Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 38. 16. november 1931 - Herva Matte eller Yerba Maté, av Øyvin Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Adskillige av den brasilianske jords viktigere eller
viktigste frembringelser er her hjemme ikke kjent stort
mer enn av navn. Tildels knapt nok det. Vi er således
alle fullt fortrolig med begrepene appelsiner og bananer.
"Men få av oss vet at disse to ord i Brasil dekker en
uendelighet av de mest forskjelligartede avarter, hver
til sitt bruk og av sin bonitet. For oss er og vil frem
deles en rum tid en banan være en banan, og en appel
sin en appelsin. Ikke så for brasilianeren. Han skielner
mellem den ypperste av all banan, nanica, mellem eple
bananen, banana maca, a banana da terra, som kokes
i skallet og egner sig fortreffelig til all slags hushold
ningsbruk, og mellem mange andré sorter. Eller han
skjelner mellem serra da agua-appelsinen, larania cle
opatra, larania selecta, og den sete «stenfrie» laranja
da Baia, og han vet dessuten om utallige varieteter
innen orangegruppen, søte og sure citroner, manda
riner, larania lima, de kjempestore méllemtingester mel
lem appelsin og grape fruit o.s.v., likesom han passer
sig for de liflig utseende appelsiner, som er så sure at
de kun til nød kan brukes i form av nogen få utpreste
dråper til å sette frisk smak på et glass vann. |
Den efter samstemmige utsagnlifligste :av all eksiste
rende frukt, abacaten, finnes også i Brasil. Og mamao,
som ennu ikke figurerer
i statistikken over fruktekspor
ten, og som er en viltvoksende frukt, en melon på tre,
med penpsinholdige kierner, sund, nærende og lettfordøie
lig som neppe nogen annen frukt. Såsnart urskogen, matto
virgen, er avsvidd myldrer mamao’en frem, vorherre vet
hvorfra. Endelig nevner jeg verdens beste ananas, aba-
Caxis, som ’snart vil bli solgt i Norge for 1 kr. pr. kg.
Blandt disse den brasilianske jords frembringelser
er også herva matte, bedre kjent under det spanske
navn verba maté, som her skal vies nogen ord. Denne
busk vokser vill over store deler av det sydlige og syd
vestlige Brasil samt i Paraguay, mens den i deler av
det nordlige Argentina er gjenstand for kultur (herva
matte er «blader fra skogen», mattoen). Brasil er
dog langt den største produsent, og blandt dets
stater står igien Paranå som matte-landet par excel
lence, men store mengder produseres også i statene
Santa Catharina, Matto Grosso og Rio Grande do Sul.
Det er bladene som brukes, og matteen er Syd-Amerikas
te. Der produseres år om annet den svære mengde
av ca. 200 000 tonn, hvorav omtrent de 75 prosent faller
på Brasil. En stor del av Brasils produksjon konsum
eres innen landet selv, men eksporten går op i 85 å
92000 tonn, hvorav Argentina alene tar henimot de
70 000 tonn, de næst største avtagere er Uruguavy og
Chile, * til” europeiske land kommer kun. forsvinnende
små provekvanta. Og jeg ser av statistikken at bl. a.
Sverige figurerer med nogen få tusen kilo, mens den
i Norge synes å være ukjent, undtagen for det fåtalls
vedkommende som har lært den å kjenne under ophold
i Syd-Amerika: Den føres av en forretning i Oslo. Ver
dien av eksporten fra Brasil går op i over 100 millioner
milreis årlig. Det vil herav fremgå at der i de til matte
genegne land konsumeres svere kvanta per capita, endog
adskillig sterre enn den kaffedrikking, vi er van til å
se
i Skandinavia. :
Treet eller busken blir 12 til 20 fot høit, meget siel
den så meget som 30 fot. Alene i Paranå er den
spredt over et areal på 140 000 km"”. Bladene tilberedes
på to forskjellige måter: Enten males de efter tørr
ingen op til et pulver, chimaråo, for å brukes i cuiaen,
et kar av uthult tre eller gresskar, hvor dekoktet lages
ved å påhelle kokende vann ög derpå suges op gjen
nem et rør med perforert, skjeformet endestykke (bom
billa). Dette rør er ofte av solv. Eller bladene med
de fine stilker deles op i omtrent samme størrelse
som den almindelige te og drikkes i kopp som denne,
i
HERVA MATTE ELLER YERBA MATE
(ILEX PARAGUYENSIS)
dog ofte uten sukker og fløte eller melk. Infu
sjonen er av- en vakker, dypgrønn, - svakt
fluorescerende farve. I Brasil brukes ofte å legge et
stykke glødende trekull sammen med bladene i te
kannen, så helles kokende vann over og det hele
trekker nogen minutter. Derved at bladene på forhånd
røstes ved hijelp av trekullet, men særlig hvis man
dessuten har litt sukker oppi, som blir til veritabel
sukkerkulør, blir farven forandret til dyp brunlig grønn
og ’drikken uten tvil adskillig sterkere. For europeiske
ganer ter dog tilberedning som almindelig te og med
sukker, eventuelt også fløte, falle naturligst og minst
omstendelig. Matte har den store fordel fremfor almin
delig te at ikke alene kan man trekke flere ganger av
de samme blader, men de senere uttrekninger blir både
bedre og sterkere. |
Om smak og behag kan man ikke diskutere, mange
nordmenn kan ikke fordra matte, andre er blitt delvis
forfalne, idet ieg dog bemerker at det her dreier sig
om en ikke alene uskyldig, men innen rimelige grenser
ennogså sund tilstand av forfallenhet. Ti efter sak
kyndiges samstemmige utsagn, ikke bare i de eksport
erende land, men også i Europa og det ovrige Amerika,
kan der. ingen tvil: være om matteens gagnlige virk
ninger på organismen. ;
Dens stimulerende virkninger behøver ingen nærmere
påvisning, idet man allerede efter første gangs nydelse
vil være klar over at den som neppe noget annet får
alle livsfunksjonene igang. Den inneholder koffein i veks
lende mengder. Efter oplysninger jeg fikk hos landbruks
minister Assis Brasil, som selv er fagmann, inneholder
således matte fra Matto Grosso 12 promille, fra Para
guay 10 fra Paranå 8 og ’fra Rio Grande do Sul 6/o
kaffein, altså mindre jo sydligere dens voksested er.
Den har derfor kaffens evne itil å vekke efter mid
dagen f. eks. men den har ingen reaksjonsvirkninger
eller andre ubehagelige bivirkninger. For de ca. 50 %
av Norges mannlige befolkning som lider av mave
sår, og for hvem kaffe er tabu, vil det således være av
interesse å vite at matte ikke alene er uskadelig, men
endog en gagnlig kur for denne lidelse. Den virker
mildt lakserende ’og er en ypperlig regulator av for
døielsen og mavevirksomheten i det hele tatt. Den
virker hemmende på. sultfølelsen, og under krigen mel
lem Paraguay og Brasil marsierte soldatene, som var
blitt avskåret fra proviantkolonnen, i dagevis fra fekt
ning til fektning uten annen «føde» enn matte. I det
indre Argentina er kjøtt nærsagt den eneste føde, og
når befolkningen allikevel er sund og frisk, kommer
dette efter sakkyndiges utsagn kun av at dette nytes
sammen med store mengder av matte, som her drikkes
i cuia og gjennem bombilla. Den tillegges også blod
rensende virkning. Den kjemiske reaksjon er ganske
svak sur.
La Societé Francaise d’Hygiene uttalte sig i 1909
enstemmig for nødvendigheten av at matte innførtes som
folkedrikk, og det franske Røde kors har brukt store
mengder. Tallrike læger fremholder dens heldige virk
ninger også overfor lever- og nyresykdommer, like
som den med hell har vært brukt for å kurere alko
holisme. I kampen mot diabetes har den vist sig meget
nyttig, og den spiller stor rolle i hele ernæringsfysio
logien. Som vannrensende middel er den utmerket,
idet den hurtig bunnfeller kalkholdige og andre for
urensninger. ; :
Matteen vil også, innført til Norge, falle relativt bil
lig. Også av handelspolitiske grunner vilde det være
umaken verd å gjøre et forsøk med matte her hiemme,
idet det er i vår egen interesse å øke importen av gode
og billige Brasilvarer. Til syvende og sist blir det sma
ken som blir det avgjørende. : Oyvin Laänge.
16. november 1931 TEKNISK UKEBLAD 449
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
