Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 17. september 1931 - Den norske ingeniørforenings representantskapsmøte 1931 - Norges tekniske høiskole, av T. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Som varamenn for Hovedstyret gjenvalgtes avd<ing.
A. Kielland, Oslo, ing. V. Holdt Aanensen, Stavanger,
dr. ing. Otto Falkenberg, Oslo, overing. A. Enger,
Rjukan. Som nytt medlem istedenfor dir. Bache-Wiig,
Berlin, valgtes ing. Ove Owe.
Representantene for N. L F. i T. U.s representant
skap gjenvalgtes, likeledes varamennene, undtagen dir.
Bache-Wiig, Berlin, i hvis sted blev valgt ing. Ove Owe.
Som ordfører for N. L F.s representantskap gjen
valgtes ing. Frimann-Dahl.
Som viceordfører valgtes
trafikksjef Kr. Løken.
- I styrene for Jubileumsfondet, Jernbanedirektør Flei
schers fond, Størmers legat og Fru Anna Paus’ legat
gjenvalgtes de uttredende medlemmer. ”
Årets immatrikuleringshøitidelighet
Årets immatrikulering ved Norges tekniske høiskole
foregikk 1. senteniber under utoldelse av det vanlige
ceremoniell. Efterat professorene og de forskiellige stu
denterorganisasjoner i prosesjon hadde inntatt sine plas
ser under musikk fra militærorkestret, intonerte Studen
tersangforeningen «Hellig, hellig er studentens kald».
Forsamlingen sang derpå Theodor Casparis «Hilsen til
Russen» hvorefter rektor, professor Olav Heggstad holdt
immatrikuleringstalen.
- Rektor ønsket først de innbudnte, representanter for
stat og kommune, de forskiellige foreninger og pressen,
velkommen. -Han uttalte at det kull som iår blev optatt
var det 22. siden Heiskolens oprettelse. -
Kun ca. $0% av de studenter som optaes ved
Høiskolen fullfører eksamen.
Rektor foretok derpå en interessant sammenligning
mellem antallet av optatte studenter og antallet av ut
eksaminerte arkitekter og ingeniører. Med kullet iår er
hittil optatt 3124 studenter, mens der efter erfaringene
hittil neppe vil bli uteksaminert mere enn ca. 2500 av
disse. Det vil altså si at kun 80 % går ut med fullstendig
eksamen, dette er dog et høit tall sammenlignet med
andre høiskoler. Det betinger en uteksaminasijon av ca.
110 ingeniører og 10 arkitekter pr. år med det antall som
i det siste er optatt. | E
Ingeniørene og arbeidsledigheten.
Hadde forholdene utviklet sig som forutsatt før kri
gen, vilde dette antall sikkert ikke veert for stort. Men
efter forholdene som de nu er blitt, er det for stort.
Når det allikevel ikke er større arbeidsledighet enn det
er blandt ingeniører og arkitekter, skriver dette sig for
en stor del fra, at de nu arbeider på flere områder enn
tidligere. Før var det forholdsvis sjeldent at ingeniører
blev forretningsmenn. Nu er ikke dette nogen sjeldenhet.
For mange industrigreners vedkommende har også utvik
lingen medført øket bruk av ingeniører. Adgangen til å
utvandre er imidlertid nu praktisk talt stengt, og spørs
målet blir da hvordan det herefter skal gå. Det er klart
at det vil bli enda sterre konkurranse enn hittil, og inge
nigrer og arkitekter må soke sig beskjeftigelse på nye
områder.
Rektor manet derfor studentene til å benytte tiden
vel og til å fortsette sine studier også efter eksamen.
NORGES TEKNISKE HØISKOLE
REKTOR HEGGSTAD OM DE KNAPPE BEVILGNINGER TIL HØISKOLEN
Man skulde tro at de som har skaffet sig en . grundig
teknisk utdannelse skulde være forholdsvis gunstig -stil
let i denne teknikkens tid. —
Forholdene vanskelige for Høiskolen.
Rektor uttalte enn videre at også for Høiskolen blev
forholdene efterhvert vanskeligere og vanskeligere, idet
statsmyndighetene ikke har kunnet finne å imøtekomme
Høiskolens henstillinger om forhøiede bevilgninger. Stil
lingen er derfor nu den at der er liten utvikling ved Høi
skolen. Stort sett står den stille og har giort det i flere
år. Men på det tekniske område er i våre dager still
stand det samme som hurtig tilbakégang.
I våre’ naboland derimot utvides de tekniske høisko
ler stadig og de har nu gjennemgående flere moderne
låboratorier og flere institutter enn vi har: Rektor ut
talte at til tross for at de økonomiske forhold er slik
at der må spares, håpet man allikevel på økede bevilg
ninger, daå det er av største viktighet for vårt næringsliv
at vår tekniske høiskole om mulig kan holdes på samme
høide som de tekniske høiskoler i våre naboland.
Samarbeidet mellem industrien og Høiskolen.
Vår heiskole ligger ikke så gunstig til i forhold til
landets industrielle bedrifter som heiskolene i våre nabo
land. Derved svekkes samarbeidet med industrien. Dette
torhold må selvfølgelig også gjøre at Statens utlegg til
vår høiskole må bli forholdsvis større enn de er i de
andre land, hvor man lettere kan få istand et samarbeide
mellem industri og høiskole. |
Et laboratorium for treforedlingsindustri som i Sve
rige er knyttet til heiskolen er således hos oss lagt i
Oslo, og et forsøkslaboratorium for hermetikkindustrien
er lagt i Stavanger. Høiskolen håper allikevel på godt
samarbeide med disse laboratorier.
Begrensning i adgang til Høiskolen
For å få redusert Høiskolens driftsutgifter har det
vært nevnt at man burde begrense adgangen til Hoisko
len. Derved skulde det da også bli mindre ledighet. Høi
skolen har imidlertid ikke funnet det riktig å foreta
nogen sådan begrensnig, for det er riktig at så mange
som mulig av dem som ønsker teknisk utdannelse skal
få denne. Og for Hoiskolens budgett har det intet å si at
Som revisor valgtes børsaut. revisor Chr. Friis; i deci
_sjonskomiteen ing. P
. Lilloe Sulvesen og som nytt med
lem overing. O. Elverum. å ;
Stedet for næste års representantskapsmøte blev det
overladt Hovedstyret å bestemme. ;
Efterat presidenten hadde takket for gienvalget, -ord
føreren rettet en takk til Hovedstyret for vel utført
arbeide og bergmester Minter en kompliment til ing.
IRanders for hans greie ledelse av møtet, blev dette
hevet. j :
Under møtet gav Osloavdelingen lunsi for deltagerne.
Om aftenen samledes- represetantene til en festlig
souper i Ingeniørenes Hus. i
262
t
TEKNISK UKEBLAD Nr. 23 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
