Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 16. 2. mai 1931 - Myndighetene og sulfitspriten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
. DEN POLYTEKNISKE FORENING t
2; MAI 1931
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
. og P
.F
.
INNHOLD
Myndighetene og sulfitspriten. — Et automatisk kontrollert kraftanlegg i Kanada. — Generalforsamling i Den Polytekniske Forening, — En ny generator.
Teknisk Ukeblad under arbeidsstansen. — Personalia. — Dødsfall. — Litteratur. — Foreningsefterretninger.
HunÄ
ÄANuuNÄAÄÄAÄ ÄÄÄ un
Det gior oss opriktig ondt at vi i nr. 13 i vår
hjertens godhet kom i skade for å avsi en for
hastet, frifinnelsesdom over myndighetene og
ufortjent hvor det gjaldt deres forhold til sul
fitspriten. ’
Dermed henger det sådan sammen:
Vårt opsett «Norsk Sulfitsprit»: tok vesentlig
sikte på spritens anvendelse til motorbrendsel.
Vi tok qa vårt utgangspunkt i kommisjonen av
1926 og dens arbeide, og idet vi lot oss tilflyte
stoff fra de mest autoritative kilder, viet vi vår
fremstilling til sakens senere historie efter 1926.
Og forsåvidt dette tidsrum angår, har vi også
i all vesentlig våre ord i behold.
Imidlertid har saken en forhistorie som vi
ikke vil forholde våre lesere, og sett mot bak
grunn av den, kan det sies at kommisjonen av
1926 neermest var det forelobig siste forsok på
dog å finne muligheter for en lønnsom norsk
sulfitspritindustri. -. j
Under krigsårene opmuntret det offentlige
sterkt til anlegg av sulfitspritfabrikker og flere
av våre sulfitfabrikker gikk igang med sådanne
anlegg. Union Co. var den soni først var ute.
Union sulfitspritfabrikk i Skien kom igang under
ingenigr I. Daaes ledelse i mai 1918. Nu er
forholdet det, at sulfitspritfabrikasjonens lønn
somhet i høi grad avhenger av hvorvidt en viss
del av produksjonen kan finne avsetning som
finsprit til de høiere priser som sådan sprit be
tinger. Og dette avhenger igjen av to ting, for
det første av produktets kvalitet og for det an
net, at man får det beskattet gjennem brenne
vinskontrollen. |
Union Spritfabrik nådde forholdsvis hurtig
frem til et meget tilfredsstillende produkt. Det
er de «mitterste» 25 å 35 % av destillatet som
uten særlige omkostninger opnår den kvalitet
at det lønner sig å få det beskattet. Og fabrikken
var fullt klar til å konkurere om levering av fin
sprit som også under den daværende forbuds
tilstand med letthet vilde ha funnet avsetning
til medicinsk, teknisk og videnskabelig bruk.
MYNDIGHETENE OG SULFITSPRITEN
I 1920 rettet derfor selskapet en forespørsel
til Finansdepartementet om hvorvidt fabrikkens
levering av finsprit vilde komme inn under
brennevinslovens $ 23 der fastsetter, at når
sprit fremstilles som industrielt biprodukt kan
den kun selges i denaturert tilstand. Departe
mentet svarte bejaende, men tilla at hvis sprit
fabrikken blev eget aksjeselskap, vilde den an
tagelig bli betraktet som et almindelig bren
neri der fritt kunde fremstille og selge finsprit.
Union Co. organiserte så spritfabrikken som
eget aksjeselskap og gjorde sig forgvrig klar til
å begynne leveringen av finsprit, som igien var
en betingelse for lønnsom drift. Imidlertid kom
der en mann med en politisk slede iveien, og; litt
over nyttår 1921 endret departementet signaler
og nektet Union Spritfabrik tillatelse til å frem
stille finsprit til omsetning innenlands. Fabrik
ken protesterte og forbeholdt sig erstatning,
naturlig nok da Union Co., såvidt oss bekjent,
ialt har ofret omkring to millioner kroner på
arbeidet for å reise en ny norsk spritindustri.
Men det hialp ikke, og et halvt år efter fikk vi
loven av 16. juli 1921 som innførte konsesions
plikt for spritfabrikkene. Da departementet har
nektet Union Spritfabrikk konsesion efter denne:
lov, bortsett fra fremstillingen av denaturert
sprit som alene ikke kan danne grunnlag for
lønnsom drift, måtte produksjonen ved Uniori
Spritfabrik definitivt nedlegges, og dermed var
den norske sulfitspritindustri i realiteten dømt,
inntil. lovgivningen måtte endre signaler pånv.
Union Spritfabrik anla erstatningssak mot
staten og vant saken for byretten, som’ kjente
staten delvis erstatningspliktig. Saken er fra
begge sider appellerttil: Hgiesterett, hvis dom
ventes i lopet av inneveerende år.
Dette er første akt av den norske sulfitsprits
historie. Takket være de offentlige restriksioner
kom de gvrige norske sulfitspritfabrikker, som i
mellemtiden var påbegyntt eller fullfort, over
hodet ikke i gang. Kommisjonen av 1926 betyr et
siste forsøk fra det offentliges side på å finne
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
