Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 19. februar 1931 - Samfundsmessig vannkraftutbygning, av Alb. Hiorth
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
" DER HKLEINEN DAMME
éÅO m
(optil år) for hver bestilling av kjempeaggregatene faller
vekk — fordelene teknisk sett er sannelig ikke å forakte.
For de i ovennevnte tilfelle innsparte beløp (tunnel,
rør, stor-maskineri) kan opsettes et meget stort antall
— flere dusin — trinbygg, der hvor det passer — og
derved alle disse tekniske fordeler opnåes.
. Men i et foredrag, som betegnes som samfunds
økonomisk, får disse rent tekniske betraktninger, dog
tre i bakgrunnen.
Samfundsmessig syn kan f. eks. lett reagere mot dette
at ett eller flere — omenn små — hundreårige kultur
samfund inndemmes og utslettes ved en moderne kijempe
, dam i fiellet, der ligger som en stadig trusel over hele
dalen og byen nedenunder, ved den minste forskyvelse
| i jordskorpen; gang på gang har vi sett dam eller rør
brudd sope dalen rent for liv; dette vites. endog å ha
hendt så sent som i herrer Berdal og Vogts tid, men
dette er jo av helt underordnet betydning for den kon
e strukter, hvis fornemmelige interesse er de tekniske detal
| jer ved ordren på en utbygning. Forhåpentlig blir efter
’denne dag ikke meddelt nogen konsesion på nogen slik
- «damoklesdam» før alle andre muligheter er beregnet og
å vurdert også samfundsmessig. Heller ikke kan man vente,
. at de som behandler den lille del av en så samfunds-
messig inngripende plan som et stort kraftverk er, skal
kunne bedømme det som for de i første rekke interes
serte, nemlig landkommunene, er livsbetingelser og op
gavene de har fått å løse ved de store industrialiserte
kommuner.
Skole, kirke, fattigvesen, administrasion — kan min
bygd greie dette, spør den samfundsinteresserte sig
selv: — i Odda og Aalvik m. fl. steder vil de tekniske
| detaljister få svar. Her er Dr. Lawaczecks grunnsyn
s det samme som lå til grunn hos Michelsen i 1907 (men
ieg tror ikke det kah sies at hans lover har lest opgaven;
å derfor hilser jeg med takk ethvert videre forsøk på en
; virkelig løsning av dette spørsmål, og det vil visstnok
. . enhver samfundsmessig interessert borger gjøre).
- Ennvidere krever samfundsmessig syn, at den ut
l vunne energi utnyttes jevnest (mest mulig økonomisk)
og at den tilføres konsumentene til rimeligst mulig pris.
2 Vi som deltok i Kraftkonferansen i Berlin ifior fikk der
: den overraskende overbevisning om at så ikke har veert
tilfelle hittil, idet utnyttelsesfaktoren for verdens verker
S neppe ligger i middel over 25 %, og at kraften i regelen
kommer på 10—15 ganger dens fremstillingsomkostnin
ger (ja, foredragsholderen gav et eksempel på 50 ganger
; dette tall).
p Dette synes for mig å tyde på, at der dog er nogen
p mulighet for å kunne opnå ikke ubetydelige fremskritt,
665
1.0 LANGE DER DAMMKRONE
=ÅC3,0
sa | N ” 4 n DER KLEINWEN DAMNE
o å é/z 0 m
4 S W
;» L |
p i :
; J I
na K ErD
— WASSER Dryck I : |
N &
J
. : Å ä N
åä N ]
] Q N —N ua
| S =
A X > æ MEÆNE
. ANA N b N, -WW /NES /II= =
XL m HlU EE NMENEV
| | o i
o e YY85 —H
e S Fig. 4. q
/
for når der i diskusjonen fremholdes at på et særlig
gunstig sted her i landet er denne utnyttelsesfaktor ca.
50 % — så er dette for mig likeledes et argument for å
søke denne forbedret; et kraftverk på 80000 kW, endog
med denne faktor på 50 % kan dog, om det kunde opnå
full belastning — spare vårt lands kullkonto med flere
ganger titusen tonn om året (f. eks. til vannstoffgass —
og verkene ligger der ferdig til å ta imot den i sine
klokker og ledninger). — Jeg kan da heller ikke se nogen
egentlig samfundsmessig gyldig innvending fra gass
verkers side — i dette at de endog kan sende gassen
gratis ut i luften om- sommeren og dog tiene penger
(2: med en pris av ca. 20 ore kubikkmeteren til kundene
om vinteren); for de som tenker samfundsmessig spør
ikke om dette, men om de importerte kull og hvem der
betaler dem — samt om de kanskie kunde spares.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
