- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1931 /
239

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 25. juli 1931 - Faglige meddelelser - Vannstoff-kjøling for roterende elektrisk maskineri, av C. B. B. - Moderne Kullosseanlegg - En hastighetsrekord - Nye vannlinjeformer - Teknisk undervisningsvesen - A.S Ingeniørernes hus - Litteratur - Anmeldelse: „Vorschriften für geschweisste Stahlbauten“, av P. Jankov

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

. Vannistoff-kjoling for roterende elektrisk maskineri.
Utviklingen i bygning av elektriske maskiner har i de
de senere år kommet til en foreløbig avsluttning. Vistnok
øker stadig størrelsen av aggregaterne og likeså maskin
spenningen, samtidig som tapene forminskes, men princi
pielle fremskritt er dog ikke gjort. Av betyningsfulle ny
heter må dog merkes anvendelsen av vannstoff som kjøle
middel, som i Amerika har fått en ganske stor utbredelse.
Fordelene ved bruk av vannstoff kan sammenfattes
således: |
1. Ventilasjonstapene som kan utgjøre en stor del av de
samlede «tap, reduseres til ca. 10 %, i forhold til luft.
2. For en given mengde: aktivt materiell, kobber og jern,
kan .en generators ydelse med vannstoff-kjoling økes
ca. 25 0/0. ;
3. I vannstoff har korona nesten ingen virkning på isola
sjonen, og dennes levetid skulde derfor økes.
4. Da der ikke er surstoff tilstede i maskinen kan der ikke
opstå brann. * _
5. Der trenges mindre kjølere og kjølevann enn når
luftcirkulasjon brukes. C.B. B.
Moderne Kullosseanlegg.
A.S Kværner Brug har fra Loennechen Kulkran A.S i
Kristiansund fått bestilling på levering av et moderne kull
losseanlegg med bunkringsapparat og elektrisk drevet
vektanordning. Anlegget utføres med en 3*/, tonn svingkran
anbragt på en kjørbar 14 m høi fagverks lossebro: med
20 m spenn. | |
Byen kommer herved i besiddelse av det mest moderne
bunkringsanlegg som finnes her i landet. Takket være sin
specielle konstruksjon skal apparatet arbeide med mindre
støi og allikevel i et raskere tempo enn vanlig. Kapaciteten
er 70—90 tonn i timen. !
L En hastighetsrekord. -
Det franske jernbaneselskap Paris—Orléans har i mars
måned iår foretatt 2 prøvekjøringer med et tog på 500 tonn
på den 588 km lange strekning Paris—Bordeaux, som blev
tilbakelagt på 5 timer og 48 minutter, resp. 5 timer og 50
minutter, svarende til en kommersiell hastighet av 101 km
i timen. * | t
Fra Paris til Les Aubrais-Orléans benyttedes et elektrisk
lokomotiv (likestrøm 1600 Volt), og denne 120 km lange
strekning blev tilbakelagt
i 1 time, 9!1/, minutter, svarende til
en gjennemsnittshastighet av 104 km i timen.
Efter 5 minutters ophold fortsattes kjørselen, men nu
med et damplokomotiv. Underveis blev der stoppet en gang,
6 minutter i Poitiers, for å ta vann. Gjennemsnittshastighe
ten på strekningen Les Aubrais—Bordeaux blev ca. 104 km
i timen. j
Det anvendte damplokomotiv av ,, Pacific ”typen,var
blitt ombygget forsåvidt angår ildstedet, dampledningene til
cylindrene og styringen. Ved denne siste var der blitt an
bragt ventiler istedenfor rundsleider, og endelig var skorste
nen blitt utvidet. Videre var lokomotivet blitt utstyrt med
en større tender enn tidligere. p
Til lokomotivet var der koblet en dynamometervogn med
en rekke måleapparater. |
Nye vannlinjeformer.
Ingeniør A. Scott Hansen jr. har i Oslo nye Rederitorening
holdt et meget interessant foredrag om ,,Bremen
” og
, Europa ”, to store tyske pasasjerbåter, som erobret
» The blue Ribbon ” fra Eneland. :
Ingeniøren omtalte bl. a. skibenes ,, bulbows bow ”,
som fremkommer ved at forskibets vannlinjer istedenfor å
være av en normal, skarp form er av en ,, pølseform ”.
Man har ved mange forsøk på modeltanker fundet at der
kunde opnåes besparelse i maskinkraften ved å gjøre forlø
pet av’skibets vannlinjer forut og under lastevannlinjen
fyldigere på bekostning av de deler, som ligger nærmere
midtskibsseksjonen. »
Dette fenomen er blitt iakttatt både i Russlandog i
Amerika allerede i 1908 og man kunde i modeltanker
påvise en besparelse i maskinkraften fra 5—8%; tyskerne
var dog de første som utnyttet fenomenet på så store skib
og opnådde, i forbindelse med andre forbedringer en bespa
relse av 15000 hestekrefter. | ;
En annen ting av interesse på disse kolosser er båtdaviter,
som i motsetning til de andre davittyper er selvbevegelige
og glir, sammen med båtene, som henger på dem, på specielle
baner fra båtdekket ut til og ned langs skibssidene. Ved
dette arrangement opnår man at livbåtene kan settes på
vann selv ved stor slagside, og avstanden fra davitene til
vannflaten blir meget redusert, hvad er av stor betydning
for disse hoie passas erskib.
Dessuten omtalte ingenioren det elektriske anlegg ombord,
som er av et så imponerende omfang at denne det av fore
draget egentlig skulde refereres særskilt og av en e!ektroin–
geniør. |
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Nor:es teknisk? høiskole.
Høiskolestipendiater.
Høiskolestipendiene for 1931/32, hvert på kr. 3600 blev
i professorutvalgets siste møte utdelt til. følgende:
1. Bygningsingeniør H.M. Bakken til fortsatte under
søkelser ved vannbygningslaboratoriet. :
2. Assistent Haakon Brækken til studium i utlandet av
røntgenmetallografi. .
3. Maskiningeniør Rolf Grøgaard til undersøkelse av en
bestemt formet skovl innebygget i et hurtigløpende
turbinhjul. | !
4. Bygningsingeniør Nils Ritland til fortsatte undersøkel–
ser i materialprøvning. ;
5. Arkitekt Arne Vesterlid til et arbeide om boligkreditten
i Norge og utarbeidelse av planer med omkostninger
for boliger. N. T. P
. K.
A.S INGENIØRENES HUS
I dette nummer av ~Teknisk ukeblad" annonseres A.S:
Ingeniørenes Hus, at nybygget ventes ferdigbygget i løpet
av høsten 1932. Nogen endelig byggebeslutning er ikke:
fattet av generalforsamlingen, da byggetillatelsen ennu
ikke er gitt, men byggekomiteen har det beste håp om
at alt vil gå i orden. Oslo Bygningsråd har anbefalt planen..
Hensikten med nu å søke opnådd foreløbige leieavtaler
er å ’få oversikt over muligheten for utleie av kontorene,.
hvorav endel allerede er optatt.
LITTERATUR
,, Vorschriften fr getchweisste Stahlbauten”. 11 sider med:
12 illustrasjoner. Pris 0,80 RM. Verlag von Wilhelm Ernst
& Sohn, Berlin 1931 utgave.
Den mangel på ensartede regler for elektrosveisede
stålkonstruksjoner som man har hatt i Tyskland er nu dekket
ved utgivelsen av ,Forskrifter for sveisede stålkonstruk
sjoner”. : i
Disse forskriftene er produkt av samarbeide mellem
representanter for myndighetene og foreninger for pro
duserende og bearbeidende industri under ledelse av et
fagutvalg for sveiseteknikk ved Verein deutscher Ingenieure.
. Første avsnitt behandler stålkonstruksjoner
:sinalminde
lighet og bringer utførlige instrukser i følgende paragrafer:
$I Almindelige bestemmelser, $2 Byggematerialet, $3
Sveisemetoder, $4 Beregning av sveisesømmer, $5 Tillate
lige spendinger
i sveisesømmer, $6 Detaljer av sveisefor–
bindelser, $7 Kontrol av sveisere, $8 Regler for prøvning
av sveis, elektroder 0.5.v., $9 Arbeidsutførelse.
Det annet avsnitt ,,Brobygning” behandler kun specielle
kompletterende bestemmelser for broer, $4 og $6 omhandler
beregning av sveisesømmer og detaljer av sveiseforbindelser..
Som tillegg er der føiet til en tabell visende sveisesømme.
nes symboler (tegnforklaringer). V
Både Preussens Socialminister og det tyske Riksbane-.
selskap har ved specielle forordninger tiltrått disse forskiifter.
Enhver ingenior, som befatter sig med elektrosveisning
vil i denne brochyre finne den rette veiledning for hvor,.
hvorledes og i hvilken utstrekning der er forsvarlig å
anvende elektrosveisning.
Til disse forskrifter har Dr.ing Kommerell, direktør for
de’ tyske Riksbaner utarbeidet forklaringer med eksempler
for beregninger. Denne bok vil bli anmeldt så snart den i
nær fremtid kommer ut fra forlaget. P
. lankov.
25. juli 1931 TEKNISK UKEBLAD 239

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:01:35 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1931/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free