Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 26. september 1931 - Det offentlige bergvesen, av C. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kongsbergkartet er nu ferdig. På arbeidsprogrammet
for kommende termin foreslåes følgende kartblader
opført: »
Arendal og Grimstad, Kristiansand, Søndre Osen,
Søndre Solør, Røros, Nordre Fæmund; Sandøla, Foldal,
Krøderen, Hemsedal, Tunnhovd, F. 32, Vest Aurdal, F. 31
og Espedalen, Sell. Hertil kommer da i den utstrekning
som midler og tidtillater, imetekommen av anmodnin
ger av forskiellig art som undergrunnsundersøkelser for
vassdragsreguleringer, grunnvannsundersøkelse og malm
forekomstbefaringer. i
Grong gruber.
Forelegget inneholder lite av interesse. Liten glede
har den norske stat hittil hatt av erhvervelsen av disse
gruber, som nu med renter og rentesrenter står i den
smukke sum av ca: 25 millioner kroner. Vi slog ifior i
dette tidsskrift på at styret burde få i opdrag å bort
forpakte eller selge grubene på efter forholdene aksep
table betingelser med Regieringens approbasion uten
forst å behove å forelegge saken for - Stortinget. Vi
mener fremdeles at dette forretningsmessig sett er den
beste, ja den eneste utvei til å bringe noget ordentlig
ut av denne affere. Staten kjopte i sin tid grubene som
en forretning under forutsetninger som senere visstnok
har vist sig ikke å holde stikk, men dess mer grunn er
der nu til å se forretningsmessig på saken og komme ut
av den med minst mulig tap. Når nu Staten selv ikke kan
drive grubene — og derom bør der formentlig ikke være
tale av mange grunner — er der ingen annen måte å
gjøre dette på enn io før jo heller å enten bortforpakte
eller selge grubene. -
I forrige forelegg meddeltes under posten «Forsk
ningsarbeidet over malmforedling» at der var nedkjørt
fra grubene 10 tonn kis til forsøk
i industriell målestokk
ved professor Pedersens laboratorium. Der oplyses
under samme post iår at der av bergingeniør Mortenson
er utført systematiske opberedningsforsøk hermed, men
at disse forsøk ennu pågår og kan ventes avsluttet om
kort tid. ! ; !
For inneværende termin var som «lån» til grubene
opført på statsbudgettet kr. 54 000. For kommende ter
min foreslåes bevilget kr. 42 500, idet veianlegget, som
ifjor krevde kr. 16000, nu på det nærmeste er ferdig
og kun krever en restbevilgning av kr. 2000.
Forskningsarbeidet over malmforedling.
Dette utføres fremdeles ved professor Pedersens pri
vate laboratorium under hans ledelse.
For inneværende termin er hertil bevilget kr. 30 000
og for næste termin opfører departementet av budgett
messige hensyn kun kr. 10000, men forbeholder sig
adgang til av Råstoffondets midler
å anvende det beløp
som måtte finnes nødvendig. P ,
Der oplyses at i det forløpne år er foruten de oven
for under Grong gruber omtalte forsøk også ”utfort
endel forsøk for Kongsberg sølvverk med flotasion av
sølvholdige godser, samt enkelte mindre forsøksarbei
der. For kommende termin aktes igangsatt prøvedrift i
krommalmgrubene i Feragen og smelteforsøk med krom
malm derfra. Det vil ha sin store betydning med den til
tagende anvendelse av krom ved fremstillingen av rust
fritt stål, om man her kan komme til et i økonomisk hen-
seende tilfredsstillende resultat og derved en drift av
våre krommalmgruber komme istand i forbindelse med
en foredling av malmen innenlands. | ;
Der oplyses videre at der er «planlagt å utføre en del
metallurgiske forsøk med svovelkis for om mulig å finne
en hensiktsmessig løsning av spørsmålet om en bedre
utnyttelse av denne og lignende kissorter». Vi vil i
forbindelse hermed minne om at dette spørsmål om en
bedre utnyttelse av kisens forskiellige bestanddeler har
vært gjenstand for inngående
og langvarige forsøk ved
verdens beste forsøkslaboratorier såvel offentlige som
private. Hos oss har således Orkla gruber for år tilbake
arbeidet med spørsmålet, og hadde dertil sikret sig dyk
tige medarbeidere, deriblandt også professor Pedersen,
og det lyktes også å finne en teknisk, men samtidig
ikke økonomisk tilfredsstillende løsning. Arbeidet blev
imidlertid snart gjenoptatt av direktør Lenander selv,
og det lyktes endelig ham å finne også den økonomisk
tilfredsstillende løsning, og det vil være kient at der er
dannet et datterselskap av Orkla, som har opført et
større anlegg i Orkanger efter denne metode, «Orkla
metoden» kallet, som skal foredle 200 000 tonn kis årlig.
Dette anlegg vil bl. a. levere 40 000 tonn gedigent svovel
årlig og således ganske overflødiggjøre vår import av
ca. 15000 tonn amerikansk svovel til sulfitcellulose
fabrikkene. . . : |
Vi bergfolk må være det kgl. departement takknemlig
for at den under Statens nuværende trykkede finan
sielle stilling oprettholder en, om enn beskieden, bevilg
ning til malmforedlingstorsøk. Således som forholdene
ligger an, har man funnet det økonomisk fordelaktig å
la disse forsøk utføre av og ved professor Peédersens
private laboratorium, til hvis utstyr det offentlige har
vydet betydelige beløp. -Vi savner imidlertid kontrollen
med disse bevilgningers utnyttelse, idet vi finner å burde
gjøre opmerksom på at når det offentlige ellers etable
rer kontrollorganer for anvendelsen av sine bevilgnin
ger, så har den undlatt å gjøre dette i nærværende
tilfelle, og det er dog i begge parters velforståtte inter
esse, både det offentliges og vedkommende leders, at
her var forholdt på samme måte. For å undgå misfor
ståelser finner vi
å burde uttale at i disse våre bemerk
ninger ligger ingen kritikk over ledelsen av forsøkene;
kun den kjennsgierning at kotrollorganet magler.
Råstoffondet.
Ved kgl. res. av 19. desember f. å. er de endelige sta
tutter for dette fond blitt fastsatt. Avkastningen skal
anvendes til fremme av utnyttelsen av innenlandske rå
stoffer, «dels ved direkte bidrag, dels som lån, ferst og
fremst til forsknings- og forseksarbeide, men også til
industrielle foretagender og særlig til sådanne som har
til hensikt å gjennemfere anvendelse av den slags innen
landske råstoffer som tidligere har hatt liten ’eller ingen
anvendelse». |
Fondets grunnkapital skal utgiøre 1 mill. kr., hvortil
hvert år legges ”/s av de innvunne renter, som uangripe
lig kapital. Den øvrige renteavkastning samt den del av
fondets midler som efterhvert måtte frigjøres av inn
skudd med påførte renter i banker under administra
sjon, kan til enhver tid disponeres av Handelsdeparte
mentet til formål efter ovenstående statutter.
For 1930 er av renteavkastningen anvendt | kr.
12 710,48, hvorav kr. 10640,58 er medgått til Råstofi- 1
284 TEKNISK UKEBLAD Nr. 25 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
