Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 26. november 1931 - Vannkraft i staten São Paulo, av Øyvin Lange
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Staten Såo Paulo er uten sammenligning den viktigste
av Brasils 20 stater. Ikke alene er det den som produserer
to tredjeparter av kaffen, den hvorpå hele landets økonomi
hviler, men den er også foregangsstaten på landbrukets
øvrige områder. 80 procent av Brasils veldige bananproduk
sjon kommer således herfra. Men dette forhindrer ikke at
Såo Paulo også og i utpreget grad er den ledende stat på
teknikkens og industriens område.
Staten Såo Paulo utgjør et landområde på ca. 290 000
km? av .Brasils 8,5 mill. km?, og ligger mellem 19” 47 og
25” 16 sydlig bredde og 44” 09 og 53” 11 vestlig lengde.
Dens folketall er 6,4 mill., eller vel en syvendedel av Brasils
samlede folkemengde, men den betaler over halvparten av
alle statens inntekter, og spiller samme rolle i Brasil som
Cataluia i Spanien, begge trekker lasset for den øvrige del
av landet. De produserer, mens hovedstedene vegeterer.
Som jeg har nevnt i en tidligere artikkel er Brasil over
dådig utstyrt med vannkraft, idet man regner med i alt
25 mill. HK. Herav er til dato bare mellem 600 000 og
700 000 utbygget. Hvad staten Såo Paulo angår, så er der
så å si ikke et sted innen dens landområde som ikke har for
holdsvis lett tilgjengelig vannkraft. Selv om ikke alle dens
vannutbygningsmuligheter idag er nøiaktig kartlagte, så
regner man dog med at dens vannfall i utbygget stand i
aggregatet vil kunne gi over 3 000 000 HK.
Hittil er det det britiske Såo Paulo Light & Power Co
Ltd. og det amerikanske Empresas Electricas Brasileiras
som i langt større utstrekning enn noget annet foretagende
har nyttiggjort statens vannkraft. Og når de nye kraft
anlegg-ved Rasgäo og Cubatäo (Light & Power) blir ferdige,
vil disse selskapers hydro-elektriske stasjoner være i stand
til;j å levere henimot 200000 kilowatt kontinuerlig. Der
er dog det å bemerke, at på grunn av den katastrofale ned-
VANNKRAFT I STATEN SAO PAULO
gangstid synes fullendelsen, iallfall av Cubatåo-anlegget,
å være utskutt i det blå, idet man for nærværende mangler
midler til å igangsette den drift hvortil en større del av
kraften skulde brukes, bl. a. en elektrisk sporvei de 75 km
mellem Santos og Såo Paulo. Light & Power-selskapets
hovedanlegg ligger nu ved Sorocabana, mens det eldste
ligger ved Parnahyba, 33 km fra Såo Paulo by.
Vannskillet, ikke bare i staten Såo Paulo, men for hele
Ost-Brasils vedkommende, ligger bare få mit fra kysten,
hvor Serra do Mar når sin storste hoide. I staten Såo Paulo
er denne høide mellem 800 og 900 meter, og stasjonen Alto
da Serra mellem Santos og Säo Paulo ligger på akkurat
800 meter. Her på serraens vestskråning har bl. a. floden
Tieté 672 eng. mil lang, sitt utspring. Den gjennemstrøm
mer staten Säo Paulo fra sydost mot nordvest i hele dens
lengde — eller bredde, eftersom man tar det — og faller
omsider ut i Rio Paranå — ,vannenes mor” — som ut
springer på 18” 30” syd og 3” 20” vest for Rio, og dens ferste
stote bielv fra øst er Rio Grande, 950 eng. mil lang, som ut
springer i staten Minas Geraes, men som i sin største lengde
danner grensen mellem denne stat og Såo Paulo. Den for
ener sig med Paranå, 580 eng. mil fra sistnevntes utspring.
Lenger syd mottar Rio Paranå elven Tieté, og ytterligere
270 km lenger syd mottar den sin tredje store biflod fra
øst, Rio Paranapanema, 780 km lang, som danner grensen
mellem staten Säo Paulo og den sydligere stat Paranå.
Rio Paranå, som nu har nådd en sver vannfering, blir ved
Iha Grande 4 a 5 km bred, men så smalner den gradvis av
mellem svære granittmasser, og ved Guayrå har vi de 7
fall, As Sete Quedas, hvor bredden er 55 meter og fallhøiden
19 meter. Larmen fra fossehe heres 35 km bort. Neden
for de syv fall blir floden igjen bredere, og ved Iguassä,
hvor Paranä danner grensen mellem Argentina og Brasil,
( o
p 2
X_å t ’I_X
. $?x% pÅ*r
; N
QXX 6 /” SP.OPG N ” / | + 9
S SAS Y p S
a z | - 1&v
> Å RAX (Jg ; Y—?
T E) S . % Q/ Å,
< 1 pt DEa (/Q* /S
N z »*o Op’6A Å o? 810 P G Qbo
<’ U& ng-é R M.) ’Q.Qa& x; /k .L ;
e vb;;v» f 2 | v é 453 / ?
05 2 ; RIo RIO TWi f F S
SN Å O PRED A E SIVR
x«*x | wURAoosooVW ».Q.*O . / N |
æ]& ; —slebS? 1’”8& o N
nD .(O gxo > O
?)S 83,* / ; b
jx Q—OQ) 2 | o*’*wa é p |; ;
C S qp*d& x**& S b
å (”P A A KTE å |
Ö o £oR v_r : tÅ g&
x = .’; _ Å :;go . .)Z(Så. 405
T b ” ef å AN
- D Q_QLP&P—M (,ÖÖQP $ N
/ 50
V , ,/ 5
| | a
m
|K N N
N 2 |
:,, /. Ø L . mx« f V
/ |; < »
/ ; £P$ o Q?*Q— ]l G;QP’S o
? 2 v d N OVO 0 Y
& aS A æ O;%gq?* 509
å ! | EVa S
"bb’ , N Å+F» a
a cb?* d oR o
A? Pxoå.gl c. % /;*qu
Ob ’g—r k ’pFo” 0”1 ;
< a 2 <
Fig. 1.
470 TEKNISK UKEBLAD Nr. 41 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
