Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 17. september 1931 - Den norske ingeniørforenings representantskapsmøte 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kristiansand: Ing. Th. Thorkildsen
Kristiansund: Ing. R. Kiel.
Molde: - Ing. O. Ødegaard.
Oslo: ; Overing. O. Elverum. overing. T.
Collett Vogt, proi. E. Schieldrop,
ing. P
. Meinich, ing. Ove Owe,
ing. Eeg-Henriksen, ing. A. Ber
dal, ing. J. Klecker, ing. C. F.
| Mathiesen, ing. K. Geelmuyden,
ing. H. Henschien.
Salpeterindustrien: Overing. A. Enger
Skiensfjorden: Stadsing. Smith.
Stavanger: Overing. Ths. Larsen.
Trondheim: Prof. K. Heje, ing. A. Vold.
Tønsberg: : Ing. T. Bostrom-Hansen.
Veiingeniorene: Overing. N. Saxegaard.
Ordføreren holdt følgende tale:
På Den norske Ingeniørforenings vegne ønsker jeg
mine herrer representanter vel møtt til dette års repre
sentantskapsmøte. — Det er ikke noget lyst billede som
kan oprulles for oss ingeniører, når vi ser tilbake på
det forløpne år siden vårt siste representantskapsmøte
— og dessverre heller ikke når vi ser fremover til den
nermeste fremtid. Den over hele verden herskende
okonomiske krise og derav folgende depresjon har selv
følgelig også i høi grad satt sitt preg på vårt land
og på vårt lands industri — og dermed også på livs
betingelsene for de norske ingeniører. Den medbør som
vi hadde å merke i 1929 og som ordføreren ved vårt
representantskapsmøte da mente å kunne innregistrere
som et tegn på at krigens efterveer hadde nådd sitt
maksimum — den medbør er bragt helt til ophør og
vi er midt oppe i en krise hvis make ingen nulevende
mennesker har oplevet. Så godt som alle våre industrier
— treforedlingsindustri, kjemisk industri, jernindustri
skibsfart, bergverksindustri og fiskenæringen — alle
sammen kjemper en seig kamp for å holde sig oven
vanne. Det er kun forbausende at de har klart denne
kamp hittil — så godt som de har giort.. Om årsaken
til verdenskrisen er såvidt jeg kan forstå de lærde
høist uenige — og jeg kan selvfølgelig heller ikke gi
nogen fyldestgjørende forklaring. Det er ikke nok å
skylde på høie skatter, høie lønninger og våre stats
makters ringe forståelse av industriens berettigede krav
— ennskjønt hver enkelt av disse selvfølgelig spiller
en overmåte stor rolle. Man skal nemlig være klar
over at der er foregått en veldig forandring i vårt
samfunds struktur siden 1914, en forandring så om
fattende at vi formodentlig blir nødt til å ta op til
revisjon en flerhet av våre fra gammel tid som selv
følgelige ansette forretningsprinsipper.
Denne forandring kan på en slående måte karakteri
seres ved det svar amerikanske fabrikanter i et antall
av 200 gav på spørsmålet om avskrivningsperioden for
industrielle nyanlegg. 40 % svarte at deres anlegg
måtte avskrives på 2 år eller mindre og 60 % svarte
at 3 år eller mindre var passende. Sammenholder man
dette med de avskrivningsperioder som våre skatte
myndigheter foreskriver — så gijør reileksjonene sig
selv. Ved siden av de vanskeligheter den internasijonale
situasjon skaper kommer så de vanskeligheter som våre
arbeidstvister skaffer: På dette område burde vi vel
så nogenlunde selv kunne .beherske forholdene. Men
det ser ikke slik ut, når vi nu i disse elendige tider
kan opleve en arbeidsstans av et sådant omfang som
den nuværende.
Jeg nærer ingen betenkeligheter ved å si at vår
nuve&rende lov om arbeidstvistigheter har overlevet sig
selv og at den tvungne megling hurtigst mulig bör avløses
av andre med tidens krav mere overensstemmende be
stemmelser. Hvor lenge krisen vil vare er det vel ingen
gitt å kunne forutsi — men jeg er enig med dem som
mener at den vil vare lenge og vi må i ethvert fall
vere klar over at eftervirkningene av verdensdepre
sjonen og likeledes av vår meningslose arbeidsstans,
de vil føles lenge fremover og ikke minst for oss
ingeniører. Vi vil bli nødt til å ofre vår opmerksomhet
på vårt eget land i langt høiere grad enn før, da for
holdene ute i verden før en stor del er enda dårligere
enn her — og vi ingeniører vil bli nødt til å søke vårt
levebrød på, andre områder enn de rent tekniske.
Tross alle vanskeligheter tror’ijeg allikevel at den
norske industri har så megen indre sundhet og styrke
åt den vil kunne komme gjennem også i denne krise.
Men da er det en bydende nødvendighet at alle i vårt
land — dette gjelder såvel den private industri som
stat og kommune — innstiller sig på at vi står foran
en tid hvor utviklingen ubønhørlig stiller oss foran
valget mellem billiggjørelse av produktet eller forøkelse
av arbeidsløsheten. j
Alle økonomiske og sociale eksperimenter må av
blåses og en gjennemført økonomi må atter komme i
høisetet. Og i dette arbeide må vi ingeniører ta kanskje
det største løft. Vi vil derfor gå til det kommende
års arbeide med troen på at det skal lykkes oss å skape
nye muligheter, nye verdier og bedre levevilkår for det
samfund vi lever i.
I det forløpne år er følgende av vår forenings med
lemmer avgått ved døden:
Generaldirektør A. K. Fleischer, Oslo. Redaktør Thv.
Holmboe, Oslo. Ingeniør Martinius Lindstad. Oslo. Di
sponent O. A. Meglestue, Oslo. Direktør Paul Nissen,
Oslo. Ingeniør Th. Svane, Oslo. Ingeniør J. G. Thau
low, Oslo. Overingeniør J. E. O. Bergan, Oslo. Over
ingeniør Johs. Wefring, Trondheim. Ingeniør Arne- Od
laug, Oslo. Verkseier H. Bertelsen, Arendal. Berg
ingeniør Harald Skappel, Skaland. Ingeniør Ludv.
Schage, Oslo. Overingeniør Jacob Moe, Trondheim.
Avdelingssief Ernst Vaumund, Oslo. Distriktssief E. M.
C. Johannsen, Tensberg. Overingeniør Sverre Hagen,
Trondheim. Vannverksief Jens Hartvig, Oslo. Disponent
A. Wahlstrøm, Hønefoss. Ingeniør Alv Aarskog, Stav
anger. Ingenior Axel Nordbye, Oslo..
Det er en lang rekke dyktige ingeniører og gode
borgere som hver for sig i sitt livsvirke har satt varige
minner efter sig.
Jeg tillater mig særlig å nevne:
Thv. Holmboe
— mangeårig redaktør av Teknisk
Ukeblad. Vi minnes ham som et mer enn almindelig
finttenkende og rettsindig menneske.
I. G. Thaulow. som en av pionererne i arbeidet for
utnyttelsen av våre torvmyrer.
E. M. C. Johannsen, fhv. distriktsief i Statsbanene,
som tilhørte det første kuld ingeniører uteksaminert
fra T. T. L.
Jens Hartvig — vannverkssief i Oslo, som i mange
år var styremedlem i Oslo avdeling og en tid medlem
av representantskapet, og last but not least
A. K. Fleischer, vår forenings æresmedlem og den siste
gijenlevende av. foreningens stiftere, som døde den 5.
260 TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
