og dette biir efter
tømningen plasert hos naboen — alle spann er jo nøiaktig
like. Kapitalen mà vi ut med, men den biir både amortisert
og forrentet, likesom man opnår store fordeler i hygienisk
henseende. Ved det tette standardspann slipper man at
søppelen fyker omkring i vinden, og det viser sig at rottene
forsvinner hvor systemet er innført, likesom fluene vil få
en kraftig reduksjon i sine utviklingsmuligheter. Byen har
anskaffet en moderne søppeltømmerbil, men systemet biir
ikke helt effektivt før man går over til de tette,
standardiserte spann. Transportproblemet må gjennemarbeides som
et rent teknisk problem. Den kapital som skal til, dreier
sig om ca. 150 000 kr., et stort beløp pà sett og vis, men et
beløp som er uhyre vel anvendt og som amortiseres og
forrentes fra første stund av. T. K.
N. I. F„ OSLO AVDELING holdt møte 12. ds. i
Ingeniørenes hus. Møtet åpnedes av formannen, ingeniør Ove
Owe, som minnedes de avdøde medlemmer: ingeniør
Møglestue og direktør Nissen.
Ledelsen av møtet blev så gitt til aftenens arrangør,
bygningsgruppens formann, ingeniør Henschien, som straks
gav ordet til foredragsholderen, direktør Holter (Dalen
Portland).
Efter en kort historikk omtalte foredragsholderen de
forskjellige utenlandske og norske normer, som innbyrdes
er høist uensartede. Mens tyskerne legger mest vekt på
trykkfastheten, er det i de engelsktalende land
strekkfast-heten som er avgjørende. Foredragsholderen mente at
strekkprøvene ofte er misvisende, og fremholdt
ønskeligheten av en internasjonal norm, som utvilsomt vilde ha
øket eksport av norsk cement tilfølge.
1 tabellform vistes kravene til cementen som jevnt økende
med stigende kvalitet. De nuværende norske cementer
ligger gjennemgàende ca. 100% over normenes betingelser,
et forhold som nordmenn burde utnytte ved økede krav,
som igjen vilde utelukke import av utenlandske cementer
av ringe kvalitet. Alt i alt mente foredragsholderen at den
norske normalcement står fullt på høide med den tyske
„hochwertige”. Spesielt blev fremhevet den norske cements
avbinding ved lave temperaturer, hvad der selvsagt betyr
meget i vàrt lands klima.
Skulde imidlertid normene forandres i retning av høiere
tillatelige spenninger, måtte den naturlige følge være større
krav om effektiv kontroll på byggeplassen. Denne er nu
ofte mangelfull, og ligger for en stor del i hendene på folk
som ikke kan forutsettes å ha dypere innsikt i beton’gens
fremstilling og virkemåte. Et uhell på byggeplassen vil
oftest tilskrives cementen; men årsakene er i virkeligheten
likeså ofte en av de mange andre faktorer som
vanntilset-ning, sandstørrelse m. v. Dette er ingeniørenes felt, som
dessverre nu ikke er tilstrekkelig beskyttet i de forskrifter
som vi nu har. Den nuværende cements høie kvalitet
fordrer helt igjennem fagmessig behandling.
Efter spisepausen åpnedes diskusjonen av ingeniør Friis,
som mente at normene må ta hensyn til ikke bare strekk og
trykk, men også de for betong så farlige skjærspenninger.
Ing. Grøner mente forskriftene var elastiske i forhold til
kvaliteten av den betong som fremstilles på bygget.
Ing. Pettersen fant kontrollen i Oslo utilfredstillende,
den utøves for en stor del av murmestre og arkitekter,
mens den f. eks. i Gøteborg helt ivaretas av ingeniører.
Efter korte bemerkninger av ingeniørene Tischbein,
Styri, Bech. og Jespersen avsluttedes diskusjonen, som hadde
vist en rørende enighet med foredragsholderens synsmåter.
Et forslag fra ingeniør Henschien om å henstille til
Hovedstyret å foranledige normer og forskrifter revidert i
den antydede retning, blev enstemmig vedtatt.
Såvel det interessante foredrag som diskusjonen blev
fulgt med stor opmerksomhet av den tallrike forsamling,
som innen sin midte talte en rekke av innbudne fra
cementverdenen. /. F. K.
KONKURRANSER
INTERNASJONAL KONKURRANSE. The Lincoln
Electric Co. Cleveland, Ohio, har innbudt til deltagelse i en
konkurranse om den beste avhandling om fordelene ved
lysbuesveisning. De 41 beste besvarelser vil bli belønnet
med premier av firmaet. Premiene er i dollars: 7500, 3500,
1500, 750, 500 og 250. De øvrige 35 premier biir pà 100
dollar hver. Det samlede premiebeløp blir 17 500 dollar.
Konkurransen er åpen for enhver. Besvarelsene mà være
firmaet i hende senest 31. oktober 1931.
Nærmere oplysninger fåes ved henvendelse til Den
norske ingeniørforenings sekretariat, Kronprinsensgt. 19.
NOTISER
PROFESSOR JOHAN MEYER er utnevnt til
kom-mandør av 2. klasse av St. Olavs orden for langt og
fortjenstfullt arbeide ved restaurering av Nidaros domkirke i
Trondhjem og for bevarelsen av norske kulturverdier.
BUREAU INTERNATIONAL DE FALUMINIUM har
organisert en innbydelse fra europeiske
aluminiumfabrikanter til konkurranse om 3 premier pà tilsammen 100 000
franc for den beste opfinnelse eller idé som tillater en utvidet
anvendelse av aluminium og dets legeringer. Besvarelser
må innsendes innen den 1. april 1931 til Bureau
international de l’aluminium 23 bis rue de Balzac à Paris (8°). Siv.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
