Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 46. 14. desember 1931 - Spesielle problemer vedrørende oljemaskiners arbeidsprosesser, av Ivar Stokke (forts.) - Dødsfall: Chr. Nørbech - Personalia - Teknisk undervisningsvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
som helst direkte på observasjonsbordet under maskin
prøvene, skulde de bli av stor praktisk nytte ved maskin
analyser, hvilket jeg selv har hatt anledning til å konstatere.
Man vil også se at de verdier jeg har angitt på & i tabell I
(denne tabell offentliggjort i ,,T. U.**nr. 32, 1930 for 7. aug.,
altså før Neumanns publikasjon var offentliggjort) stemmer
bra med de verdier Neumann har funnet.
Jeg mener dessuten at prof. Neumann har anvendt
noget for liten og vel hurtigløpende maskin til sine forsøk,
og at denne helst burde vært utstyrt med en god veivkasse
spyling, for å få mer ,,håndgripelige” verdier på restgass
mengden (Gr, se størrelsesorden i tabell IV). Der må imid
lertid heller ikke anvendes for stor maskin, da man herved
"kan få vanskeligheter med gassavtapningen (homogenitet
m. v.). Forøvrig stemmer min foran gjennemførte disku
sjon angående de muligheter som er tilstede for å kunne
bestemme de ukjente storrelser i mine’ ligninger, utmerket
med prof. Neumanns iakttagelser.
: Jeg har tidlegere fremholdt at forsåvidt der optrer større
:mengder CO i cylinderladningen, må der foretaes en viss
,reduksjon” av de funne verdier. CO-mengdene er imid
lertid så små ved de her gjennemregnede forsgk at dette
ikke er nødvendig undtatt for maksimalydelsen (forsøk
nr. 5). Hvorvidt denne reduksjon imidlertid er berettiget
eller ikke, kan jeg av plasshensyn ikke komme nærmere
inn på her, men dette må utstå til senere.
Jeg kunde nu fortsette med å utregne cylinderens luft
fyllingsgrad (P -. A- P), lufttapet gjennem avløpskanalene
((1 —&) - Gp) samt temperaturen i cylinderladningen ved
kompresjonens begynnelse m. v., men også dette må bero
til senere. Heller ikke kan jeg her gå nermere inn på pro
fessor K. Neumanns vektige og utmerkete arbeide, som jeg
opfordrer interesserte å studere nærmere i de foran opgitte
kildeskrifter.
DØDSFALL
Fhv. vannyerksjef i Oslo, Chr. Nørbech, er død i en
alder av 73 år.
Nørbech, som var maskiningeniør fra Kristiania tek
niske skole, blev i 1898 ansatt som avdelingsingeniør og
fra 1906 som- overingeniør og leder av Oslo vann- og
kloakkvesen, hvis sterke utvikling gjennem årene han
ledet med fortrinlig dyktighet. En tid var han formann
i Norske kommunale ingeniørers forening.
PERSONALIA
Støperikonsulenten, ingeniør Sixten Nilson, forlater
Norge. .
I disse dager er et 7 års arbeide avsluttet, hvis resul
tat de, hvis virke ligger i den mekaniske verkstedsindu
stri, ikke kan ha undgått å legge merke til.
For dem som har arbeidet mere i kontakt med frem
stillingen av støpegods enten det nu er av iern, stål eller
metall og kjenner hvor «skoen trykker» er resultatene
så iøinefallende, at vi vel sikkert alle er enige om dypt
å bleklage at vår høit skattede konsulent nu for alvor
kommer til å henlegge sin virksomhet til et annet land.
Det var allerede i 1921 at ingeniør Nilson for første
gang optrådte i Norge, idet han begynte å holde fore
drag om emner der angikk fremstilling av jernstøpegods.
I 1924 blev han for alvor knyttet til støperiindustrien,
idet han blev engasjert som konsulent av den nystiftede
Støperiteknisk forening, avdeling av De mekaniske verk
steders landsforening. R |
Der er vel neppe nogen her i landet som nogen gang
har vert i tvil om at det var et meget heldig valg nevnte
forening dengang traff, da dens formann, direktør Stub,
fik sikret sig en så allsidig erfaren og velutdannet fag
mann som ingenier Nilson til å stille sig + spissen for
det oplysningsarbeide som vår adskillig forsømte støperi
industri ganske utvilsomt trengte.
Man skulde ved en overfladisk betraktning kanskie tro
at det ikke var så vanskelig å finne en dertil skikket fag
mann. Men man må her huske på at der hertil forlangtes
for det første en så stor praktisk erfaring, at vedkom
mende måtte være minst like godt inne i den håndverks
messige fremstilling som våre dyktigste formerhåndver
kere, dertil en allsidig teoretisk utdannelse. Dertil måtte
vedkommende i særlig grad ha evnen til å lære fra sig —
og sist men ikke minst være en vindende og forståelses
full personlighet.
Ingeniør Sixton Nilson var i besiddelse av alle disse
egenskaper. Derfor lykkedes det også for ham å vinne
tillit såvel hos industriens ledende menn som hos arbei
derne. | |
Av hans arbeider i de forløpne år skal særlig nevnes
hans foredrag ved Norges tekniske høiskole, hans kurser
ved Statens teknologiske institutt for støperimestre i
formsand og jernblandinger, hans foredrag i Den norske
ingeniørforening, Støperiteknisk forening, Støperimester
nes forening og formerforbundet samt hans praktiske
arbeider i landets støperier.
I den forløpne uke har han da også selv fått forståelsen
av hvilken pris man har satt på ham, idet såvel Støperi
teknisk forening, De mekaniske verksteders landsfor
enings støperiavdeling og Norsk. støperimesterforbund
ved festlige sammenkomster ved sine formenn, direktør
Stub, ingenior Ring Amundsen og støperimester Taalesen
har gitt uttrykk for foreningenes takknemlighet og be
undring for konsulentens arbeide. Han var gienstand
for stor hyldest og blev overrakt diverse erkjentlighets
gaver til minne om sitt virke. ” | :
Det er med beklagelse at vi ser at det herefter kun
blir vårt naboland som kommer til å nyde godt av hans
arbeide. Vi onsker ham lykke til og håper at vi ialfall
får anledning til å se ham her senere i våre foreninger,
når han allikevel skal avlegge vårt land et besøk, det
være sig som gijest eller som foredragsholder.
J. Sissener.
I anledning av kirkejubileet 15. desember har direktør.
V. B. Lange skienket Ålen kirke en vakker 16 armet
lysekrone. . | |
Samtidig innlegges elektrisk lys i kirken efter ingeniør
Gunnar Paulsens plan.
TEKNISK UNDERVISNINGSVESEN
N. T: H.
Dosenturet i mekanikk.
Dosenturet i mekanikk ved N. T. H. har stått ledig i
ca. 132 år. Det blev forrige skoleår betjent av ingenior
Einar Aarskog og har i inneværende semester vært be
tient av professor dr. Fredrik Vogt som samtidig er
professor i faget. Stillingen kan imidlertid snart ventes
besatt idet professorrådet har sluttet sig til bedømmelses
komitéens enstemmige innstilling om at ingenier Rolf
Gran Olsson bør utnevnes i dosenturet.
Ingeniør Gran Olsson er født 1903 i Vinger, Hedmark
fylke. Han tok artium i Oslo 1921 og studerte fra høsten
samme år ved den tekniske høiskole i Berlin—Charlot
tenburg. Her tok han eksamen i 1926 som bygnings
ingeniør. å
Senere har ingeniør Gran Olsson hatt en utstrakt og
mangesidig ingeniørpraksis i Tyskland. Han har bl. a.
vært ansatt ved Gesellschait fir Verkehrstechnik i Hei
delberg hvor han i 1 år arbeidet under ledelse åv den
i sin tid meget omtalte Zeppelin-vognkonstrukter, direk
ter Kriickenberg. I 1928 var han i brobygningsfirmaet
Hein, Lehmann & Co., Berlin, og derefter et års tid i
jernbetongfirmaet Butzer, Dortmund. Forrige skoleår
var han assistent i meanikk ved den tekniske høiskole
i Charlottenburg. I hest har han igjen vert hos direktor
Kriickenberg.
Medlemmer av bedømmelseskomitéen var professorene
Brandtzæg, Schieldrop og Fr. Vogt med sistnevnte som
formann. Der var 3 ansøkere. E. E.
516 TEKNISK UKEBLAD Nr. 46 - 1931
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
