Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 25. juli 1931 - De norske ingeniørers sprogkunnskaper
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
| DEN POLYTEKNISKE FORENING —
78. ARGANG Ansvarshavende under redaktør LANGES fravær: 25, JULI 1931
Ingeniør LUDV. EKLOE M.N.I.F. og P. F,
INNHOLD
De norske ingeniørers sprogkunnskaper. — A.S Aura. — Notiz iiber das kristallisierte Kohlenstofftetrajodit (CJ4. — N. I. F.s ’hovedstyremøte. 22
juni 1931. — Ordnandet av teknologernas och de unga ingenlerernes praktigfråga, — Forskningspropaganda. — Hjelpediagram til løsning av an. —
Stålanalyse ved hjelp av gnistprøver. — Elektrosveisning i skibsbygningen. — Verein deutscher Ingenieures 75-års jubileum. — Dødsfall. — Personalia. —
Faglige meddelelser. — Teknisk undervisningsvesen. — A’S Ingeniørernes hus. — Litteratur. — Foreningsefteretninger. — Teknisk Ukeblad.
lllIIIl|IlllllllllllllllllllllllIIIllllllllllI!IIIlllllllllIlllllllIIIIlllllllllI|IIIlI|l||II|IIIllllllllIIIlllllllllllllllllllllllIlIIlllllllllIIIllllllllIlIIlllllll|IllllllllllllllllllIIIlllllllllllllllllllllllllIIlllllllIlIlllllllIllllllll|llllllllllllllllllIllllllllllllllllllllll!lllIlllllll
DE NORSKE INGENIØRERS SPROGKUNNSKAPER.
Vår tekniske -høiskole ’produserer ingeniører
såvel for hjemmemarkedet som for eksport. De
førstnevnte har i de senere år vært i avgjort mindre
tall, og er det fremdeles, tiltross for at de største
oversjøiske markeder nu praktisk talt er stengt for
dem. Men ennu hender det, at en og annen norsk
ingenior får ansettelse i hjemlandet. Og iallfall
ligger Hoiskolen i Norge, og dens opgave er å ut
danne norske ingeniorer og ikke ingenierer efter
afghanistansk tilsnitt. Da videre Norge sin betyde
lige utstrekning tiltross, er et ,lite land” med små
forhold, så må ingeniorutdannelsen preges herav,
slik at den ferdige ingenier i nogen grad får altmu
ligmannens preg. Veden liten eller mindre norsk
bedrift ’er ikke forholdene større enn at den enkelte
ingeniør må kunne spytte i neven og ta fatt i
sen i de egentlige hovedfag. Vår Høiskole kan ikke
lave ensidig, men utrolig grundig utdannede speci
alister, slike som der er behov for i de store land.
Og en annen følge av denne vår videre fagkreds er
det, at studieplanen. blir så sterkt beiastet, — at
den ikke tåler mer.
Under disse forhold er det forkastelig — og stri
dende mot det efter vår erindring tiltalende — å
gjøre sig til talsmann for ytterligere belastning av
studentene. Men vi konstaterer, at hvor velutdannet
og konkurransedyktige de norske ingeniører enn er
som sådanne, så lidei de utenfor landets grenser
av en slem drawback, neinlig i sproglig henseende.
Dette er en mangel ved de norske ingenierers utstyr
som handicapper dem i konkurransen, ikke minst
med kolleger fra andre land. Og denne mangel må
avhjelpes. Måten dette skal skje på lar sig ikke ut
debatere nu. Selvsagt burde det best skje i form av
en fyldigere undervisning — særlig i fransk — for
’realistene i gymnasiet. Så meget fyldigere at en
ferdig realstudent talte like godt fransk som han
nu taler tysk eller engelsk. Og det er for tiden ikke
engang tilfellet med våre sproglig-historikere. Vi
nordmenn nyder ellers med rette ry som habile lin
guister, men av en eller annen grunn synes vi i stor
utstrekning ogtil vår egen skade å forsømme selv
den beskjedne adgang til franskoplæring, som vår
høiere skole byr. Og da de nybakte ingeniører ikke,
som sine søstre har anledning til å kjøpe sig et
kulturattributt gjennem langvarige ,W,stujdieophold”
i Paris, blir følgen at de overalt på de mange og be
tydningsfulle arbeidsfelter, hvor fransk er det eneste
gahgbare sprog, blir stående nokså hjelpeløse.
Vi har mange vidnesbyrd om hvordan dette har
handicappet selv dyktigere norske-ingeniører i for
hold til mindre dyktige, men mer franskdyktige
utenlandske kolleger. Dette forhold bør ingeniør
ene selv, i sin egen interesse søke avhjulpet. Og så
bør der i forbindelse med høiskolestudiet, og ved å
avlaste studieplanene endel av deres mindre nød
vendige ballast, skaffes studentene tid og anledning
eller iallfall ha nogen føling med å forståelse av —
alle virksomhetens grener, fra elektroteknikk,
kjemi og maskinfag over husbygning og helt ned
til bokholderi og samaritankursus. Alle våre’nor
ske ingeniører har for det første et teoretisk funda
ment av matematikk, mekanikk og fysikk som er
solidere enn de fleste av sine utenlandske kollegers.
Sa har de sin fyldige og omfattende specialutdan
nelse som maskiningeniører, bygningsingeniører,
kjemikere og elektroteknikere. Og endelig har de
et ekstra utstyr av specialfag’i periferien av, eller
endog helt utenfor deres egentlige studium. En
norsk kjemiker er f. eks. bebyrdet med de ikke
strengt kjemiske fag husbygning, socialøkonomi,
papirfabrikasjon og løftemaskiner. Foruten altså
bokholderi. Det er ikke vår akt å klandre noen for
dette system. Det har sin fornuftige begrunnelse,
og det tjener såvel Høiskolen som studentene til
ære at man på de obligate 4—5 år har kunnet skape
dyktige, internasjonalt konkurransefåhige special
ingeniører, som samtidig fyller det hjemlige krav
at intet menneskelig på bedriftslivets område skal
være. ingeniørene fremmed. M
. Men det er på den annen side klart, at dette
ekstra utstyr må ta tid og krefter fra spesialutdannel-
TEKNISK UKEBIAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
