Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 36. 9. november 1931 - Varmeisolerende byggematerialer, av Henry C. M. Ingeberg (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
;
ee m eee e e Avb s sm —RK E -
] å A Åd os As : | i
j eA | | : : | |
a Vd |
X X PRa q V | |
S å ; & —< TE 4 *-&_/——" _ ""’,L"—"*———_...
m + ——— —m L -
” 1D e R E - - å å j R od
b K t .X-”’""”’fpw Æ M::.e —— P l ” ; |
å oon p -’ vr ä i vI4mR | o 40r e : h
k EE M - J l i
. | u d4| Er å - å p| d ;
’ |Å A Xa å A , ; b |
i : : N
. T.AREoRr | töometTemss ra (»—wl rr tv ua EE EST ssa
, ARR Dsurfave mve N ed £ Men
Til å begynne med bygget man disse tørkere med
bare én rullegang og de måtte da gjøres svært lange- —
300 m og mere. Varmetapet blev under disse forhold
relativt stort og det medførte også forskjellige andre
ulemper. Man gikk derfor snart over til å bygge dem
«flerdekket», med optil 10 rulleganger over hverandre.
Når disse flerdekkede tørkere skal brukes i forbindelse
med en kontinuerlig formemaskin, blir platebåndet, umid
delbart efterat det kommer ut av pressen, skåret op i
passende lengder av en spesiell «våtsag» og disse blir
så automatisk fordelt til de forskiellige rulleganger efter
tur ved hjelp av et meget sindrig arrangement (se fig.
13). Flere av de eldre fabrikker — Celotex, Insoboard —
arbeider dog fremdeles tildels med endekkede toerkere.
Plater av den vanlige type 11-—l2 mm tykke og
med et vanninnhold av 65—70 % trenger en tørketid
av ca. 2 timer i en Coe-tørker. Ved dampophetning reg
ner man med ca. 2 kg damp pr. kg fordampet vann, ved
direkte ophetning med fyrgasser med en fordampning
svarende til ca. 75 % av brennstoffets brennverdi.
Nr. 36 - 1931
Tørking under press mellem varme plater anvendes
for tiden kun av Masonitefabrikken — hvor platene op
hetes med damp — og av etpar mindre fabrikker hvor
man har meget billig elektrisk kraft, så platene med for
del kan ophetes ved hjelp av denne. Man har io ved
denne metode meget gunstigere varmeoverføringsforhold
enn ved tørking med varmluft — tørketiden er bare
%—1 time —, platene blir alltid helt plane (ved varm
lufttørking risikerer man at platene slår sig hvis ikke
kontrollen av luftfuktighet, temperatur etc. til enhver tid
er like omhyggelig) og man kan ved å variere trykket
under tgrkingen fremstille plater av varierende spesifik
vekt, fra de relativt lette, egentlige isolasionsplater til
meget hårde og tette plater, hvis isolasionsevne er liten,
men hvis egenskaper forevrig har gjort dem til et meget
skattet materiale i bygningsindustrien. På den annen
side krever metoden adskillig mere manuelt arbeide enn
de. vanlige varmlufttoerkere og selve apparaturen blir
også noget mere komplisert enn ved disse. Fig. 16 viser
skjematisk det system som anvendes i Masonitefabrik
ken; platebåndet fra valsepressen, som er ea. 1,25 m
bredt, blir skåret op i lengder på ca. 3,80 m; disse blir
av en transportør som kan heves og senkes, ført over
på en tralle av spesiell konstruksjon som kan ta 20 pla
ter, denne blir kjørt bort til tørkepressen og samtlige 20
plåter på en gang rullet inn på plass i denne. Pressene
kan gi et trykk av inntil 2000 tonn >: ca. 45 kg/ecm", men
så høit trykk brukes bare ved fremstilling av de hår
deste plater; almindelige isolasjonsplater presses med
8—10 kg/em* under tørkingen. Efter tørkingen rulles så
platene tilbake på trallen ved hielp av de trådnettduker
som finnes over hver heteplate og som kan sveives frem
og tilbake mellem ruller, anbragt på hver side av hete
platen.
En tredie type av tørkere er «Merrit»-tørkeren, hvor
man har søkt å kombinere fordelene ved begge de andre
systemer. Man har her en vanlig tørkekanal med luft
cirkulasion, i hvilken der er anbragt ruller og damp
ophetede plater, slik som antydet i fig. 17. Det er nu
anordnet slik at samtlige heteplater og samtlige ruller
avvekslende utfører en rytmisk «trekkspillbevegelse»,
slik at materialet først en stund — ca. 3 sek. — blir
presset mellem heteplatene, derefter gripes av rullene
og fores et lite stykke frem idet heteplatene fiernes fra
hverandre, presses påny mens, rullene fiernes o.s.v. Rul
lene roterer ikke, men dreies bare frem og tilbake.
Metoden synes unektelig åby på adskillige fordeler,
men maskineriet er jo temmelig komplisert; den er imid
lertid ganske ny og tiden vil vise hvorvidt den er istand
til å konkurrere med de andre metoder. .
Efter tørkingen går så platene endelig til mere eller
mindre automatisk arbeidende maskiner — sakser, cir
kelsager, fresemaskiner etc. — for beskjæring — og
eventuelt profilering — av kantene og opdeling i de for
skjellige standarddimensjoner. Avfallet fra denne «trim
ming» blir sendt tilbake til massekarene og kiort gjen
nem defibreringsmaskinene påny.
Impregnering og «kondisjonering».
Samtlige isolasionsplater som finnes i handelen blir
på en eller annen måte impregnert mot vunnopsugning.
De forskiellige fabrikker har uteksperimentert hver sin
spesielle metode og det viste sig vanskelig å få nærmere
oplysninger på dette punkt; det later dog til at de fleste
før formningen tilsetter fibersuspensionen en kolloidal
opløsning av et eller annet vannskyende stoff, og så
t
0 el SRS S .-»"x.;.x S
H IIaSR ØT. > ***Åxx j ;
-IN 0 ANL.
/ ø a
a Å F PP e(&x*ä& V R
2 2S nee e
m— d æ * tmm |Mn m P een
2mm — c Sa LSNl Pol —5) A e
SØ m : 10n N N lSn HT an
SÅ rR r ” Bäla SR. Svaf ” RG 0 —J—& RR
- ; b ) ; S11 rt I PRL FD BESRING s liec os
d sp EE %. 250850 Tliggg ’%*’Äå» VR 1T
A Å E SS RÖD 14 hd SRa 0 5—, A- O STE c den
| X V B e FRP ess SR 2 em |2 D ea 25 S S e
! Å E00 Vn MV ar
kr ; Nf" _ eea S PRr - n i ,’ : l
p f F os o M m Ø nn
| A p SØ a tÆ
A E A åRE SS
R AN p s AM T sr E EE
ER " Å. mm æm . »*34 Se ts ;
e Lå 00000000 Ø RRR
e E | P d SPR vsid—e* ps;’) : |
; Fig. 14.
| P Æ — 4 m SR, 3 v É å s
Kå ÅG - Wra
nn RR , EM s
; R — ” S. - uÅ rb
P ” Å 0 mmn ) V’Å L RR
Å Å V k å eA n. LDÅ 5
, ’a s 7 7 ,’MZ’"’ F p ” , å a
- +t FAE i rm; ; R R g
w. s _ : EV ?.,, N & : ;’- å Sa
:å 1RÅkk DP Edb p
: .,.i,,,*g:’;%l.5*3,*_:;”-,#;&%& thä& ARR 2R g M
rå . ulkl lua A e –9 e C J mm i
:TE tla bRR etå tid EG RER 34 ;
tee ::L.:.w—;. ÅD ua l a 5LA ,[ ER D0 eå rk ikd
h
: RT L aad
InaÅ aldddMÅMAdd MSepAD D e E f a g !
; ,,;,.q;,;q%, Hu Ru I V å R?ä i sar kleonsd nnr bar
i ee la å;ä.;*;ä’.; > ,åi,.. ø"1 : ,Hl å l å
Ar laØ ga l a LE a A
; ’*W-— Le An ( L e 214 TTI TT TIK YV i å
LE na AAA ,..’*av—»’:M_*;l uar i *Bl Å AL
: 2 eÅ LlS AR M Å A
Ydrsn SA åbo FS
/ 144 Ren *”Ilh—-å—l ntdo E D l . » f -4———
: TLM grdF 2 ”PR Wna T nT ; » 4 i
£ E :// %må E % N————* 141
- — FP böra » i
A S RER R ei —D0
Fig. 15.
fig. 15); man har to luftcirkulasjonssystemer, hvis an
ordning vil fremgå av fig. 13; enkelte steder, hvor de
lokale forhold gier det naturlig, bruker man dog direkte
eller indirekte ophetning ved hjelp av fyrgasser, idet
man enten lar disse cirkulere i selve tørkekanalen (kun
ved fyring med olie eller naturgass) eller lar dem op
varme den cirkulerende luft i spesielt konstruerte varme
utvekslere. |
l Å i
xl - Å i
o tn
— S
så] d - IT »
ltt J"? -r b M
å
d oche | ved ip - | e -
Fig. 13
, f00 Dr V MUPPTEN LSPd9 + ÅRAR HDU ieFBRE fang 4 IKAROSF RRR 0Bd R i
y i a 4 $ t
. | I ,Ä__. o ! :
A nncÅrnn ST X —r . FAE PIR pp en :
g E - H NH
ETF1 i H i
& w Æ n p nnmn 1|
E T É a äg) um BD a i
- — pd öea m RTAVI i
La |r lL : TLRR en e] ee ]
i ” v S - GPAGOTN A i H nna PEE. S
,.’......»-...._.__———_L——_._,..._..___.—____.. 5.*—33 AL db CT In M.::’.f....å. i
i : i Å 7
* SRR 100 er »0me * ARR umÄ DAvENO Dr e ARVE A X
rrrr srr I eA TÄANÄESRON25> Fomåråtmangrog. I. m
e V
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
