Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 7. desember 1931 - Naturlig selvhjulpenhet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
AEE DEN POL
YTEKNISKE FORENING —
78. ÅRGANG REDAKTØR: Ingeniør ØYVIN LANGE, M.N.I.F
.og P
.F, 7: DESEMBER 1931
INNHOLD
Naturlig selvhjulpenhet. — Forsøk med mørtels heftfasthet ved støpning på herdnet mørtel. — A/S Orkla metalls nye svovelverk ved Thamshavn. —
Bro over Frierfjorden ved Brevik. — A/S Ofotens malmfelter. — Omkring det tekniske studium. — A/S SIKO, kjem. tekn. fabrikk, Oslo. —
A. S. Ostenfeld. — Teknisk ukerevy. — Teknisk undervisningsvesen, — Litteratur. — Foreningsefterretninger.
HÄÄn nln nuÄnÄ unÄNu uNNNuuN uÄÄ ÄÄAuÄmMuiNNNNIÄÄÄ uÄoÄ uÄÄ u uuÄ
NATURLIG SELVHJULPENHET
’Der er vel i realiteten ingen av dem som efter
fattig leilighet beskjeftiger sig med nasjonaløko
nomiske kriseproblemer som ikke er klar over, at
hvis der overhodet finnes nogen vei ut av vanske
lighetene, så fører den i det lange løp til et stadig
fullkomnere internasjonalt samvirke, til nedriv
ning av murene landene imellem. Vi sikter ikke
her til de — la oss kalle dem åndelige mure, be
tinget av ethvert folks nasjonale egenart, den vi
av hjertet onsker bevart. Men veltil de gkono
miske mure, tollmurene og til de administrative
murbyggere, som per fas et nefas forkynder det
nasjonale evangelium, også på produksjonslivets
område. Veien går over en stadig fullkomnere
distribusjon, en opgave som ikke kan løses uten
ingenierens og de tekniske stabers initiativ og
medvirkning.
som den store almenhet lite eller intet vet om. Men
man vilde på den annen side bli klar over at der
også er en hel rekke områder hvor norsk produktiv
virksomhet ikke faller, og aldri vil kunne falle
naturlig. På norske silketøier eller biler vil man
ikke kunne basere sig, men vel på norske strømper
og sko. De for oss ikke naturlige produksjonsgrener
må vi da før eller siden la falle, for så til gjengjeld
å sette all kraft inn på de virksomheter som faller
oss naturlige. Her må vi dog atter gjore den reser
vasjon, at en hei grad av teknisk og administrativ
dyktighet i nogen grad formår å flytte grensene
for et folks naturlige og lønnsomme arbeidsområde.
Man har således.i en .offentlig publikasjon i Spania
— en av våre betydeligste konkurrenter på fiske
hermetikkområdet — sett den norske sardinindu
stri bergmme som ,,det mest strålende eksempel
verden hadde sett på hvad fremragende teknisk,
forretningsmessig og administrativ dyktighet har
kunnet utrette. Her har nordmennene nemlig bygget
op en verdensindustri, tiltross for at såvel blikket
som oljen og tomatene må innføres”.
Det kan da synes noget selvmotsigende samtidig
å anbefale støtte av den nasjonale, produktive
virksomhet. Man må imidlertid være klar over at
her som i nær sagt alle andre spørsmål, kan en
akutt situasjon gjøre en fravikelse fra den lange
linje nødvendig. Når alle land på kloden, og der
iblandt først og fremst de største og rikeste, bygger
murene så heie som mulig, så må et lite land som
Norge i selvforsvar, og for en tid, følge med. Vi
vil derfor støtte det oprop om å bruke norske varer,
som vårt lands høieste myndigheter med stats
ministeren i spissen, for kort tid siden lot utgå.
Men vi pointerer uttrykkelig at det er naturlig
selvhjulpenhet som hermed må tilsiktes, ikke en
kunstig og chauvinistisk betont sådan. Derfor
burde det nevnte oprop efter vår opfatning vært
utarbeidet i samarbeide med en ingeniør og en
industrimann, som i få ord og i det samme oprop
hadde orientert det forbrukende publikum om på
hvilke områder den norske industri var kvalitativt
og økonomisk konkurransedyktig. Man vilde da
opdage at norsk industri er konkurransedyktig,
både i pris og kvalitet, på en hel rekke områder
Altså: Enhver naturlig norsk virksomhet bør
opmuntres av Staten, kommunene og de private,
men utenfor dette område opnår man i det lange løp
intet positivt ved kunstgrep. Og man skal ikke være
redd for den utenlandske produksjon på de felter
hvor denne naturlig må ligge over i konkurransen.
Men et tiltak som det som om ett å to år vil
gjøre Oslo uavhengig av utenlandsk ferskfisk, til
fordel for fisken fra Trøndelag, Nord-Norge og
Møre, det hilser vi med ublandet glede. Ti hvis der
er et område som faller oss nordmenn naturlig,
så er det fiskerienes. Nu har dyktige og klarsynte
forretningsfolk, i forbindelse med Norges Stats
baner, bidradd til å legge en ny liten provins til
landet. Og det fortjener takk og anerkjennelse,
også i ingeniørenes blad. Ti hvem står vel, som
stand betraktet, Statsbanene nærmere enn nettop
de norske ingeniører.
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
