Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 25. juni 1931 - Personalia - Internasjonale rasjonaliseringsinstitutt - Litteratur - Anmeldelse: H. I. Hannover: Tekstilindustri I og II, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
PERSONALIA
Avdelingsingeniør J. C. Torgersen er konstituert som berg
mester i Finnmarks bergdistrikt. ’
Kaptein A. Folvik og ingeniør M. N. I. F., F. R. Heyerdahl-
Larsen er blitt tildelt til deling en premie på 1000 kr., opstilt
av Norges Røde Kors for det beste gassikre rum.
Ingeniorene Karsten Dahlum og Trygve Skjeggestad har
i dette semester avlagt statsøkonomisk eksamen. Begge
med karakteren ~Meget godt”.
Avdelingsingeniør
S. Brønner er konstituert som bestyrer
av telefonanlegget i Trondheim. ) å
Den nye bestyrer er uteksaminert fra Den tekniske lære
anstalt i 1905. Efter åha virket en tid som ingeniør ved
Trondhjems mek. verksted reiste han til Amerika hvor
han i nogen år arbeidet ved forskjellige tekniske bedrifter
i en rekke større byer. Fra 1909 har han været ansatt i det
norske telegrafvesen. 1911—12 opholdt han sig på Spits
bergen i anledning av opførelsen av den trådløse stasjon
ved Green Harbour. I 1912 gjennemgikk han den tekniske
høiskole i Darmstad og hadde derefter en stilling som in
’geniør ved Telefunken i Berlin. I 1913 blev han avdelings
ingeniør
i Arendal, i 1915 bestyrer på Spitsbergen, i 1917
avdelingsingeniør i telegrafstyret og i 1921 avdelingsinge
niør i Trondheim. . N :
Ingeniør Lars Brath, den nuværende direktør for A.S
Rosenberg mek. verksted, er blitt ansatt som administre
rende direktør for det nye selskap.
Direktør Brath er født i 1883. Efter å ha tatt eksamen
ved Hortens tekniske skole var han i 4 år ansatt ved mari
nens verft
iHorten og i 11 år ved forskjellige skibsbyggerier
i U. S. A. Fra 1915 virket han i 2 år som direktørassistent
ved Akers mek. verksted og de neste 2 år som bestyrer
av Husg verft ved Tensberg. Fra 1919 til 1924 fungerte
ingeniør Brath som overingenier ved Rosenberg mek.
verksted, hvor han siden har veret administrerende direktor.
M.
Fhv. statsråd, direktør Håkon Hauan fylte 20. juni 60
år. Vi bringér den høit fortjente fagfelle en forsinket, men
derfor ikke mindre hjertelig lykkønskning. En nærmere
omtale av herr Hauans liv og virke reserverer vi hans fag
tidsskrift i engere forstand, ,,Tidsskrift for Kjemi og Berg
vesen,” når dette atter monne utkomme.
Per Keyser Frølich, den unge høiskolekjemiker, som sine
unge år til tross, har rukket å gjøre en helt fantastisk kar
riere i U. S. A., og som f. t. er sjef for den videnskapelige
avdeling av Standard Development Company, er november
1930 av den amerikanske avdeling av Society of Chemical
Industry tildelt Graselli-medaljen. Se nermere T. f. K. og B.
Stortingsmann ingeniør R. Ræder har i disse dager fylt
50 år. Efter å ha tatt artium i 1901 gjennemgikk han Trond
hjems tekniske læreanstalt, derefter arbeidet Ræder en tid
ved utbygningen av Nedre Lerfoss og en tid ved- Vassdrag
vesenet. Fra 1921 var Ræder ansatt som overingeniør i
Sør-Trøndelag fylkes elektrisistetsforsyning. M.
Ingeniør Tinius Olsen, vår kjente landsmann i U. S. A.,
som I årenes lop gjentatte ganger har vist at han ikke glem
mer sin fodeby Kongsberg, og stadig har stettet byens tek
niske tiltak, ligger for tiden syk i Philadelfia. M.
Fhv. stadsingeniør A. Collin er avgått ved døden i en alder
av 83 år. I 1870 tok han eksamen ved den tekniske høi
skole i Hannover. Hans første arbeide var anlegg av Rød
foss fyrstikkfabrikk, nu Statens ammunisjonsfabrikk. I
årene 1875—1890 var Collin stadsingeniør og branddirektør
i Skien, derefter stadsingeniør i Aalesund og frå 1894 stads
ingeniør og branddirektør i Kristiansand. Denne stilling
innehadde Collin helt til 1917, da han trakk sig tilbake. Col
lins innsats i offentlig virksomhet og hans personlige egen
skaper gjorde ham aktet og æret.. - M.
Direktør dr. techn. Jan Arneberg, Trondheims fagskole
for håndverk og industri, fylte forleden 50 år. Efter artium
og Oslo tekniske skole, hvorfra han blev uteksaminert i
1903 som maskiningeniør tok han i 1906 matematisk-natur
videnskapelig embedseksamen. I 1922 tok han doktor
graden. . : ;
Ved Norges tekniske heiskoles åpning blev han assistent
i beskrivende geometri, i 1911 lerer og i 1917 dosent. Siden
1921 har herr Arneberg veret ansatt i sin nuverende stil
ling.
_ INTERNASJONALE
RASJONALISERINGSINSTITUTT
N. L F. Hovedstyret og P
. F.s direksjon har gjennem
Industriforbundets rasjonaliseringskontor fått innbydelse
fra ,, International Management Institute”, Genf til de to
foreningers medlemmer om å delta i den internasjonale di–
skusjonskonferanse i Genf i tiden 1.—4. juli 1931.
Konferanseh skal behandle det aktuelle spørsmål om sam–
menslutning av bedrifter for å studere og utveksle erfarin
ger angående bedriftsledelse m. v. og for å diskutere for–
deler og mangler ved rasjonalisering. N&rmere oplysninger
fåes ved henvendelse til de to foreningers kontorer.
LITTERATUR
H. I. Hannover: Tekstitindustri I. Råstoffene og deres.
behandling fer spinding. 176 sider med 55 illustrasjoner
i teksten, Kjøbenhavn 1924. Jul. Gjellerups boghandel.
Utgitt av den polytekniske læreanstalt.
Ved en feiltagelse er. professor Hannovers bok ,,Tekstil–
industri I” ikke kommet redaksjonen ihende i 1924, da den
utkom. Professoren har nu elskverdigst sendt redaksjonen
et nytt eksemplar og vi benytter anledningen til å anmelde:
bokens 1. del sammen med den ifjor utkomne 2. del
,Tekstilindustri II: Spinding. ;
Boken som utmerker sig ved klarhet og grunndighet
egner sig udmerket såvel til lærebok som håndbok. De:
tyske og engelske håndbøker på området er nok for det
meste meget utførligere; men omfatter derfor en mengde:
stoff som er av mindre interesse for den praktiske tekstil–
mann. I foreliggende 1. del redegjøres kort og konsist
for alle hovedprosesser; mens bokens tallrike litteratur–
henvisninger er en fortrinlig hjelp for den der ønsker å stu–
dere detaljer på de mere spesielle områder. De råstoffer
som er behandlet er silke, ull, bomull, lin, hamp, jute,
ramie, nesle, manilla, kokus, halm, siv, tre og asbest. I et.
tillegg omtales kurvmakermaterialer, salmakermaterialer og’
berstebinnermaterialer. I et kort avsnitt tilslutt behandles
fibrenes mikroskopiske undersøkelser, -styrke- og fuktig–
hetsundersøkelser m. m. Boken fortjener å bli kjent.
Tekstilindustri: 11. Spinding. 588 sider med 247 illustra—-
sjoner i teksten. -
Mens forfatteren i Tekstilindustri I som ovenfor finnes
anmeldt behandler ~ Råstoffene og deres behandling:
før spinding” omfatter Tekstilindustri II selve spindingen.
Bokens 3. og siste del vil ifølge forfatterens oplysning om–
fatte vevning, strikning og sying.
Tekstilindustri II er likesom Tekstilindustri I tenkt
som lerebok. Deres utstyr er således at en mindre del er
trykt med vanlige typer og omfatter hvad studerende av’
maskinfag bør vite: om spinding, mens-boken forøvrig er
trykt med petit og er tenkt å skulle være såvel håndbok
som lærebok. Til håndbok egner boken sig særlig på grunm
av de mange litteraturhenvisninger, likesom den ved be
skrivelse av eldre maskiner og disses utvikling frem til våre
dager og den detaljerte omtale av nyere maskiner og disses.
virkemåte ypperlig egner sig til lærebok. Innholdet omfatter
i store trekk: Spinding og tvinding i sin almindelighet, appa
rater og maskiner til spinning garnefterarbeider i spin
neriene, garnprøvning, noen forhold ved anlegg og drift
av tekstilfabrikker, de forskjellige garnsorters spinning:
(silke, kunstsilke, ullgarn, bomullsgarn, lin, hamp, jute,.
ramie og andre neslesorter, manilla og agave, papirgarn
etc.) og til slutt repslagning (vanlig tauverk, metalltrådtau,.
særlig stålkabler, samt elektriske kabler). ;
Idet boken herved anbefales, vil man uttale håpet om at
bokens 3. del også snart må foreligge ferdig fra forfatterens.
hånd. SW.
25. juni 1931 TEKNISK UKEBLAD 225
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
