Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 24. 22. september 1931 - Oslo arkitektforening - „De norslge ingeniørers sprogkunnskaper“, av O. E. Bendixen - Absolutt alkohol
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fra Den norske ingeniorforening overbrågte presiden
ten, dir. Johannesen følgende adresse: «Den norske in
geniørforening bringer Oslo arkitektforening sin broder
lige hilsen og hjertelige lykonskning i anledning åv 25-
års jubileet. i :
I erkjennelse av det grunnleggende arbeide som for
eningen i disse år har utført og i forvissningen om at den
vil løse de opgaver som melder sig til heste for det hele
samfund uttaler vi våre beste ønsker for foreningens
fremtid.» .
Fra Polvyteknisk forening overbagte formannen, dir.
Meinich, følgende adresse: «Den polytekniske for
ening sender Oslo arkitektforening sin hjerteligste hilsen
og lykkønskning i anledning av 25-årsjubileet med takk
for mange års godt samarbeide. ” :
Måtte Foreningens virke fremdeles bli til gagn for ut
viklingen av vårt lands arkitektur.» ;
Efter mottagelsen på Akershus, hvorunder der blev
servert forfriskninger, blev gjestene kjørt til arkitekt
utstillingen i Kunstnernes hus. Om aftenen gav Oslo
arkitektforening middag for gjester og tilreisende på
Sundvollen. K ;
DE. NORSKE INGENIORERS
SPROGKUNNSKAPER*:
Hrr. redaktor:
I en artikkel med ovennevnte titel (T. U. for 25. iuli
d. å.) konstaterer De at de norske ingeniørers sprog
kunnskaper er mangelfulle og behandler det meget om
fattende spørsmål om hvorledes sprogundervisningen i
i realgyrinasiet og eventuelt ved Høiskolen bør legges
ån for å nå det best mulige resultat, sett fra ingeniør
standpunkt. Det er sikkert åt reformer her er påkrevd
uten at det dog er innlysende at den vei til bedring der
pekes på i den ovennevnte artikkel er den mest bruk
bare. Hvad der serlig vakte min opmerksomhet var at
De mener at studiet av fransk er forsemt. Dette kan
der være delte meninger om. For bare å holde mig til
min egen erfaring, så fikk jeg da jeg for mange år siden
trådte inn i fransk teknikk den beste bruk for den fransk
jeg hadde tilegnet mig i gymnasiet, og som grunnlag for
videre studium var den godt brukbar. I virkeligheten
skulde man få et meget-godt grunnlag i fransk med det
timetall som står til rådighet for dette sprog i gymna
siet, hvis tiden blir godt benyttet. ” ös
De skriver i samme artikkel at de norske ingeniører
har en teoretisk og praktisk teknisk utdannelse som er
vel så solid som den der blir deres utenlandske kolleger
til del. Hvis de ved siden av dette kan klare å tale og
skrive forutén sitt morsmål norsk (riksmål og landsmål)
også engelsk, tysk og fransk samt ha et nødtørftig
kjennskap til spansk eller russisk, så er det ialtall gan
ske godt giort. Jeg har i min praksis arbeidet sammen
med flere schweitziske ingenigrer som under sin opvekst
har levd under ganske anderledes internasjonale forhold
enn en norsk ingeniør som tar artium i en norsk småby
og siden studerer i Trondheim. Få av disse har klart å
fylle det mål som -De setter op. : N
Det vil sikkert lønne sig å koncentrere sprogundervis
ningen også : fremtiden om engelsk og tysk, ikke minst
fordi disse sprog ligger oss så ne&r at det vil kunne lyk
kes ved et overkommelig arbeide å beherske dem ganske
godt. Og for den ingenior som reiser utenlands eller går
over.
i forretningslivet, vil det være av høieste viktighet
å være godt inne særlig i engelsk; betydningen av dette
sprog er overveldende i sammenligning med et hvilket
somhelst annet i vår tid. Hvis vårt realgymnasium har
nogen synd på sin samvittighet, må det være at det ikke
har hatt dette klart for øie. Undervisningen i engelsk
må utvides, selv om det skjer på bekostning av tysken.
Men tyngden av sprogundervisningen må nedvendigvis
ligge på disse to .sprog, og riktigheten av Deres bemerk
ning om at de fleste ingeniører taler engelsk og tysk i
tilstrekkelig grad, er efter min erfaring ikke helt inn
lysende. Jeg mener tvertimot å ha erfart at for de fleste
folk der ikke har hatt anledning til spesielle sprogstu
dier, klikker det nokså fort i litt vanskeligere tilfelle.
Med hensyn til fransk, spansk og russisk, så ligger
disse sprog oss såvidt fjernt at man må passe på ikke
å gå sig vill i den retning. Fransk står her i en sær
stilling, og et godt grunnlag her er uomgjengelig ned
vendig. Personlig vil ieg på det sterkeste opmuntre til
studium av dette sprog; men jeg kan ikke tro annet enn
at De skyter over målet når der tales om at en norsk
realstudent bør tale like godt fransk som engelsk og
tysk. For en norsk akademiker av gjennemsnittet er
dette sikkert helt uopnåelig. Man skal såvidt mulig unde
sig gleden av å ha et inngående kjennskap til fransk;
men til en ingeniørs mest nødvendige utrustning hører
det vel ikke. Et inngående studium av dette sprog for
alle ingeniører vilde kreve for megen tid og arbeide til
å være lønnsomt, og det må heller overlates den enkelte
der får. spesiell bruk for det, å utdype sine kunnskaper
her på annen måte. Ærbødigst
Paris, aug. 1931. O. E. Bendixen,
ingeniør N. T. H.
ABSOLUTT ALKOHOL
Fabrikasjonen av teknisk absolutt alkohol har i de siste
år tatt et veldig opsving, idet der er fremkommet en helt
ny metode for utvinning av alkoholen. Denne nye fabrika
sjonmetode begynte i U. S. A., men efterhvert har Frankrike
inntatt den ledende stilling. I 1926 fantes i Frankrike 7
av.de riyere apparater med en årlig kapacitet av 500000 hl.
Nu har landet 31 apparater med en årsproduksjon av
1500000 hl., og nye apparater er under bygning.
Ved siden av Frankrike står U. S. A. og Tyskland som
viktige produsenter av absolutt alkohol. Således har E.
Merck et anlegg på 40000 1. pr. dag og Industrial Alcohol
Co. i Baltimore 3000 1. pr. dag.
Den absolutte alkohol blir i stadig sterre målestokk an
vendt som motorbrennsel, dels alene, dels blannet med
bensol eller bensin. Den vanlige 96 pct. alkohol kan ikke
brukes, da den ikke løses i bensin. Den beste blanding av
bensin-alkohol skal være den som holder 25 pcet. absolutt
alkohol. Brennverdien av denne blanding er mindre enn
den rene bensins, men blandingen har en rekke udmerkede
egenskaper, så den med fordel kan anvendes. Særlig viktig
er det at blandingen sparer motorene.
Den nye fremgangsmåte til fremstilling av absolutt al
kohol støtter sig på den iakttagelse at en ternær blanding
av 74,1 pct. bensol + 18,5 pet. alkohol + 7,4 pct.
vann koker ved 64,9”, mens kokepunktet for 67,6 pct.
bensol + 32,4’ pct. alkohol ligger ved 68, 2 %. Setter man
altså til alkoholen nok bensol, så går ved destillasjonen
først en ternær blanding over som tar med sig alt vann.
Derpå går bensol + alkohol over, mens absolutt alkohol
blir tilbake.
Teknisk utføres dette ved at kokende alkohol i en frak
sjonskolonne tilsettes bensol til man får den første azeo
tropiske blanding. Det destillerer da over vann + bensol
+ alkohol, som efter kondensasjonen skiller sig i et bensol
rikt og et vannrikt skikt. Det bensolrike skikt føres tilbake
til kolonnen, mens. det undre skikt går til en kolonne, hvor
det konsentréres op til 96 pct. og går inn i prosessen igjen.
Den bensol som engang er tilsatt, skulde teoretisk være
istand til å dehydratisere- ubegrensede mengder alkohol.
I de siste 5 år er det fremkommet en rekke forskjellige
patenter, både i U. S. A. og Europa, som benytter sig av
denne fremgangsmåte. De skiller sig fra hverandre vesent
lig i detaljer i apparatu:en. Like til for to år siden foregikk
destillasjonen i tre efterfølgende etapper: destillasjonen av
den forgjærede væske for råsprit,rensning og konsentrasjon
til 96 pct. og tilslutt dehydratisering. |
Figuren som er hentet fra Chimie & Industrie, viser det
apparat som nu benyttes av ~Destilleries des Deux-Sévres”,
et av de største alkoholfirmaer i Frankrike.
De omtalte 3 etapper blir her utført i ett. A. er en rense
kolonne, hvortil den forgjærede alkohol føres, Ber en kon
sentrasjonskolonne, hvor man lager sin 96 pct. alkohol.
I det øvre parti E foregår behandlingen med bensol. Fra
E destilleres ut en vann-alkohol-bensolblanding, som efter
kondensasjon sendes til et dekanteringskarr. Her dannes
det to skikt, hvorav det øvre bensolrike går tilbake til for
nyet destillasjon, mens det undre går til konsentrasjons
kolonnen. I det nedre parti av E får man en 98,5—99 pct.
alkohol, som går til en liten kolonne C, hvor de siste bensol-
278 TEKNISK UKEBLAD Nr. 24 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
