- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1931 /
15

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 15. januar 1931 - Ingeniørenes dag - Spenningsregulering i kraftnett, av C. B. Blydt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
- DEN POLYTEKNISKE FORENING j —
78. ARGANG 15: JANUAR 1931
REDAKTØR: ØYVIN LANGE
INNHOLD
Ingeniørenes dag. — Spenningsregulering i kraftnett. — Produksjonsgkningen og samfundsøkonomien. — Skjærka-utbygningen igangsettes. — Ny
ordninger i Tafjord kraftselskap og Møre fylkes ruteseselskap. — Norske ingeniørers og norske produkters muligheter på Java. — I hvilken utstrek
ning vil Departementet stanse den erhvervsmessige trafikk med motorvogn? — De store opfinnelser. — Faglige meddelelser. — Teknisk undervis
ningsvesen. — Personalia. — Fra spredte felter. — Teknisk ukerevy. — Teknisk presse. — Foreningsefterretninger.
TORTENINENSRERENANRRRERTNATTaBEERRTAA9OO ERTT EEDTIDTLTAETAREDELa AAAELET ARETD ETU SRTR STRELTDTTANARIEERRAA AADEETTETETTEDRTTTTASERENNASADEE RTTAAARETRT NTAETDTETETEEETD BERDTLTADAAEELTOBERETTAADV AROOTEDEERRTTIDARVTANUHTAAHE
INGENIØRENES DAG
I disse dager får så å si hver ingeniør i dette land
gjennem sine avdelinger anledning til å gjøre sig
bekjent med og ta standpunkt til tanken om inn
ferelse av en fast, årlig ,,Ingeniørenes dag”. Idéen
er oprinnelig utgått fra ingenier Reidar Lund
og har i sitt hovedinnhold vunnet bifall hos Hoved
styre og Representantskap, og nu foreligger altså
Hovedstyrets redegjerelse for avdelingene til ut
talelse.
» Vi formoder at svert mange av dem som be
skjeftiger sig med denne sak, gjennemgår en nokså
parallell utvikling. I ferste fase snuser man på
saken, merker festlukten og trekker alvorsfullt og
misbilligende på nesen. Festes der ikke nok allike
vel i dette land om ikke ingenierene offisielt og så
å si statuttmessig skal påduttes en festdag, som
attpå til skal vere fast? Er vi ikke alvorlige men
nesker, og er det mening i å feste ytterligere i
mtider som disse”? Enkelte ser kanskje til og med i
tanken et utslag av det rystende lettsinn som ut
trykkes i folgende bemerkning: ,Arbeide, parret
med fest, er en så ypperlig kombinasjon, at man
endog godt kan undvære arbeidet.”
Nu, tidene vil forhåpentlig ikke alltid vedbli å
være ,,disse”. Og fest vil forekomme allikevel, det
nye er bare at dagen skal være felles for alle inge
niører. I næste fase opdager man derfor kanskje,
at fest og fest er minst to ting. Ingeniørenes dag
behever dessuten slett ikke bare å vere viet fest.
Og den mer private småfesting — hvor fortreffelig
den enn kan være — vil aldri kunne representere
SPENNINGSREGULERING I KRAFTNETT
Av C. B. Blydt, ingeniør m.n. .F.
De elektriske forbruksapparaters virkemåte er i høi grad - og fordelingslinjer varierer med belastningen, må man som
avhengig av at den elektriske energi leveres med korrekt og - regel for å opna ideelle driftsforhold foruten å regulere spen
konstant spenning, og spenningsreguleringen hører derfor til — ningen i kraftstasjonen også på forskjellige steder i nettet
en av elektrisitetsverkenes viktigste opgaver. Da spennings- - innskyte spenningsregulerende organer, hvis opgave:er å
tapet fra kraftstasjon gjennem transformatorer og overferings- — kompensere spenningstapet. Behovet for sådanne spennings-
den langsiktige verdi som en landsomspennende
ingeniørenes samlings- og mønstringsdag, der bæres
oppe av en idé og preges av stil og godt humør, og
ikke minst av interessefellesskap og god kamerats
lig ånd. Vi har allerede hørt saken drøfte i inge
niørkretser, og vi har hørt den bemerkning: ,,Inge
niørene har nu engang ord på sig for ikke å være
morsomme”. Hvis denne påstand er riktig, så er
ingeniørene likesom Dovretrollene bedre enn sitt
rykte. Ingeniørvirket appellerer ganskevisst ikke
direkte til ens humoristiske sans. Men det skaper
erfaringsmessig helt fra studieårene av et sjeldent
godt kameratskap, og det skaper evnen til å sam
les til den slags usnobbete sammenkomster som
opmuntrer, stimulerer og kaster farve over til
værelsen fremover.
En ingeniørenes dag i samling om emner av felles
interesse, i hyldest av jubilanter og fortjente stands
feller samt i festlig samvær, det er ikke bare tomme
ord, men det vil kunne bli en verdifull realitet i de
norske ingeniørers liv. Med tiden vil det også bli
en verdifull tradisjon. Fremfor noget annet er det
Trondhjemsteknikernes feiring av sin dag, som
gjennem sitt ærverdige og løftende eksempel har
overbevist oss om dette. Men også ved Høiskolen og
Studentersamfundet i Trondhjem, så unge som de
er, kleber der tradisjoner som bl. a. viser at heller
ikke humoret og evnen til å more sig sammen er
teknikkens menn fremmed. - ’
Og alt det som er nevnt, hører til de positive
elementer i livet. Vi anbefaler tanken om en
»Ingeniørenes dag” til god mottagelse i forening
ene. ;
TEKNISK UKEBLAD

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free