Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 37. 12. november 1931 - Verdenskibsbygningen 1930, av Sw. - Kursus i gassvern for ingeniører, av U. - Bilenes lys, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Pr. 1. januar 1930 var der 3 110 880 tonn under byg
ning i verden, dette tall øket ved utgangen av 1. kvartal
til 3266 000 tonn, men sank derefter raskt, så der ved
årets utgang var 2326 086 tonn under bygning eller ca.
785 000 tonn mindre enn ved utgangen av 1929. Under
bygning pr. 1. januar 1931 var der i Storbritannia og
Irland 908902 tonn (651 000 tonn mindre enn pr. 1.
januar 1930), i U. S. A. 232 030 tonn (52 968 tonn mer
enn 1. jan. 1930), i Tyskland 218 215 tonn, i Italia 179 677
tonn (101 758 tonn ekning), i Frankrike 174215 tonn, i
Holland 160 078 tonn (71 856 tonn mindre) og i Sverige
145 750 tonn (47 310 tonn sgkning). I Japan noteres
97 510 tonn mindre under bygning pr. 1. januar 1931
enn for et år siden.
Av de sjøsatte fartøier er 64.25
% (1 855 688 tonn)
bygd under opsikt av og klassifisert i Lloyds register.
I løpet av de siste 15 år er der bygd 30% million tonn
undér opsikt av Lloyds register, motsvarende 63 %
av sjøsatt verdenstonnasie. .
En sammenstilling av skibsbygningen i de skandi
naviske land vil bli gitt i en senere artikkel.
. Sw.
KURSUS I GASSVERN FOR
INGENIORER
Lørdag den 31. oktober kl. 9 begynte i Oslo militære
samfunds lokaler et kursus i gassvern for ingeniører, et
kursus som har krav på stor interesse i tekniske og
industrielle kretser fordi det er det første i sitt slags
her i landet. Kurset er kommet istand ved samarbeide
mellem Norges forsvarsforening og Den norske ingeniør
forening. | :
Ingeniør Aage W. Owe gav først en kort oversikt over
gassproblemet, idet han serlig dvelte ved den betydning
det har for industrien i fredstid. Endog ved så ufarlige
bedrifter som en næringsmiddelfabrikk med et ammo
niakk-kjøleanlegg eller et vannverk med et klor-rense
anlegg er muligheten for gassforgiftning tilstede. For
uten industrigassene nevnte han også brandgassene og
ekshaustgassene fra biler, som jo er blitt en alvorlig
plage for de større byer. Ingeniørene har et rikt arbeids
felt når det gjelder beskyttelsen mot disse gasser. Tale
ren uttalte til slutt håpet om at dette kursus vilde be
tegne innledningen til et grundig oplysningsarbeide på
området. | ;
Generalmajor Aavatsmark uttrykte derefter sin store
glede over at kurset var blitt til virkelighet. Der kreves
store og omfattende forberedelser til beskyttelse av så
vel militære foretagender som den civile befolkning mot
gassangrep i krig. Oslo og omegn med sine ca. 400 000
mennesker: kommer da som det viktigste centrum for
administrasjonen og for handel og industri til å bli sær
lig utsatt. Det var overordentlig gledelig at der i dette
kursus vilde delta menn som i kraft av sin utdannelse
og sin innsikt i de kjemiske videnskaper og sitt kjenn
skap til landets kjemiske industri måtte antaes å være
i særlig grad skikket som medarbeidere i planlegningen
av beskyttelsen mot gassangrep. Under en krig vil
ingeniogrer få den meget viktige opgave å sette i verk
en vesentlig del av de forsvarsforanstaltninger som er
planlagt i fred av de militære myndigheter i samarbeide
med civile myndigheter og Røde kors.
Generalen rettet til slutt en takk til de fremmøtte for
at de hadde meldt sig frivillig til dette kursus, og takket
samtidig de bedrifter og institusioner som hadde vist
forståelse av sakens betydning ved å gi det personell
fri som ønsket å delta. Dermed erklærte han kurset for
åpnet. | .
Undervisningen begynte så med en forelesning av kur
sets hovedlærer, Hærens gasskonsulent, kaptein Harald
Hansen, om krigsgasser, industri- og brandgasser. Senere
holdt han en forelesning om gassvernmidler. Kaptein
Hansen har i flere år i stillings medfør studert gass
problemet både her hjemme og i utlandet, og er i besid
delse av kunnskaper og erfaring på området som ingen
annen i vårt land. Kurset har derfor vært særdeles hel
dig når det har sikret sig ham som lærer. Av foreles
ningenes innhold skal her bare nevnes et par momenter
av mere generell art: :
Et nødvendig ledd i gassvernet er et effektivt efter
retningsvesen, hvori både civile og militære deltar. Der
næst kreves et militært luftvern (rent militært) og et
civilt gassvern. I andre land (f. eks. vårt naboland Sve
rige) er der av civile ydet store pengegaver til gass
vernet. I ethvert fall må civile yde sin medvirkning i
planleggelse og forberedelse av vernet. Hvor godt man
enn er forberedt, vil dog katastrofer kunne inntreffe.
Det gjelder derfor at de som skal optre i katastrofetilfelle
(f. eks. brandvesen, politi) nøiaktig vet hvordan de skal
handle når ulykken er der.
Efterat den teoretiske undervisning for dagen var fer
dig, drog deltagerne op på Festningen, hvor en del ma
teriell blev demonstrert på Hærens gasslaboratorium.
Man fikk bl. a. se en måling av et filters evne til å opta
røk (i dette tilfelle ammoniumklorid), samt måling av
motstanden i en filterpatron. Gassmasker blev utlevert
og gjennemgått av kapteinene Qvam og Uri, som hver
for sitt parti også gav deltagerne undervisning og øvelse
i bruken av maskene.
Kurset, som omfatter 4 hele dager, er henlågt til 4
lørdager. U.
BILENES LYS
Det møte som N. I. F. Oslo avdeling holdt den 6. novem
ber — arrangert av Automobilingeniørgruppen — hadde
fylt Håndverkerens store sal til trengsel med bilinteresserte
tilhørere. Det må også regnes som en av de større begiven
heter at det arbeidsutvalg som blev opnevnt i gruppens
møte den 6. april 1929, og som vanlig er blitt benevnt
»Lys- og blendingskomiteen”, hadde avsluttet sitt arbeide
og nu kunde fremlegge sine resultater. Forventningene
var spent, da det innen fagkretser lenge hadde gått rykter
om komiteens iherdige og nøiaktige forsøk. Det er derfor
en glede å konstatere at aftenen blev vellykket og at komi
teen fra alle hold kunde høste vel fortjente laurbær.
Det opnevnte arbeidsutvalg har bestått av ingeniørene
Sigurd Hiorth (formann), Alf G. Nielsen, Lars Berg, R.
Gulbrandsen, Th. Weydahl, Bjarne Falck og Alt Major.
Til dekning av utgiftene ved arbeidet hadde Arbeids
departementet bevilget 1000 kr. og dessuten forsikrings
selskapet Storebrand ydet 200 kr.
Utvalgets opgave har ingenlunde vært lett. Av litteratur
og av forskningsresultater på området foreligger ikke syn
delig meget, og det som finnes, er for en stor del lite anvende
lig på norske forhold. Utvalget måtte derfor først uteks
perimentere en fremgangsmåte hvorefter det
imarken kunde
gjøres sammenlignende prøver med de forskjellige belys
ningssystemer. En mengde forsøksserier blev så utført, og
det lyktes gjennem disse å komme frem til klarhet over de
kurante lysanordningers fordeler og mangler.
Fra utvalget foreligger en trykt innstilling på 124 sider,
som kan fåes kjøpt for 1 kr. pr. stk. ved henvendelse til
,Teknisk ukeblad”s eksped. Av innstillingens forskjellige
kapitler skal fremheves:
Lover og forordninger om lys på biler i forskjellige land.
Tekniske publikasjoner og tidligere forsøk. .
Overveielser ang. blendingens natur.
Benyttede systemer for undgåelse av blending.
Eksperimentelle undersøkelser.
Lysanlegget, dets tilstand og vedlikehold. ;
Billampers lysstyrke og levetid.
Lyskasternes justering. -
Forslag til nye lover og forordninger.
Utvalgets formann, ingeniør Hiorth, holdt et greit og vel
fremført foredrag om utvalgets arbeide og resultatene.
Efter spisepausen var det et livlig ordskifte, hvori del
tok foruten foredragsholderen: veidirektør. Baalsrud, over
ingeniør Lyng, ingeniørene Caspary, Rønning, Weydahl,
Major, Saarheim, majorene Bølling og Sem-Jacobsen, de bil
sakkyndige Sverre Strand og O. Haugestad m. fl.
12. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 441
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
