Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 28. 1931 - Den norske ingeniørforening (forts.) - Selvbyggerhus i Aalesund, av Øyvin B. Grimnes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I møte 24. april 1931 har komiteen stillet sine stil
linger til disposisjon. s |
På hovedstyremete 22. juni 1931 blev besluttet at
reorganisere komiteen som en rådgivende komite bestå
ende av 3 medlemmer, en for N. I. F. og en fra Bergen
og Oslo Kommuner respektive, idet denne komite da
vil samarbeide med en intern høiskolekomite der vil
besørge alle forsøk utført og de nødvendige midler
herfor skaffet tilveie. Som N. I. F.s medlem blev op
nevnt statsingeniør Thesen, Trondheim.
17. Komite for opsetning av normer for cement: Den blev op
* nevnt 21. mars, men atter opløst i mai måned, da det
viste sig ønskelig
ågå sammen med Høiskolen og Norsk
- Forbund for Materialprøvning om en felleskomite som
skal søke arbeidsdepartementets approbasjon på sitt
arbeide. å :
Den endelige opnevnelse vil finne sted i løpet av
inneværende sommer.
C. Komiteer hvor N.I. F
. er representert.
18. Embedsmennenes fellelsutvalg.
N. I. F.s representant er avdelingsingeniør A. Kielland.
19. Som N. I. F.s representanter i Organisasjonskomiteen
for Nordisk Bygnadsdag i Finland 7932 er opnevnt:
Ingeniør H. Henschien, og ingeniør J. E. Orvin.
20. Norges Standardiseringsforbunds styre.
N.I. F.s representanter er direkter Fr. Heyerdahl som
er viceformann i N. S. F. samt ingenior Magne Nilssen
der er medlem av N. S. F.s hovedkomite.
Hovedstyret har i møte 27. april 1931 bestemt at
alle N. I. F.s komiteer skal legge sitt arbeide således an
at resultatene kan utgis som Norsk Standard, såfremt
komiteens arbeidsstoff egner sig herfor.
21. N. I. F.s representanter i de enkleste standardiserings
utvalg. :
a) Hovedutvalget for papirformater: Overingeniør
E. M. K. Brodtkorb.
b) -Utvalget for tekniske tegninger: Overingeniør
E. M. K. Brodtkorb og ingeniør B. A. Nicolaissen.
c) Hovedutvalget for jern og stål: avdelingsingenier
Engelsrud. .
d) Specialutvalget for valset stål: Avdelingsingenior
Engelsrud.
e) Utvalget for veksthuser (drivhuser): Ingeniør
J. E. Orvin og ingeniør K. Geelmuyden.
t) Det bygningstekniske brancheutvalg:
22. Norges Varemesses komite til organisasjon av demenstra
sjonsavdelingen på Kontraskjæret ved åréts varemesse.
N. I. F.s representant: Ingenier J. E. Orvin. .
19. Henvendelse til og fra offentlige myndigheter.
Der er i årets løp sendt en rekke henvendelser til offent
ige myndigheter angående spørsmål av interesse for lan
dets ingeniørstand, hvorav her skal nevnes: Til Handelsde
partementet angående lønninger for overingeniører ved
styret for det industrielle rettsvern, ang. internat. Overens
komst em sikkerhet for menneskeliv tilsjøs, om tømrenes
overtagelse av forskalingsarbeide og om forandring i lov om
patentstyret. Til Finansdepartementet om tollfri in
førsel av tegneapparater. Til Justidsdepartementet om
godtgjørelse til lønns- og skjønsmenn. Til Stortinget om
ishavsrådet og om bevilgninger til Norges Svalbard- og Is
havsundersøkelser. Til Vinmonopolet ang, ansettelse av en
kjemiingeniør scm leder av produksjonsavdelingen på
Hamar. Desuten har generalsekretæren deltatt i forh’and
lingsmøter mellem Statsbanenes Hovedstyre og Jernbane
ingeniøravdelingen.
20. Utenlandske ingeniører i Norge.
Alle andragender fra utenlandske ingeniører om opholds
og arbeidstillatelse i Norge blir oversendt oss til uttalelse
fra Centralpasskontoret. Foruten et par uvesentiige andra
gender om kun et par ukers eller måneders ophold har
Hovedstyret i årets løp avgitt uttalelse com 11 andragender
av mere varig karakter, som imidlertid ikke i noe tilfelle
kunce frarådes innvilget, da der i alle tilfelle dreiet sig om
specialister sem vi ikke kunde skaffe.
21. N. I. F
.s lonnsråd.
har til opgave å bistå hovedstyret i lonnsarbeidet. Det
består for tiden av: /ngeniørene H. Bårnholdt, Jacob C.
Schmidt, E. Olafsen, A. Kielland, Hallgrim ”Thoresen og
generalsekreteren. .
Tonnsrådet har holdt et pår møter til behandling av endel
lønnssaker, som det i enkelte tilfelle har lykkedes å løse ’på
en for vår stånd gunstig måte.
For bearbeidelse av den innsamlede lønnsstatistikk,
(der er innkommet 1200 besvarelser) er opsatt en plan.
Resultatet vil forhåpentligvis foreligge i løpet av å et.
Der er som vanlig korrespondert og tildels ført forhandlin
ger med en rekke kommuner angående kommunale ingeniø
rers lønnsforhold m.v. X
22. Eiendomsrett til tegninger.
Hovedstyret har latt utarbeide et forslag til påstempling
på tegninger. som er offentliggjort i T. U. nr. 46 for 1930.
23. Diverse.
Hovedstyret har — som vanlig — behandlet en rekke hen
vendelser fra medlemmer, fra avdelingene, fra offentlige og
kommunale myndigheter, fra forskjellige institusjoner og
privatpersoner angående spørsmål av interesse for den norske
ingeniørstand. Herom gir ,,N. I. F.s Foreningsmeddelelser”
nærmere underretning for de sake s vedkommende som
ikke er av konfidentiell natur. ,, Foteningsmeddelelserne”
står til disposisjon for ethvert M. N. I. F. og fåes til gjennem:
syn ved henvendelse til N. I. F.s sekretariat, Osto, eller til
sekreterene i de enkelte avdelinger.
Oslo
i juli 1931. ]
Johs. Johannesen, ;
president. |
. Bjarne Bassøe,
fung. generalsekretær
SELVBYGGERHUS I AALESUND
For ~Teknisk ukeblad” av stadsarkitekt
Øyvin B. Grimnes, Aalesund.
I ,,gamle dage”, da våre foreldre stod hvor vi står nu,
snakket man gjerne om betydningen av et godt hjem.
Det var gjenstand for begeistrede skåler og smukke tale
måter — og stilferdige betraktninger innen hjemmets vegger
når vi barn hadde forløpet oss, — og så visste man igrunnen
så utrolig lite om de dårlige hjem, som blev fremholdt som
det avskrekkende eksempel.
Men tidens utvikling — samferdsel, presse, utvidet social
omgang og fremforalt krigen har bragt saken inn på livet
av oss alle; hjem — gode hjem — er blitt en social opgave
som samfundet har funnet å måtte ta op til løsning. Det
går smått, tildels motstrebende, for vi er klar over at det
hele i første rekke er et økonomisk spørsmål, og alt som med
fører økede skatter reagerer vi med god grunn imot; også
på dette område ser man sig derfor om efter alternative
løsninger, og et av de forsøk som her hjemme er gjort, er da
også de med kommunal støtte i en eller annen form opførte
selvbyggerhus.
I 1927 gjorde vi det første forsøk med selvbyggerhus
i Aalesund, idet vi opførte de på hosstående fig. merket
,,gruppe II” viste 13 hus. De ligger i et udmerket strøk til
en av byens hovedgater, i et sterkt kupert terreng som faller
mot syd. De var planlagt som eneboliger på 2 etasjer med
kjeller, dels 40, dels 50- kvm., men i praksis fant de fleste
eiere av den større type det fristende å innrede 2 leiligheter
for å få hjelp til renter og avdrag.
Det viste sig imidlertid at denne type var litt for liten
for en praktisk innredning av 2 leiligheter. Da vi derfor i
1928 planla og opførte ,,gruppe I” (8 hus) øket vi grunn
flaten til 56 kvm. Også disse hus blev projektert som ene
boliger, men også her blev de fleste innredet for 2 familier,
og fordelene ved det okede areal var mange og iginefal
lende.
Alle hus er opført av 2,5” reisverk med 1” utvendig
Aalesundspanel og ellers med vanlig utstyr innvendig.
Innen en rimelig ramme fikk forøvrig eierne anledning
til
254 TEKNISK UKEBLAD Nr, 22 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
