Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 41. 26. november 1931 - Kurset i gassvern for ingeniører - Hvad er produktiv virksomhet? av Bakke-Fagerberg - Personalia - Dødsfall: Karl Hunvik - Foreningsefterretninger - N. I. F. Hardanger avdeling, av A. D.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KI. 12 møtte en rekke innbudte autoriteter og andre
interesserte for å overvære avslutningen av kurset.
Kaptein Hansen gav en oversikt over hvad der er gjort
i andre land for gass- og luftvernet, og det gjorde et
sterkt inntrykk på forsamlingen å høre hvor meget der
ér ofret av arbeide og penger. Han uttalte til slutt håpet
om at også vi her hjemme snart må få bragt vårt gass
vern i full orden. )
Ingeniør Aage W. Owe gav i et foredrag en orientering
over gasstfaren i industrien, hvorav man fikk et levende
inntrykk av hvor mangesidig og betydningsfullt proble
met i virkeligheten er. Han uttalte at gasskrigen i hvert
fall i én henseende har skapt noget verdifullt, idet den
tvang de militære til å sørge for tilveiebringelsen av
stadig forbedrede beskyttelsesmidler, og disse er nu i
høi grad kommet industrien tilgode. Han takket til slutt
militærvesenet for at det hadde stillet sin sakkunnskap
til disposision for dette kursus.
Formannen i Norges forsvarsforenings Osloavdeling,
godseier Westye Egeberg, rettet en takk til kaptein Sæbø,
der som sekretær hadde utført det meste arbeide med
igangsetningen av kurset, ennvidere til formannen i
Kjemi-ingeniorenes gruppe av N. I. F. Oslo avdeling,
ingeniør Aage W. Owe, kursets leder, og til Herens
gasskonsulent, kaptein Harald Hansen, kursets hoved
lerer. Han meddelte til slutt at Norges forsvarsforening
aktet å fortsette sitt arbeide for gass-saken ved lignende
kurser i de forskjellige industricentrer.
Kommanderende general Laake, som var siste taler,
fremholdt at det var et utmerket tiltak av Forsvarsför
eningen og Ingeniørforeningen å sette i gang kurser som
dette. For ikke mange år siden bestod opgaven for vårt
forsvar i å beskytte vårt land mot angrep over grensen
og mot vår kyst: Nu er forsvaret mot luftangrep kommet
til. Den aktive del av dette forsvar greier militærvesenet
alene. Men til den passive del kreves der assistanse fra
civile. Det var derfor av den storste betydning at interes
sen for gassproblemet blev vakt, og han håpet at sam
arbeidet mellem teknisk og militær sakkunnskap vilde
fere til det beste resultat på dette for vårt forsvar så
viktige område.
Det første norske kursus i gassvern for ingeniører var
dermed avsluttet. . Under selve kurset er der kommet
flere henvendelser om å få delta, hvilket må taes som
et tegn på at interessen for gassproblemet er voksende
blandt ingeniørene. Kurset har hatt 23 deltagere, derav
1 læge, 1 politifullmektig, 3 fra Oslo brandvesen, og for
øvrig ingeniører i de forskielligste stillinger. På grunn
av de mange interesser som var representert, har kurset
ikke hatt som mål å meddele en masse detalikunnskaper
i spesialiteter, men å gi en orientering i gass-spørsmålet
i sin helhet, et almindelig grunnlag, som der kan bygges
videre på når arbeidet med spesialitetene blir tatt op
ved de forskjellige bedrifter og institusioner som har.
hatt deltagere på kurset.
HVAD ER PRODUKTIV VIRK
SOMHET
Herr ingeniør G.* E. Bonde. Kjære kollega.
I anmeldélsen av D. B.s bok: «Mentalitet og livs
skjebne» i «Teknisk ukeblad» nr. 39 i. år nevner De at
400 000 individer er i offentlig bred og belaster produk
sjonslivet. Det er i sannhet sørgelig. Hvor mange oi
ientlige tienestemenn blir der da her i landet? Til alle
dem som belaster produksjonslivet kommer jo alle som
tjener produksjonen, d. v. s. omtrent alle som har med
samiferdsel, post, telegraf, veier, jernbaner, fyr- og havne
vesen å gjøre, dertil alle som sørger for lys og drivkraft
m. m. — De som steller med offentlig sunndetsvesen og
lærere og professorer er naturligvis med blandt de nevnte
400 000, men der finnes jo også i disse kategorier folk
som er av største betydning for produksjonen. Selv om:
vi trekker fra alle de dovne og uduelige og de som har
stillinger som andre egenskaper enn faglige har skaffet
dem, blir der svært mange offentlige tienestemenn, som
produserer. — Men det er rart — en som fabrikerer
leketøi som holder en halv time, eller vrir litt på en
damekåpe for å få den mere moderne enn den er idag,
eller lager sko av slangeskinn med pappsåler, føler sig
ofte som en produksjonens yppersteprest og lar post
budet, som bringer bestillingene, føle at han er en snylter
på samfundet. — Det er i grunnen ikke rart om mange
søker trøst hos samfundsreformatorer. De finnes jo i
alle kulgrer, og kvaliteten er sveert jevn.
Ålesund, 24. novbr. 1931. Deres
Bakke-Fagerberg.
PERSONALIA
Ingeniør P
. A. Bech tyller 50 år den 2. desember.
Det vil ikke være riktig å la denne dag passere helt
ubemerket, for det er vel få av de i byen praktiserende
ingeniører som i ’de senere år har satt mere synlig merke
efter sig, enn ingeniør Bech.
Efter å veere uteksaminert fra T. T. L. i 1902 var han
ansatt et års tid i veivesenet. Videre arbeidet han 5 år
i bygningsfagene og ved gruber i Syd-Afrika, derpå 8
år i cementindustrien i U. S. A., 1% år ved cement
fabrikken Ce-No, og 5 år som administrerende direktør
ved Nordland Portland cementfabrikk.
I 1924 optok han samarbeide med Oslo mørtelverk, og
han begynte da straks på det arbeide, som har knyttet
hans navn så sterkt til bygningsindustrien. Man hadde
fått de forste jernbetongbygninger, og det gjaldt å finne
enkle, billige og pålitelige metoder for overflatebehand
ling med disse. Bechs arbeide med denne opgave resul
terte i den nu overalt velkjente Mineralit, som har vert
anvendt til forblending som kunststen (eksempelvis Kre
ditbankens store gesims), som pussmateriale og som ma
ling. I denne forbindelse må også nevnes hans nyeste
produkt på dette felt nemlig Eclipse-maling, som passer
til indre vegger og bl. a. gir en billig og vakker erstat
ning for tapeter etc.
Også hans arbeide for å skape ildsikre panelingsmate
rialer har ført til utmerkede resultater og det er vel
ikke mange, som idag ikke har stiftet bekjentskap med
hans utmerkede og meget anvendbare Kivron-plater.
DØDSFALL
Ingeniør ved Norges statsbaner, Karl Hunvik, er i disse
dager avgått ved døden, 62 år gammel.
Ingeniør Hunvik: var uteksaminert ved Bergens tek
niske skole og fikk sin videre utdannelse i Charlotten
burg i Tyskland, hvor han også senere arbeidet i flere
år, bl. a. hos det kjente firma Gleim & Eyde i Hamburg.
I slutningen av krigen kom Hunvik tilbake til Norge og
fikk beskjeftigelse ved Norges statsbaner, hvor han siden
har arbeidet.
FORENINGSEFTERRETNINGER
N. I. F.s medlemmer med damer er innbudt til å bese
Norsk teknisk museum, Vikingeskibhallen, Bygdøy, søn
dag 29. november kl. 12—14.
N. I. F. HARDANGER AVDELING holdt møte den 21.
november. Tlil møtet hadde foreningen innbudt en rekke
interesserte som i et antall av ca. 150 var fremmøtt til
aftenens foredrag.
Ingeniør B. H. Hagemann, Oslo, holdt foredrag om
landmåling og skildret herunder på en fengslende måte
de vanskeligheter som opmålingsingeniører ofte var ut
satt for under arbeide i høifiellet. Foredragsholderen
omtalte den store nytte man har av fotografier ved pro
jektering av forskjellige anlegg og fremviste en rekke
glimrende lysbilleder. av fotografier han hadde optatt i
Tyssefaldenes og Saudafaldenes høifiellsdistrikter. Det
underholdende foredrag blev lønnet med sterkt bitall.
’ Etfter foredraget var det selskapelig samvær med dans
for foreningens medlemmer med damer. A.D.
REDAKSJONEN avsluttet 25. november.
472 TEKNISK UKEBLAD Nr.41 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
