Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 17. 20. mai 1931 - Samfundsmessig vannkraftutbygning, av Chr. Vaumund - Professor Matschoss jubileum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av ingeniør Chr. Vaumund.
Når dr. ing. Lawaczeck var’så velvillig å imøtekomme
opfordringen om å holde foredrag om ,,Samfundsmessig
vannkraftutbygning’* — en sak som han anså for å være
av største betydning — var han selv opmerksom på at de
nye idéer han vilde fremkomme med — i likhet med nye
idéer forøvrig — vilde vekke motstand. Særlig vanskelig
stillet var han når han i et kort foredrag skulde gi en mer
almen fremstilling av saken, hvor han bare kunde rekke å
gi et løst riss av denne. I sitt foredrag anmodet han derfor
inntrengende om, for ikke å bli misforstått eller utsått for
overfladisk kritikk, at dette måtte skje på grunnlag av et
detaljstudium av de utarbeidede planer.
Hvorfor har så ingeniørene Berdal og Vogt ikke fulgt
denne Lawaczecks høflige henstilling, som jo skulde synes
meget rimelig, endog så naturlig at man skulde tro henstil
lingen var overfledig. Berdal og Vogt er selv opmerksom på
henstillingen, men istedenfor hos rette vedkommende å
skaffe sig det nedvendige grunnlag for en saklig kritikk,
fremskaffer de ad omveier et’udatert, ja ikke engang under
tegnet utdrag av et forprojekt. Til tross for at der foreligger
fullt utarbeidede planer, hvilket Berdal og Vogt meget lett
vilde kunne overbevise sig om, baserer de sitt angrep på
dette udateite, ikke undertegnede utdrag.
I T. U. nr. 9 blir herrene gjort opmerksom på at deres
übeherskete angrep på ethvert punkt var feilaktig, idet det
var basert på mangelfullt grunnlag, og man skulde nu tro
at de hadde beklaget sin kritikk, og derved gjort feilen god
igjen. |
Riktignok opgir Berdal og Vogt videre angrep, idet de
ikke på noget punkt imøtegår gjendrivelsen av deres på
stander, men går istedenfor over til forsvar av sine tidligere
iremholdte meninger. Hovedargumentet i forsvaret er at
Lawaczecks idéer cm samfundsmessig vannkraftutbygning
er konforme med hans forprojekt, eller rettere sagt med
det udaterte, ikke undertegnede utdrag av dette. Når
Berdal og Vogt i før nevnte nr. av ~T. U.” gjøres opmerk
som på at Lawaczeck sammen med ingeniør, Pletschinger
og dr. Terzaghi har utarbeidet detaljerte planer er Berdal
og Vogt freidige nok til å betegne disse som ingeniør Pflet
schingérs, og mener øiensynlig at de er dr. Lawaczeck helt
uvedkommende. At dr. Lawaczeck ifjor henvendte sig til
ing. Pfletschinger og dr. Terzaghi for sammen med disse
å utarbeide detaljerte planer,"at det helt og holdent er dr.
Lawaczecks idéer som ligger til grunn for planene og at dr.
Lawaczeck også under utarbeidelsen har nedlagt et stort
personlig arbeide, betyr altså intet for Berdal og Vogt.
At planene forelå en måned för dr. Lawaczeck holdt
sitt foredrag i P
. F. og at det er til disse planer dr. Lawac
zeck henviser når han anmoder om at kritikk av hans idéer
må baseres på detaljstudium av planene, heller ikke dette
betyr noget for Berdal og Vogt. Dr. Lawaczeck skal øien
synlig felles på grunnlag av det utdrag av for projektet herrene
har skaffet sig, at der foreligger korrekte detaljplaner,
interesserer dem øiensynlig ikke. .
Det er lett å forstå hvor Berdal og Vogt vil hen når de
søker de utarbeidede planer, som så grundig slåt ihjel
deres påstander (T. U. nr. 9), skjøvet vekk som saken
uvedkommende, og øiensynlig glemmer de at de som over
skrift over sitt første innlegg har: ,,Kan vannkraft utbygges
for 100 til 200 kroner pr. kW ved opdeling til små fallhøider?’?
Det er da denne sak som diskuteres og som interesserer.
Hvorvidt Berdal og Vogt vil kalle planene Lawaczecks
eller Pfletschingers, er jo saken for så vidt likegyldig, og
la oss da diskutere denne realitet. :
Alle de i forprojektet formentlige og av Berdal og Vogt
påpekte feil er altså allerede på forhånd rettet i de endelige
planer, som viser at Isar kan utbygges for 190 Mark pr.
HK, en efter tyske forhold meget billig utbygningspris. Lawac
zecks idéer om samfundsmessig vannkraftutbygning kan
altså fastslåes å ha ,sammenheng med virkeligheten”, til
tross for at Berdal og Vogt tidligere så bestemt har benektet
dette.
1) På grunn av arbeidskonflikten er dette innlegg blitt lig
gende en måneds tid i redaksjonen. Red.
SAMFUNDSMESSIG VANNKRAFTUTBYGNING)
Sehr geehrter Herr Lange.
Når vi nu er kommet så langt i vår erkjennelse, vil det
være av interesse å se hvordan Lawaczecks trinvise utbyg
ning vil stille sig overført på norske forhold. Tenker vi oss
en norsk elv med vannførings- og fallforhold som for Isar,
vil, som: Lawaczeck riktig har fremholdt, en vesentlig
’del
av damomkostningene kunne innspares. Mens Isardammen
har en lengde av 1100 m, vilde man i Norge ved 4 m opdem
ning som her. er tale om, i almindelighet neppe behøves å
regne med mer enn 100 m damlengde. Dessuten vil hos
oss kunne innspares de kostbare sidedammer samt største
delen av de store utgifter der må beregnes for Isar for over
demmet terreng. | :
Jeg er opmerksom på at det ikke er lett å trekke nogen
direkte sammenligning, da arbeidsforhold, enhetspriser m. v.
jo er forskjellige, men en tydelig pekepinn vil man iallfall
kunne få ved en sådan sammenligning. |
Går man ut fra Isarplanene, vil man under forutsetning
av 100 m damlengde og at damprofilet består av fjell, ved
å gjennemgå de enkelte poster få folgende:
Isarplanen har 4 m opdemning og er utbygd
- for 9400 HK med samlede utbygnings
oömkostninger n n an AAerm800000 M.
Heri inngår sidedammer med |
116 000 Mark, som i sin helhet .
skulde kunne innspares. Be- :
sparelse ........s.c. 000000 116000 M.
.
Overdemmet areal i Isarplanen er :
beregnet til å koste 225 000
Mark, hvorav anslagsvis inn-
SPAareS sosossoreser
srerr sn 200000 -,),
Damanlegg er beregnet til 968 650
Mark ved 1100 m damlengde,
hvorav ved 100 m damlengde |
anslagsvis innspares ........ 400 000 ~ 716 000 ~
Anleggsomkostninger for tilsvarende norske
anlegg ea
Ød on a e 1 084 000 M.
De samlede anleggsomkostninger for det tilsvarende
norske anlegg skulde således andra til ca. 1,1 mill. Mark
motsvarende ca. 1,0 mill. kr. Fordelt på 9400 HK tilsvarer
dette en utbygningspris av kr. 105 pr. HK eller kr. 140
pr. kW. .
Dr. Lawaczeck har også her sine ord i behold, og utbyg
ningsprisen skulde, selv efter norske forhold, være meget
billig. . .
Dr. Lawaczecks idéer om samfundsmessig vannkraft
utbygning hviler på et sundt grunnlag, som vil kunne gi
billige utbygningspriser, og jeg er heller ikke i tvil om
at det neppe vil vare lenge innen dr. Lawaczecks idéer vil
bli realisert. Jeg tror nok da, for å bruke Berdal og Vogts
egne ord, at ~alle de som har litt kjennskap til kraftutbyg
ning, vil nok vite å bedømme verdien av dr. Lawaczecks
påstander”, omenn den betydning jeg legger i citatet er
en annen enn av herrene forutsatt. |
PROFESSOR MATSCHOSS JUBILEUM
Direktøren for V. D. I.-Verein Deutscher Ingenieure ——
professor, dr. ing. E. L. Conrad Matschoss feiret fornylig sitt
25 års tjenestejubileum, i hvilken anledning Teknisk Ukeblad
sendte den prominente kollega et hjertelig lykensknings
telegram. ! .
Der innløp følgende svar:
Fär Ihre kollegialen Gläckwänsche zu meinen 25 jährigen
Dienstjubiläum im Verein deutscher Ingenieure sage ich
Ihnen meinen verbindlichsten Dank. .
In ausgezeichneter Hochachtung
C. Matschoss.
188 TEKNISK UKEBLAD Nr. 17 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
