Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 44. 7. desember 1931 - A. S. Ostenfeld - Teknisk ukerevy - Teknisk undervisningsvesen - Litteratur - Rahmentafeln, av R. Flack-Tønnessen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
A. S. OSTENFELD
13. OKTOBER 1866 - 23. SEPTEMBER 1931
Den Polytekniske Læreanstalt i København led et stort
tap ved professor Ostenfelds død i høst, men tapet føles
også langt videre, idet Ostenfeld var en åv de betyde
ligste videnskapsmenn vi nu hadde i norden på teknik
kens område. Nordmenn har vel som regel søkt videre
sydover når de søkte teknisk utdannelse utenlands, men
adskillige norske ingeniører har også lært å skatte pro
fessor Ostenfeld som lærer. Han har også ydet vårt
land tienester som medlem av bedømmelseskomiteer ved
trokonkurranser og ved konkurranse om professorater
ved Norges tekniske høiskole, og blev for nogen år siden
utnevnt til kommandør av St. Olafs ordenen. ;
Ostenfeld blev utdannet som bygningsingeniør i Køben
havn, og efter nogen års praktisk ingeniørarbeide blev
han utnevnt til dosent og i 1900 til professor i teknisk
mekanikk ved den Polytekniske læreanstalt der. Profes
soratets titel blev forøvrig nogen år senere endret til
bygningsstatikk og jernkonstruksioner, og det er som
statiker Ostenfeld er best kjent utad, dels ved sine lære
bøker og dels ved sitt videnskapelige arbeide. Særlig
turde hans undersøkelser over knekning ved ekscentrisk
belastede søiler ha satt ham et varig minnesmerke.
TEKNISK UKEREVY
OSLO
Jernbanegodstrafikken i Norge i oktober viser liten
økning i forhold til september måned i år, nemlig 39 850
vogner mot 36 250. A | S ;
Fisketransporten fra Aandalsnes viser derimot bety
delig nedgang fra ifjor. I år transportertes bare 108 tonn
fisk mot 177 i oktober itjor. Dette samme forhold gjør
sig også gjeldende for Trondheims vedkommende, hvor
fra den samlede transport av sild og fisk utgjorde 1138
tonn mot 1863 ifior-
Økningen i jernbanens trafikk skyldes vesentlig trelast,
papir, tremasse og cellulose. K.
VESTFOLD
Jernbanen mellem Drammen og Larvik, den såkalte
Jarlsbergbane, blev åpnet for 50 år siden — den 7. de
sember 1881; også sidelinjen til Horten åpnedes samtidig.
Ved denne for Vestfold så betydningsfulle bane kon fyl
kets byer — Tønsberg, Holmestrand, Horten, Sandefiord
og Larvik i jernveisforbindelse med hovedstaden.
Ukedagen efter, den 14. desember, åpnet Det forenede
dampskibsselskab en rute fra Larvik til Fredrikshavn 3
ganger ukentlig; ved denne forbindelse forkortedes reise
tiden til Hamburg betydelig. I november 1882 var banen
fort videre til Skien og Porsgrunn og i oktober 1895
åpnedes sidelinjen Eidanger—Brevik.
TRONDHEIM
Gråkallbanen skal forlenges. Den elektriske forstads
bane, Gråkallbanen ved Trondheim, som bærer sitt navn
med urette, idet den fører sine passasjerer alt annet enn
til Gråkallen, idet den ender midt i en sløife langt syd
for Gråkallen, ikke engang halvveis mellem byen og
Gråkallen, har lenge arbeidet med planer om forlengelse
åav banen. I møte 2. desember besluttet banens represen
tantskap å innby til tegning av et nytt aksjeselskap med
formål å forlenge banen 1,7 km til Lian. Man når da op:
i hytteterrenget syd for Gråkallen og banen får straks
litt mere hensikt enn den nu har. Aksiekapitalen er satt
til minimum 70 000 kr. maksimum 160 000 kr. Man anslår
at banen minst vil befordre 160 000 passasierer pr. år til
endepunktet, ’ T. R.
Trondheim sporveiers trafikkopgave for november
måned viser fortsatt nedgang i trafikken, idet der i
november i år var en inntekt på 37 000 kr. mot 96 000 kr.
ifjor. : | T. R.
HORDALAND
Norges Fiskerlags styre har besluttet å tilråde depar
tementet at der blir nedsatt en komité til utredning av
spørsmålet om bedre kontroll med fiskefartøiers sjø-
dyktighet. K.
Sildoljefabrikken
i Blomvaag skal utvide driften.
N.
NORDLAND
Malmtratikken på Ofotbanen begynner å ta sig op. I
hele 1931 har der bare gått 4 tog hver vei, men i det
siste er trafikken oket til 8 tog hver vei. Dermed nær
mer man sig igjen til det normale.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
Departementet har nedsatt en komité som skal utar
beide forslag om ordningen av den lavere bergtekniske
utdannelse. : å
Komiteen har fått folgende sammensetning: Direktor
E. A. Dalset, Kongsberg (formann), direktør H. O. Chri
stiansen, Trondheim, overingeniør L. D. Jenssen, Orkla,
grubeingenior E. Troften, Sulitielma, overstiger T. Bjorn
aas, Orkla, stiger H. Olsrud, Kongsberg.
LITTERATUR
BOKANMELDELSER
Hr. redaktør!
I ingeniør J. E. Orvins anmeldelse av Fukuhei i Taka
bevas Rahmentafeln er ikke nevnt et for disse tabeller
meget uheldig «aber».
De i bokens annen del angitte tabeller er nemlig ut
regnet under forutsetning av at forholdet mellem de
enkelte stengers lengder og treghetsmomenter (I/I) er
konstant. En forutsetning som i de aller ferreste tilfelle
vil holde stikk. I et jernbetong- eller stålskjelettbygg
vil i alle fall søilenes dimensjoner avta opover, om
kanskje undtagelsesvis de horisontale rammedeler ved
samme belastning i alle etasier og ensartet søileavstand
kan få samme tverrsnitt.
Direkte av de angitte tabeller å ta ut verdier som
bestemmer størrelsen av de søkte momenter lar sig
derfor ikke gijøre. : S
Og på den annen side: Selv om Takabeya formår ved
en hensiktsmessig opstilling av ligningene å finne de
mange ukjente momenter ved et forholdsvis begrenset
regnearbeide, så er det resterende allikevel nok til å
skremme de fleste praktiserende ingeniører langt unda.
(De i tabellene opsatte skjemaer kan i de angitte tilfelle
spare en for den siste rest av tankearbeide, men der
blir adskillig regnearbeide igien.)
Men itabellene har allikevel sin store betydning, og da
spesielt ved mere teoretiske betraktninger. Man kan få
svar på spørsmålet: Hvilken nøiaktighet gir den eller
den tilnærmede metode, hvis regnearbeide er begrenset
til å stå i et rimelig forhold til den nøiaktighet man
ønsker å opnå? |
Og her er vel det viktigste eksempel:/ Hvilken av de
mange tilh!ærmede metoder for beregning av høie byg
ninger under vindbelastning gir under gitte forutsetnin
øer de beste tilnærmelser?
Ved slike teoretiske overlegninger er det av under
ordnet betydning om man i de sammenlignende bereg
ninger mellem vedkommende forenklede metoder anven
der l/I
= konstant. .
For de vertikale belastningers vedkommende, vil jo
en beregning av stokkverksrammen under forutsetning
av uforskyvelige knutepunkter gi en enkel og tilstrek
kelig nøiaktig beregning — en beregning som til en viss
7. desember 19351 TEKNISK UKEBLAD
?
497
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
