Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 20. mai 1931 - Krise
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Nedgangstidens knugende trykk og de labile parti
forhold i Stortinget, hvor ingen fraksjon har eller
kan tenke å få absolutt flertall, men stedse er hen
vist til avhengighet av andre partier, har merkbart
nedsatt regjeringsmaktens’ attråverdighet. Vi tror
det er riktigere å uttrykke forholdet på denne måte
enn å ty til det
idisse tider så almindelig brukte ord
mteighet”, hvor det gjelder opposisjonens forhold
til regjeringene. Skjønt svake sjele jo av og til vil
ha vanskelig for å forstå hvorfor man i valgkampen
setter alle krefter inn for å svekke den regjering som
man, når det kommer til stykket, setter de samme
krefter inn på åkonservere. i |
Men så fikk vi allikevel krise. En besynderlig
krise forsåvidt som litt ekstremt uttrykt alle
partier optråtte annetsteds eller iallfall anderledes
enn man ifolge deres fortid skuldeventet. Undtagen
Bondepartiet som nærsagt er for ungt til å være
hemmet av nogen fortid, og som følgelig er det nye
regjeringsparti. - _
Teknisk ukeblad har med hensikt ikke blandet sig
op i krisediskusjonen. Saken hadde fått et så uheldig
forlop at-det i dens senere faser ikke var mulig over
hodet ä hevde et standpunkt uten å skade beret
tigede interesser. Skulde vi fulgt hjertets stemme,
vilde vi på en pinlig måte’ berørt interesser som vår
fornuft tilsier ber tillegges vekt, nemlig hensynet
til bedriftenes eget onske og landets prestige. Men
når nu krisen er utlost, onsker vi å sette fingeren på
en inkonsekvens som ikke blev nok understreket
under ’odelstingsbehandlingen:
Når regjeringen ved sin sjef satte alt, partiets
enhet og sin stilling inn på å få konsessjonen god
kjent, så var det fordi den linje regjeringen hadde
fulet var til fedrelandets beste, til gavn for norske
interesser. Det blev med mer enn onskelig tydelig
het understreket av regjeringens talere. Og folgelig
var det dens plikt å sette ethvert hederlig og lovlig
middel inn på sakens seier. .
Men odelstingsbehandlingen innlededes med at
statsministeren uttalte, at regjeringen ikke kunde
akseptere en avgjørelse i sin favør, som hvilte på
president Eieslands dobbeltstemme — et i og for
sig overordentlig hederlig middel.
Sakens gjennemførelse, det var fedrelandets vel
ferd. Men dobbeltstemmen, det er en personlig
forfengelighetssak for regjeringsmedlemmene. Og
når en eller flere ministres personlige forfengelighet
kom i konflikt med fedrelandet, så var det ingen som
tenkte på fedrelandet mer, — det er den lærdom
vi uttrekker. — |
Nu dobbeltstemmen fikk ikke avgjørelsen. Men
den kunde ha fått det, og da vilde mange — svært
mange, tenkt som oss.
Hvåd sakens realitet angår, så er det som rimelig
kan være kun et forsvinnende fåtall som kjenner den
og forstår den. Man kan heller ikke dømme om
hvilke følger avgjørelsen vil få før efter en god
stunds forløp, men vi uttaler allerede nu håbet om
at den fare som truer vår prestige utad ikke må
være så alvorlig som man har ytret frykt for.
Vi er imidlertid ikke i tvil om at den almindelige
oppinion utover landet, som reagerer ut fra et mer
overfladisk og følelsesbetonet standpunkt, føler en
viss nasjonal! tilfredshet ved det som er skjedd. Om
med rette eller urette vil tiden vise.
Den politiske mentalitet herhjemme er iallfall
innen den mer konservative leir gjennemgående
nokså gentil, og den anerkjenner leilighetsvis sine
prinsipielle motstandere så håidt, at man har van
skelig for å forstå det gavnlige i senere å bekjempe
disse uundværlige statsmenn. Og ikke minst gjelder
det når enden er nær, slik som nu.
Nu, hvis man i ordene ~en dyktig regjering”
legger den betydning at ministeriet Mowinckel fra
ende til annen bestod av dygtige menn, så uttrykker
man sig lettsindig. Den avgåede regjering hadde
flere svake punkter, svakere enn kanskje nogen
tidligere regjering. _
Men den hadde til gjengjell menn som stats- og
utenriksminister Mowinckel, handelsminister Oftedal
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
n DEN POL
YTEKNISKE FORENING iii
78. ARGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
. og P
.F
,
20; MAI 1931
FTRPE RLL TOT ETUa UR UR Fa ttao INNH 0 LD : lllllllllllllIIIlIIIlllll|llllIIlllllllllIIllIIIl"lllllllllllllllIIIlllIlIlllll|Illlll"l|llIIllIllllllllllllllll’llllllllllll
Krise. — Generalforsamling i N. I. F. Oslo avdeling. — L. A. Engers Legat. — Samfundsmessig vannkraftutbygning. — Professor Matchoss jubileum. —
Den nye handelsminister. — Den norske ingeniørforenings hovedstyre. — Den tekniske konsulent som sakkyndig i rettssaker. — Sulfitspriten som
motorbrensel. — Lovbestemmelser og sikkerhetsforanstaltninger for lavtrykks dampanlegg. — Den tekniske høiskole i Hannover 100 år den 2. mai. —
En positiv linje i sulfitspritsaken, — Ingeniør og dr. phil. — Faglige meddelelser. — Personalia. — Dedsfall. — Teknisk revy. — Foreningsefterretninger.
nmÄnÄ ÄÄn nu ÄÄdlnuÄmmuemÄmumuÄ num numn iiioAmuNÄÄÄnuiuumuNÄÄÄ€ÄmNuiuNÄuu ÄÄÄÄÄÄmÄÄ NÄuÄlAÄu ETT LTRAHEHELELHAAERM AAN mÄn
KRISE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
