Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 2. 15. januar 1931 - Nyordninger i Tafjord kraftselskap og Møre fylkes ruteseselskap, av Utheim - Norske ingeniørers og norske produkters muligheter på Java, av L. A. Sand - I hvilken utstrekning vil Departementet stanse den erhvervsmessige trafikk med motorvogn? av Velox
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
«Ved M. F
. R.?»
«Også der er der gjennemført en nyordning av gjeld
forholdene, som synes å virke tilfredsstillende. Det er
gått bedre enn jeg nogensinne hadde vovet å håpe. Vi
har overfört en del av selskapets gjeld til garantistene,
men der er ingen akkord gitt fra kreditorenes side.
Endelig er der foretatt endel nyordninger i selskapets
administrasjon, som også har virket heldig. Og når
resultatet er bedre så skyldes det i det hele tatt kun
for en uvesentlig del økning av inntektene, og alt over
veiende nedgang i utgiftene.»
NORSKE INGENIØRERS OG
NORSKE PRODUKTERS MULIG:
HETER PÅ JAVA
EN SAMTALE MED SUPERINTENDENT L. A. SAND
Blandt de nordmenn som har utført et stort og be
tydningsfullt "arbeide i den hollandske administrasion i
Ost-India står tronderen, superintendent L. A. Sand
ialler
første rekke. Herr Sand er født
iTrondhjem i 1880 og
utvandret 21 år gammel. Han har — skjønt da som nu
norsk statsborger — gjennemgåt den nederlandske krigs-
Skole i Batavia og har tienstgiort som officer i armeen.
Han har også eksamen i agrikulturkjemi og bakteriologi
fra laridbruksskolen i Batavia, og er nu superintendent
ved den hollandske plantasieadministrasjon. Dessuten
ERHVERVSMESSIGE TRAFIKK MED MOTORVOGN?
STERK KRITIKK OVER INNSTILLINGEN FRA FLERTALLET I BIL- OG BANEKOMITÉEN
Motorvognlovens $ 21 er trådt i kraft og de forskjel
lige soknader om bevilling til erhvervsmessig kioring —
i og uten rute — som enten er tenkt å foregå gjennem
flere fylker eller som er av den art at den kan tenkes
å påføre andre bestående kommunikasjoner en skadelig
konkurranse — skal for tiden være under forberedende
behandling hos Veidirektøren for senere avgjørelse i
Arbeidsdepartementet. |
Interessen for disse saker er levende — det står
utvilsomt store verdier på spill og de referater av Stats
banenes uttalelser som er fremkommet i pressen har på
mange hold vakt en mild forferdelse.
Vi erindrer om at «Teknisk ukeblad» alltid har hevdet
at de her omhandlede lovendringer synes å være for
vidtgående og at de kan føre til at viktige almene in
teresser skades ved at jernbaneinteressene i en for stor
utstrekning tilgodesees.
Fredag den 9. ds. holdt Oslo og omegns lastebil
eieres forening et godt besøkt maøte i Handelsstanden.
Møtet omhandlet vesentlig «løskjøringen» av gods (ifr.
motorvognlovens $ 211, 10. ledd) og bød på interessante
og tankevekkende foredrag av skogeier Anders P
. Holth
og grosserer Øivind Holtan.
Det blev hevdet at biltrafikken for landsbygdene er
av stor og stigende betydning, idet den har bragt pro
dusent og forbruker neermere sammen, har lettet avset
ningsvilkårene for bygdenes produkter og gjort trans-
I HVILKEN UTSTEKNING VIL DEPARTEMENTET: STANSE DEN
portomkostningene vesentlig mindre enn om man ute
lukkende skulde være henvist til jernbanen. Særlig blev
det uttalt at bilene over rimelige distanser er absolutt
å foretrekke for transport av melken, men at det av
økonomiske grunner må være adgang til å la vognene
ta returgods såsom forstoffer og lignende.
Størst opmerksomhet vakte den kritikk som gros
serer Holtan fremførte over de beregninger vedrørende
lastebiltrafikkens selvkostende som bil- og banekomiteens
flertall har lagt til grunn for sine betraktninger. På
basis av driftsresultatene for de statsdrevne bilruter er
flertallet kommet til et kostende pr. tonnkm fra 86,1 øre
til 1,10 kr. Hvor sviktende dette grunnlag må bli belyses
best av den omstendighet at de nevnte ruter i angiel
dende år transporterte ca. 900000 tonnkm mens den
samlede zgodstransport med bil samtidig androg til ca.
170 000 000 tonnkm pr. år. Av St. med. nr. 9, s. 2, 2. spalte
fremgår at departementet har regnet med en gjennem
snittspris for lastbefordring med bil av kr. 1,00 pr. tonn
km idet den samlede utgift for de foran nevnte 170 000 000
tonnkm er beregnet til 170 mill. kr. Det ter antaes at
den virkelige gjennemsnittspris pr. tonnkm i samme år
androg til 30 å40 ore. .
I nedenstående grafiske fremstilling er anført en sam
menligning mellem omkostningene for transport med
biler av forskjellig størrelse og med jernbane. Det
fremgår tydelig av fremstillingen at man ved anven-
har han konsesjon på Mossi-vassdraget på Sumatra på
216 000 HK. :
Vi spør herr Sand om de norske ingeniører i hol
landsk Ost-India?
«Der var i den gode tid en del norske ingeniører
på Java og Sumatra, men nu er der ikke én tilbake.
Særlig mange var det forresten ikke. De kom, var der
en tid, og så forsvandt de med innskrenkningene efter
krigen. Bergingenior Hans Hornemann var der lengst,
han var ansatt i statens tjeneste.»
«Er der nogen muligheter for norske tekniske pro
dukter derborte?» :
. «Jeg vet ikke cn De regner fisk, saltet eller tørret,
for et teknisk prodi kt. Men blandt de 40 millioner ris
og saltfiskspisere derborte er der et svært marked.
Foreløbig kommer der intet fra Norge, men ieg arbeider
med saken herhjemme. . !
Så importeres der 10000 tonn kryssfinér til kasser
for te og gummi. Finland har næsten hele leveransen,
og Norge intet. Det sies at Norge bare kan skaffe furu
finér, mens vi trenger bierke-finér, som ikke lukter.
Man har sagt at vi ikke kan skaffe bjerk av tilstrek
kelige dimensjoner, men det motsies f. eks. av en nord
norsk forstmann som tilbød sig å skaffe «any amount»
av stor bierk. Og likeledes skulde der være store
muligheter for norsk spiker og for remfabrikker.. Rem
mer er en stor artikkel dernede. Disse ting undersøker
ieg nu mens jeg er hjemme, og håper å kunne få vakt
interessen for dem.»
15. januar 1931 TEKNISK UKEBLAD å1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
